10 alternativer til konsekvenser

Vi tenker gjerne at barna må erfare konsekvensen av de dårlige valgene de gjør. Det vil lære dem en lekse.
 
Det gir mening, ikke sant? 
 
Nei, det gjør ikke det. 
 
Naturlige konsekvenser vil gi viktig læring. Vi må alle lære at hvis vi glemmer å ta med lunsjen vår så blir vi sultne. 

Konsekvenser betyr i praksis ofte straff

Når voksne bruker konsekvenser, så er det imidlertid sjelden de naturlige resultatene av barnets handlinger (jeg glemte lunsjen min i dag, så jeg var sulten). Det er faktisk her de fleste kommer kjørende med lunsjen eller gymtøyet….. 
 
Og hva lærer barnet da? Jo, jeg trenger ikke huske gymbagen, for mamma kommer kjørende med den likevel. Mamma eller pappa ordner opp.
 
I stedet så er konsekvenser gjerne truslene barna hører fra en irritert forelder: «Hvis du fortsetter å snakke så stygt, så vil det få konsekvenser!!»
 
Med andre ord, konsekvenser betyr straff. Uansett om du truer med timeout, miste et privilegium (telefonen), så er det straff. Det vil si å påføre en annen person fysisk eller psykisk smerte ved å få dem til å gjøre ting på din måte. 
 
Dessverre så viser forskning at straff fører til at barna oppfører seg verre og blir mindre moralske.
 
Høres det rart ut? 
Barnet må selv velge å oppføre seg bra 
Årsaken er at når barnet handler for å tilfredsstille en voksen, eller av frykt for straff, så VELGER ikke barnet selv å "oppføre seg bra". Det gjør at barnet ikke utvikler selvdisiplin. Og siden han oppfører seg bra bare for å unngå straff så utvikler han ikke en moralsk holdning. 
  
Straff fører til er en maktkamp mellom voksen og barn. Barn som blir straffet går gjerne i forsvar og skylder på alle andre enn seg selv. Inni seg føre de seg som dårlige mennesker (de utvikler dårligere selvbilde), noe som gjør det vil være enda vanskeligere å være hyggelig og grei. 
 
Det er bare en person vi kan endre, og det er oss selv. Derfor kan vi aldri tvinge et barn til å oppføre seg som vi ønsker, vi kan bare legge til rette slik at de ønsker og klarer det. 

Hva gjør du for å få barnet til å lære?

 
Det er vi selvsagt helt enige om. 
Spørsmålet er ikke for eller imot konsekvenser i betydning straff, men hva du skal gjøre for å få barnet til å samarbeide. 
 
Jeg har samlet 10 tips til hva du kan prøve neste gang barnet nekter å gjøre som du sier og du har lyst å slenge ut en konsekvens. 
1. La barnet ditt løse problemet selv
Du har ikke på deg pysjen enda, og jeg vil være sikker på at vi har tid til å lese på senga. Hva kan vi gjøre? 
det er fascinerende hvordan barn tar ansvar når vi tilbyr dem å å samarbeide. De elsker å løse problemer. Noen ganger så trenger de rett og slett bare å bli respektert. 
2. Finn en løsning sammen
Om barnet ikke tilbyr en løsning som vil fungere, for eksempel å droppe å vaske seg eller pusse tenner, så forklar hvorfor ikke dette er en god løsning for deg (du vil lukte, du vil få hull i tennene osv).
 
Deretter hjelper du henne med å finne en ny løsning. Hva kan vi ellers gjøre slik at du både har tid til å vaske deg og vi har tid til å lese?
 
Tror barnet ditt på at du virkelig ønsker at dere skal finne en løsning sammen, så er det mye større sannsynlighet for at hun vil finne en løsning som fungerer for dere begge. 
3. Inviter til samarbeid
Ingen mennesker liker å bli fortalt hva vi skal gjøre, dette gjelder både voksne og barn. Sjelden tenker vi på hvordan vi hadde følt det om noen hadde snakket slik til oss som vi ofte snakker til barna.
 
Sier du: «Gå og stell deg nå», så vil det gjerne føles som en ordre og barnet vil gjøre motstand, enten direkte (ved å trosse) eller indirekte (ignorere deg). 
 
Om vi ikke gir en ordre så stiller vi kanskje et spørsmål: «Kan du gå å stelle deg nå?». Barnet vil antakelig reflektere litt over dette, for så å si nei. Og det er jo et ærlig og realt svar. Derfor, om ikke et nei er greit, så ikke still et ja eller nei spørsmål. 
 
I stedet så kan du gi barnet to valg (ikke flere, det skaper kaos): « vil du stelle deg nå eller etter du har spist kveldsmat?». Denne strategien vil gjerne fungere fordi du viser barnet respekt ved å gi han kontrollen ved å kunne velge, på samme tid som at du tar det foreldreansvaret du må ta. Det er ikke et valg å ikke stelle seg. 
4. Spole tilbake
"Jeg ble irritert da du ignorerte meg. Jeg er lei for at jeg ble så irritert og sint. Det er ikke slik vi oppfører oss overfor mennesker vi er glade i. Kan vi prøve igjen?"
 
Det å beklage og spole tilbake  er en fantastisk måte å avbryte en situasjon når du vet at du gjør noe som ikke fungerer. Stopp opp, finn tilbake til den gode relasjonen. Se henne inn i øynene, hold rundt henne. Relasjonen er grunnlaget for alt. Det er ikke nok alene, men uten, så vil ingenting fungere. 
5. Ta hensyn til at overganger er krevende
Før en overgang (fra skjermtid til kveldsstell osv), så gi god tid til forberedelse og bruk noen minutter til å få kontakt med barnet. 
 
Hva er det som vanligvis trigger barnet ditt og hvordan kan du forebygge, i stedet for å respondere når det er for sent? 
 
Hvis det er spesifikke situasjoner der barnet ditt vanligvis gjør motstand, legg inn ekstra tid slik at du er avslappet.
 
Krevende morgensituasjoner for eksempel. Vet du at barnet ditt trenger lang tid på å stå opp av sengen, så legg inn god tid til vekking (jeg trenger å legge inn én time til dette). Ved å legge inn buffer-tid, så er det lettere for deg å være rolig om barnet slår seg vrang. Og når du er rolig, ja da vil barnet fortere roe seg. Det vil si, at dere kommer dere fortere ut døra.
 
Ved å unngå maktkamper, så vil du få barn som ønsker å samarbeide.
6. Når barnet trasser, fokuser på relasjonen og ikke disiplinen
En god relasjon er grunnlaget for alt. Støtte og veiledning fungerer ikke uten en god relasjon. Barnet eller ungdommen vil stoppe å bry seg om å være hyggelig mot seg.
 
Et barn som er veldig uhøflig er enten veldig opprørt eller uttrykker behovet for en bedre relasjon. I begge tilfeller så vil konsekvenser bare gjøre det verre. 
 
Tenk deg ungdommen som banner og sier de styggeste ordene du kan tenke deg. Blir du sint og straffer så vil det gjøre at han ikke bare banner mer, men han vil også oppføre seg verre fordi han ikke har det bra. Han vil søke ut fordi han ikke føler seg sett og forstått av foreldrene.
 
Jeg sier selvfølgelig ikke at du skal akseptere en slik ordbruk og oppførsel fra tenåringen, men at du i stedet for å bli sint, ser det som et rødt flagg for å reparere relasjonen mellom dere. 
7. Sett realistiske forventninger

En et-åring vil ikke lære å ikke dra i ledninger og duker på bordet ved at du gir konsekvenser. Et-åringen trenger et hus som er trygt for babyer.

På samme måte må vi sette realistiske forventninger ut ifra barn og unges utviklingsnivå, og ikke hva vi mener at de burde kunne i forhold til sin faktiske alder. Barn med ADHD ligger 3-5 år etter jevnaldrende. Det er derfor viktig å ikke ha for store forventninger. Dette vil bare føre til at barnet går i forsvar. 

Ta 12-åringen som ikke klarer å gjøre lekser alene, og det er stadig bråk om leksene. Det vil ikke hjelper han å ikke få lov til å spille Fortnite senere. Han trenger tilrettelegging slik at han klarer å gjøre det som er forventet av han. 
8. Gå til roten av problemet

Når barn trasser og går i forsvar, så er det gjerne fordi de trenger hjelp til å håndtere følelsene sine. Dette skjer når du ser at barnet eller ungdommen ikke har det bra og du blir lei deg og oppgitt. Når du føler at uansett hva du prøver så funker det bare ikke.

Det er nettopp da barnet viser deg at det er noen store følelser i sving som hun har behov for å uttrykke, men som hun ikke klarer å håndtere selv og trenger din hjelp til. Hun er kanskje sint, redd eller lei seg. Kanskje har hun bare behov for å gråte. Husk at personer med ADHD og autisme sin hovedutfordring er å håndtere sine tanker, handlinger og følelser.  

Derfor, om du setter en grense og barnet trasser, glem straff og konsekvenser. Det er et rødt flagg om at hun trenger din hjelp.
 
Opprett kontakten, ha tydelige grenser med vis forståelse og omsorg, og lytt til henne. Når barnet har fått muligheten til å vise deg alle følelsene som hun har prøvd å skyve bort, så vil du merke at lufta etterhvert går ut av ballongen, stresset og uroen slipper taket og hun vil være mer samarbeidsvillig. 
9. Engasjer tenkehjernen

Når vi mennesker er opprørte og irriterte, så vil den primitive delen av hjernen, som ønsker å beskytte oss for farer, ta over kontrollen. Vi slutter å tenke klart og handler ut ifra en naturlig forsvarsmekanisme som er «fight, flight eller freeze». 

Derfor, hver gang følelsene tar over, så start med å roe ned dine egne følelser for å skape trygghet. Pust dypt, og minn deg selv på at det ikke er en farlig situasjon. Deretter så får du tilbake den varme kontakten med barnet ditt slik at hun roer seg ned og føler seg trygg igjen. Det gjør at hun kommer ut av sitt forsvar og klarer å tenke igjen. Deretter, når dere begge er rolige, så inviterer du henne til å snakke om det. 
 
Tilbake til eksempelet med ungdommen som sier de styggeste ordene til lillesøster eller deg. Følelsene tok kanskje av med deg og du reagerte spontant ut i fra irritasjonen din. Først så roer du deg selv ned, deretter roer du henne ned eller la henne få tid til å roe seg ned selv, om hun klarer det.
 
Når dere begge er rolige, så kan du snakke med henne om ordene hun bruker når hun blir sint. Husk å beklag at du ble sint selv. Legg vekt på at det er greit og naturlig å være sint innimellom, men det er ikke greit å ha en slik ordbruk selvom hun er sint. Reflekter i fellesskap over hva hun kan si eller gjøre i stedet. 
 
Dette gjør at barna utvikler en emosjonell intelligens og hun vil lære betraktelig mer enn at du sint sier at slike ord IKKE er akseptabelt! (Det vet de godt fra før...) 
10. Bruk naturlige konsekvenser
Så sant det ikke er farlige situasjoner, så er livet en god læremester.
 
Det betyr selvfølgelig ikke at du lar barnet risikere en hjernerystelse fordi han skal lære å bruke sykkelhjelm. Det betyr at du er sikker på at du bruker naturlige konsekvenser som barnet ikke oppfatter som straff. Vær også sikker på at barnet er trygg på at at du ikke bruker konsekvenser, men at du er helt og holdent på hans side, slik at du ikke ødelegger relasjonen. 
Hva ulike tilnærminger lærer barnet
«Selvfølgelig vil jeg komme med matpakken, slik at du ikke blir sulten. Men prøv å huske den i morgen…» 
Det er ikke sikkert at barnet husker matpakken dagen etter, men det er et signal på at du ønsker å hjelpe han med strategier for å kunne klare å organisere seg selv (som barn med ADHD og autisme trenger). 
 
«Jeg vil absolutt ikke droppe alt jeg holder på med for å komme med matpakka di. Jeg håer at det vil lære deg en lekse». 
 
Barnet vil kanskje huske matpakke, men han vil føle at mamma ikke bryr seg og vil derfor være mindre samarbeidsvillig. Som en tenåring til en kunde sa: Jeg vil aldri spørre en sånn mamma om hjelp når jeg virkelig trengte det»
 
«Greit, jeg vil komme med matpakka, men det er absolutt siste gang. Du ville glemt hodet ditt om det ikke var limt på kroppen, og  du kan ikke forvent at jeg alltid skal droppe alt for å hjelpe deg». 
 
Barnet lærer ikke å huske matpakka, det han imidlertid lærer at han har dårlig hukommelse og at han gjør mamma irritert. Selvbildet vil bli dårligere og i fremtiden så vil han derfor handle i tråd med hvordan han ser på seg selv.
 
Hva med å si dette: 
«Jeg er lei for at du glemte matpakka, men jeg er opptatt og kan ikke komme med den nå. Jeg håper at du ikke blir altfor sulten. Jeg skal ha maten klar når du kommer hjem»
 
Barnet vil lære både å huske matpakka og føler at mamma bryr seg. Det vil derfor ikke påvirke selvbildet. 
 
Tenk om vi kunne slette begrepet "konsekvenser" fra vokabularet vårt og i stedet erstatte det med «problemløsning» slik Roos Greene foreslår. Du vil bli overrasket over hvilke forskjell det kan gjøre. 
 
Jeg baserer meg blant annet på arbeidene til:
Roos Greene
Daniel Siegel 
Edward Hallowell

Er du forelder til barn med ADHD?

Hver uke publiserer jeg en ny artikkel om ADHD og hvordan vi foreldre kan forstå og støtte barna våre best mulig. Og ikke minst, hvordan vi tar vare på oss selv i en krevende hverdag. 

Klikk på knappen under, så sender jeg artiklene gratis til din e-post hver søndag.

JA, SEND MEG ARTIKLER
Close

50% Complete

Two Step

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua.