De 9 viktigste strategiene for å gjøre livet til barnet ditt enklere

 Du ser barnet ditt som roper og skriker. Du ser sinnet. Fortvilelsen. Frustrasjonen. 

Det eneste du vil er å hjelpe. Men du føler deg maktesløs. For du vet ikke hvordan. Og når du spør, er det en ting som er sikkert. Du får ikke et svar, eller i hvertfall ikke et fornuftig svar. 
 
Kanskje er svaret du får «Jeg vil ikke ha hjelp!». 
 
Hva kan du gjøre for å hjelpe da?

1. Vær nysgjerrig. Forstå barnet 

Se bak atferden. Still spørsmålet hva er årsaken til atferden? Hva foregår nå?

2. Forstå og anerkjenn

For å minske barnets vonde følelser er det så lett å si «det går over», «det er ikke noe å være sint for/lei deg for», «sånn er det å være tenåring». Eller så føler vi et behov for å løse problemet for dem. 
 
Du kan ikke løse problemet for andre. Du kan ikke få den vonde følelsen på en magisk måte til å forsvinne. 
 
Selvom du har gitt barnet ditt strategier for å håndtere sinne, skuffelse, depresjon eller angst, så vil det være stunder hvor ikke disse strategiene er tilgjengelig. Når store følelser er i sving, er ikke den rasjonelle hjernen på jobb. og det er der strategiene er oppvart. 
 
Din jobb er derfor å forstå og anerkjenne barnets følelser. Du trenger ikke være enig i ditt barns perspektiv, men du trenger å anerkjenne følelsene, og vise at alle følelser er akseptert og tillatt.

3. Reguler deg selv.

Barn med ADHD og autisme er veldig vare for stress. Det viktigste du kan gjøre for å nå inn uten å eskalere situasjonen og hjelpe barnet ditt til å regulere seg selv, er å være rolig og regulere deg selv. Og da tenker jeg ikke på snakke med rolig stemme, mens du innvendig kjenner at det bygger seg opp. Jeg tenker på ro. Den roen du føler innvendig. Roen som gjør at du puster godt. Er du ikke der, så gå vekk fra barnet og gjør det du trenger for å roe deg ned.

4. Se barnets sterke sider

Bli bevisst på hva som er ditt barns sterke sider, der han har sine talenter, interesser og entusiasme. Det han drømmer om. 
Det kommer alt an på hvilke briller du har på deg. 
 
Finn styrken i barnets utfordringer! 
 
Hva er impulsivitet? Jo det er pr. definisjon kreativitet. Ingen kan bestemme seg for å være kreativ i morgen kl. 10:00. Det bare kommer. 
 

5. Realistiske forventninger

Barn med ADHD har en nevrologisk utviklingsforsinkelse. Det gjør at de ligger 3-5 år etter jevnaldrende barn. Dette gjelder ikke IQ, de er gjerne kognitivt sterke, men på eksekutive funksjoner. 

6. Ta et steg av gangen.

Min erfaring er at når foreldre begynner å jobbe med dette, blir de så utålmodige også vil de gjøre alt på en gang. For endringen den ønsker vi jo helst skulle skjedd i går. 
 
Går du for fort frem er det en ting som er sikkert: Du vil mislykkes. 
 
Vår jobb som foreldre er å gradvis gi slipp, slik at barna våre etterhvert kan ta mer ansvar. Om det nå er å klare kle på seg selv, gjøre leksene alene, ta bussen selv eller bo for seg selv når en tid kommer. 
 
Du må derfor konstant slippe taket litt etter litt. 
Hvordan spiser en mus en elefant? jo ved å ta en bit av gangen. 
Gjør du det, vil du se store endringer på sikt. 
 
Du har kanskje hørt før historien om hvordan min mann og jeg jobbet for at vår datter skulle tørre å ringe på døren til en venninne. Det er et godt eksempel på å jobbe med selvstendighet et lite skritt av gangen. 
 
I begynnelsen gikk vi sammen bort til venninnens hus. Jeg ringte på og snakket, mens hun sto ved siden av meg. Deretter ringte hun på, mens jeg snakket. Etterhvert klarte hun å både ringe på og snakke. 
 
Neste skritt var at jeg sto rett bak henne, og deretter at jeg sto i innkjørselen. 
Så kom dagen der jeg sto i døråpningen hjemme, mens hun rundet hjørnet til venninnen. Hun kunne ikke se meg, men ropte «mamma, er du der?». «Jeg er her!» svarte jeg. Jeg hørte at hun ringte på døren. Litt etter kommer hun gledesstrålende springende bort til meg. Jeg klarte det! Og det passet!» sa hun. Og en stoltere og gladere jente (og mamma) kan man vel neppe tenke seg! 
 
Et eksempel på selvstendighetstrening, men også et eksempel på hvordan vi foreldre til barn med utfordringer får så mange små gleder i hverdagen som andre foreldre tar for gitt.
 
Så pass på at din tilnærming utvikles i takt med barnet. Slik vet du at barnet vil lykkes.

7. Involver barnet ditt 

En av de største feilene foreldre gjør, er å glemme å involvere barnet. Det er så lett å spørre veiledere og rådgivere hva man skal gjøre. 
Det man glemmer er å spørre barnet. 
 
Det er undervurdert hvor viktig det er å involvere barnet. 
 
Ofte så lager vi planer, regler og strukturer uten å involvere barna som faktisk skal bruke det vi lager. Det er gjerne lite effektivt. 
 
Få barna med i prosessen! Lag det sammen med brukerne.
 
Barnet vil sannsynligvis være langt mer motivert enn når noe utvikles over hodet på dem, enn annen grunn er at du sikrer at de mottar og forstår det du sier.  
Sannsynligheten for å lykkes er med andre ord betraktelig mye høyere.

8. Klare forventninger

 Ved å være klar og tydelig kan du hjelpe barna til å utvikle de ferdighetene de mangler og evnen til å regulere følelsene sine som de trenger for å ha det bra. 
 
For at barn skal kunne holdes ansvarlig for handlingene og ansvaret de har, så må de vite hva som forventes av dem. 
Ofte så har vi ikke noen bevisst tanke om hva de forventer at barna skal gjøre og ikke, inntil det er et spesifikt problem. Eller, vi tenker at forventningene er klare, uten å ha sjekket om de er klare for barnet. 
 

9. Evaluer og juster

Hva mener jeg med det? Vi prøver ofte ut en ting i noen uker også tenker vi nei, dette fungerer ikke. Vi kaster det på båten og prøver noe helt nytt. Dette er egentlig et tegn på desperasjon og maktesløshet tenker jeg. 
 
Før du konkluderer med at noe ikke fungerer. Evaluer. Hva har fungert, hva har ikke fungert. Hvorfor? Kan jeg justere noe, slik at det vil fungere bedre? 
Sannheten er at det er ikke noe som vil fungere med en gang. 
 
Jeg spurte et foreldrepar jeg jobbet med hva som var årsaken til at de nå følte at de hadde den rolige hverdagen som tidligere var en fjern drøm. 
 
Svaret var at de fokuserte på en ting, over lang tid, og justerte underveis. Plutselig kom det en endring. Ikke 100%, men kanskje 50%. De justerte igjen, ga det tid, også ble det enda bedre. Og en dag så så var de hyggelige kveldene og leggestunden der. Og enda bedre, det hadde en dominoeffekt på andre områder. 
 
Barnet blir eldre, barnet modnes. Det som virket i går vil kanskje ikke virke i morgen. Derfor så må din tilnærming utvikles i tak med barnet. 
Alle har vi barn som lærer oss det vi trenger å vite.

Er du forelder til barn med ADHD?

Hver uke publiserer jeg en ny artikkel om ADHD og hvordan vi foreldre kan forstå og støtte barna våre best mulig. Og ikke minst, hvordan vi tar vare på oss selv i en krevende hverdag. 

Klikk på knappen under, så sender jeg artiklene gratis til din e-post hver søndag.

JA, SEND MEG ARTIKLER
Close

50% Complete

Two Step

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua.