Slik slipper du å bli møtt med sinneutbrudd når du gir en beskjed

Du synes at du gir gode beskjeder til barnet ditt.  

Akkurat som du har blitt anbefalt å gjøre. Likevel ender den enkleste beskjed i et sinneutbrudd. Kan der være så vanskelig å bare få tatt på seg de klærne?  

For barn med ADHD, TS (tourettes) og AS (autismespekter) så er ikke det vi tenker på som en enkel beskjed, enkelt for barnet. Det vil si at selv om du følger “boka”, gir korte beskjeder, en beskjed av gangen osv, så er ofte ikke det nok. 

Vi glemmer gjerne, eller har ikke kunnskap,, om de nevrologiske utfordringene som barna våre har. Det barn med ADHD, TS og AS har til felles, er utfordringer med å styre og regulere alle tanker, handlinger og følelser. 

Dette fører til mange utfordringer i dagliglivet. Barna blir lett distrahert, plutselig er det noe annet som opptar oppmerksomheten deres, de har vansker med å klare å planlegge oppgaver, utfordringer med arbeidsminne (“hva var det mamma egentlig sa at jeg skulle gjøre nå?”) og prosesseringshastighet. Det betyr at det tar lang tid for hjernen til barnet å behandle det du har sagt. Før det er gått opp for han hva han skal gjøre, kan du allerede ha gitt beskjeden en gang til (denne gangen litt mer irritert), og da oppfattes det som mas. Også er vi i gang…..

Det betyr at når du skal gi en beskjed, og unngå at det ender i et sinneutbrudd, så er det mye annet du må tenke på enn å “gi beskjeden på en god måte”. 

Vær nysgjerrig: Hva er årsaken til at barnet blir sint

Først og fremst er det viktig å vite hva som er årsaken til at barnet ditt blir sint. Når skjer det? 

Jeg er ganske sikker på at om du følger med en periode, så vil du oppdage et mønster. Når du har sett dette mønsteret blir det lettere for deg å skjønne årsaken. 

Jeg vet for eksempel at beskjeder som blir gitt når datteren min spiller PlayStation, fort fører til at hun blir sint. Hun er hyperfokusert på det hun holder på med, der og da finnes det ikke noe morsommere enn å spille. Når hun er så fokusert, så vet jeg at da er det vanskelig å høre beskjeden. Hun kan høre stemmen min, men ikke den faktiske beskjeden. Det oppfattes som “støy”. For å få slutt på mammas støy sier hun “jada”. Også skjer det likevel ingenting. For hun vet jo egentlig ikke hva hun har svart på. 

Jeg vet også at hun, i likhet med de fleste andre med tilsvarende diagnoser, har lav prosesseringshastighet. Det tar lang tid før hjernen hennes har behandlet og lagt mening i det jeg har sagt. Og når hun er hyperfokusert, da tar denne prosessen enda lenger tid. I tillegg så strever hun med følelsesregulering.

Når jeg er klar over de bakenforliggende årsakene til at hun ikke gjør det hun skal, så forstår jeg at dette ikke dreier seg om vilje, men at dette faktisk er krevende for henne. 

Det som vi tenker på som enkel beskjed, kan sikkert være enkelt for andre jevnaldrende som ikke har noen utfordringer utover det normale med å regulere tankene, handlingene og følelsene sine. 

Det er krevende for barnet å fortelle deg hva som er krevende, for dem er jo dette en selvfølge. De vet ikke om noe annet. Derfor er det opp til deg å leke detektiv. Når du tar innover deg dette, og alltid har et nysgjerrig blikk på “hva skjer nå?”, så vil du oppleve at alt annet går lettere. 

Endre ditt tankesett 

Ved å leke detektiv vil du endre tankesett. Hva mener jeg med det? 

Det er lett å bli irritert og gå i forsvar av en “bare tenke positivt” bølge. Derfor må jeg understreke med en gang at det er ikke det jeg mener. 

Jeg er den første til å si at det ikke er mulig å gå rundt å tenke positivt hele tiden. Det er kanskje heller ikke ønskelig? 

Det er viktig å ta seg lov til å kjenne på vanskelige følelser. Det er en viktig del av en helingsprosess. Men det er en forskjell på å “dyrke” det som er vanskelig, ved å ta en offerrolle, og la det som kommer komme, og akseptere at nå er det sånn. Når du gjør det, står du på et helt annet sted til å velge en ny tanke. 

Har du tenkt på hvordan ditt tankesett om barna dine, endrer dine oppfatninger om barna? 

Når barnet ditt er høyt og lavt, er det et hyperaktivt barn eller en som er full av energi? Har du en som er sta eller en som er utholdende? 

Jeg har selv vært en veldig sta jente fra jeg var liten. Mamma klager alltid på det. “Du er så sta!” sier hun. På doktorgradsdisputasen min, holder veilederen min en tale der han sier at “hadde det ikke vært for staheten din, så hadde du aldri vært der hvor du er i dag”. Jeg kjente på en umiddelbart stor takknemlighet. Han visste hva jeg hadde gått igjennom av motgang for å komme dit jeg var, og han anerkjente staheten som en positiv ressurs.  

Stopp litt opp ved bildet under. Hvem er ditt barn? Hvordan kan du omformulere hva du tenker og sier?

Det er utfordrende å oppdra barn med ADHD/TS/AS. De har en hjerne med andre sett med regler, som krever at vi gjør ting på en annen måte. 

Det krever tålmodighet å være rolig når barnets atferd er utfordrende. 

Det krever styrke å:

  • ikke dømme eller sammenligne barnet ditt med andre
  • Fokusere på de positive sidene og ikke de negative. 
  • Ikke la diagnosen bli en merkelapp som barnet kan gjemme seg bak 

Å endre ditt tankesett krever jobbing, men vil gi deg de resultatene du ønsker

  • Vil du ha mindre stress? 
  • Bedre relasjoner? 
  • Ønsker du at barnet ditt skal oppleve mestring? 

Alt er mulig når du endrer tankesett. 

Jeg har laget et hefte til deg med en praktisk øvelse. Gjør du denne øvelsen hver dag i en periode, så vil du raskt merke en stor forskjell på tankene og følelsene dine, som igjen vil endre atferden din. 

Ha realistiske forventninger

Barn med ADHD/TS/AS har en nevrologisk utviklingsforstyrrelse som gjør at de har utfordringer med å lede og regulere sine tanker, handlinger og følelser. På disse områdene ligger de 3-5 år etter sine jevnaldrende. Det vil være forskjellig fra område til område. Noen har store vansker med å konsentrere seg, men har små utfordringer med å regulere aktiviteten sin. For andre er det kanskje omvendt. 

For at du skal møte barnet ditt på en god måte, så trenger du å kvitte deg med hva du mener at de burde og skulle ut i fra alder. I stedet så stiller du forventninger ut i fra det utviklingsmessige nivået ditt barn er på akkurat nå. 

Du kan lese mer om hvordan du kan sette realistiske forventninger her: 

https://www.adhdveilederen.no/blog/realistiske-forventninger

Vær rolig og tålmodig 

Du har sikkert fått høre det flere ganger. “Du må bare være rolig og tålmodig”. Velmenende råd, men det funker jo ikke helt sånn. 

Mens jeg skriver dette innlegget ringer telefonen. Det er mamma. 

Hun hører på stemmen min at det er noe. “Er du syk?”

Neida, jeg er bare sliten” svarer jeg. “Jeg har fått vondt i skuldrene og nakken, og har fått spenningshodepine”. 

Har du jobbet for mye nå igjen?

Nei, det er ikke jobben. Det er bare litt mye akkurat nå”. 

Åh, Cecilie, nå MÅ du lære deg å slappe av!” Etterfulgt av en lekse om hvordan hun tidligere var så stresset, men nå er såååå rolig (irriterende, smilende stemme). 

Det som går igjennom hodet mitt er: “Ja, det er lett for henne å si, som bor alene og bare har seg selv å tenke på! Da hadde jammen jeg vært rolig også!

Etter de hundre gode rådene, hører jeg “ du ta deg sammen og bare gjøre….”. Det var vel ikke de ordene hun brukte. Jeg vet at mamma mener det vel. Men for meg føltes det som en anklage og økt stress. 

For jeg VET jo hva jeg skal gjøre. Og det er ikke sånn at jeg ikke gjør det som er godt for meg. Likevel er det perioder som er krevende og som fører til høye skuldre. Til tross for daglig yoga, meditasjon og dype pust. 

Men - og det er viktig. Jeg har også kommet dit at jeg aksepterer situasjonen. Nå er det en krevende periode. Det fører til muskler som er i helspenn. Jeg er bevisst på å fylle på tanken i disse periodene. Hadde jeg ikke gjort det, hadde spenningene og stresset vært enda verre. 

Så; hva gjør du når du slapper av? Hvordan har du det da? Hvordan kan du gjøre mer av det? Og hvilken innvirkning vil det ha for deg som mamma?  

Her får du mer tips om triggerhåndtering. 

Har du reglene og rutinene i orden?

Det siste punktet for at barn skal ta imot en beskjed uten å å få et sinneutbrudd er regler og rutiner. 

Hvorfor kommer det til sist tenker du kanskje? 

Eller kanskje er du en av dem som har rutinene i orden, likevel så gjør han ikke det han skal?

Faktum er at regler og rutiner sjelden fungerer om du ikke har de andre tingene på plass. Lager du rutiner på forventninger som er urealistiske, så vil de ikke fungere. Spør deg alltid om det er realistisk for barnet, ikke om det er realistisk for deg. 

Er du rolig og tålmodig i håndhevelsen av reglene? 

Tilbake til tankesett. Tenker du at denne rutinen fungerer ikke likevel? Da vil den etter all sannsynlighet ikke fungere. 

Om du er nysgjerrig nå, ser du et mønster i når den utfordrende atferden kommer? Er det de samme situasjonene eller de samme beskjedene som blir gitt? 

Spør deg selv om dette er noe du kan lage en rutine på. Og ta med deg det du har lært til nå for å lage en god rutine. 

Vi har vært gjennom fem ting du må tenke på for at du skal møte barnet ditt på en god måte når du gir beskjeder. For å unngå sinneutbrudd så er dette en grunnmur du må ha på plass. Da har du egentlig gjort jobben. Med grunnmuren klarer du å gi beskjeder på en god måte. 

Her kan du lese mer om hvordan gi gode beskjeder. 

Når du endrer deg og din væremåte i relasjonen til barnet, så vil du oppleve at barnet endrer seg. Uten at du har gjort noe for det. Barnet vil føle mestring. Et barn som føler mestring, blir glad. Barnet vil føle seg sett, forstått og anerkjent. 

Ønsker du hjelp i denne prosessen? Send meg en mail for en uforpliktende behovssamtale.

Er du forelder til barn med ADHD?

Hver uke publiserer jeg en ny artikkel om ADHD og hvordan vi foreldre kan forstå og støtte barna våre best mulig. Og ikke minst, hvordan vi tar vare på oss selv i en krevende hverdag. 

Klikk på knappen under, så sender jeg artiklene gratis til din e-post hver søndag.

JA, SEND MEG ARTIKLER
Close

50% Complete

Two Step

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua.