Hvordan slutte å bry seg om hva andre mener om din barneoppdragelse

barneoppdragelse Nov 19, 2018
Aker brygge en fin sommerdag for mange år siden. Vi bor ikke langt unna og er på handletur. Det er mange mennesker ute en så fin sommerdag.
 
Jeg husker ikke hva som forårsaket det. Kanskje vil jeg ikke huske. Men på vei hjem, midt på torget legger hun seg rett ned og skriker.
 
«Jeg vil ikke! Jeg vil ikke! Du kan ikke tvinge meg!». «Å, nei» tenkte jeg. "Ikke nå igjen. Jeg orker ikke. Klarer ikke!» Mens stresset vokser, prøver jeg å få lirket ungen til å bli med meg. Uten hell, selvfølgelig. Så tar jeg på meg sinnastemmen og truer med å gå fra henne. Jeg snur meg og går.
 
«Nei, mamma!». Den lille jenta hyler. Hun er da altfor gammel til å legge seg ned sånn å hyle, tenker jeg. Og kjenner skammen bre seg rundt i kroppen min. Stresset ser jeg rundt meg, og ser ned. Jeg tenker på hva alle andre tenker og mener. Åh, nå stopper de opp. De ser på henne. De ser på meg. De synes at jeg er en dårlig mamma!! 
 
Vi har kommet til andre uke i serien på 10, om hvordan oppdra ansvarsfulle og selvstendige barn. Det andre budet er å være barnets heiagjeng eller advokat om du vil. 

Hva alle andre tenker 

Jeg har mange historier som ligner på sommerdagen på Aker brygge. Situasjoner der jeg følte at alle så på oss, tenkte sitt. Der jeg var flau og skamfull. 
 
Også var det de gode rådene da. Alle; familie, venner, naboer og bekjente, alle hadde gode råd å komme med. Jeg satt ikke klare nok grenser, jeg var ikke streng nok. Gjør slik og sånn så skal du se at hun forstår hvor skapet skal stå!
 
Jeg tror sikkert ikke at vår familie er en helt «normal» familie (men hva er normal og hvem kan definere hva som er normalt og ikke?). Innimellom så gjør barna sikkert noe som andre reagerer på. Men jeg må innrømme at jeg innimellom tar meg i å reagere på andre barn også:-) (Kanskje et menneskelig trekk det.) Og som datteren min sier: "hvilken normal mamma er det som står opp klokka 0600 for å gjøre yoga og meditere til stearinlys?!». Vel, mammaen hennes. Uansett om det er normalt eller ikke:-). 
 
I dag står jeg støtt i hva vi gjør. Og jeg står støtt i min foreldrerolle. Det gjorde jeg ikke den dagen for mange år siden på Aker brygge. Da var jeg usikker på meg selv og jeg var derfor avhengig av andres feedback.   
 
Det betyr ikke at jeg i dag alltid er fornøyd med alt jeg gjør, men jeg har mine indre standarder, på hva jeg mener er det beste for mine barn, som jeg vurderer etter. Hva andre tenker og mener tillegger jeg derfor lite vekt. 
 
For meg var det frigjørende, og det var med å gjøre meg tryggere i min foreldrerolle. Dessuten så gjorde det at fokuset mitt endret seg fra de andre til mine barn og deres behov.

Kan han ikke eller vil han ikke 

"Du skriker ikke på en blomst som ikke gror. Du vanner den». Jeg husker ikke hvor jeg leste dette, men det traff meg. 
 
Da datteren min la seg ned på Aker brygge og skrek, hva var årsaken til det? Hadde hun bare lyst å være tverr og ligge der å skrike, eller kunne hun ikke annet i den situasjonen hun var i? Den gangen tenkte jeg at hun ikke ville, derav min respons.
 
I dag er fokuset at det er alltid en årsak, også tar jeg med meg lommelykt for å finne årsaken. Var det kanskje for mye stress for den lille jenta, kanskje var det for mange sanseinntrykk. Kanskje var det noe hun gruet seg til som skulle skje? 
 
Ved å ta frem lommelykta, eller vanne blomsten, så responderer vi på barnets behov og ikke på hva alle andre måtte synes og mene.  

Hvordan være barnets heiagjeng

1. Stå der som en bauta

Et hvert barn fortjener minst en person som er 110 prosent på deres side. Overfor skole, overfor venner, familie og fotballtreneren. Barnet ditt trenger deg. Han trenger å være trygg på at mamma og pappa er der uansett. Han trenger å stole 110 prosent på at de støtter meg og forstår meg uansett hva som skjer. Uansett hva jeg gjør og ikke gjør. Mamma og pappa er der. 
 
Det bety ikke at barnet alltid har rett. Det betyr at barnet alltid er verdt den ekstra anstrengelsen. All den omsorgen og kjærligheten gjør en positiv forskjell.
 
Stå der som en bauta og vær der for dem. Vær barnets advokat i møte med skolen eller når du snakker med andre foreldre. I stedet for å unnskylde barnet, hjelp læreren å vise hva barnet har lagt ned av innsats. Hjelp læreren å se barnet og hva som skal til for at hun skal lykkes.

2. Fokuser på innsatsen

Ha fokus på all innsatsen barnet ditt legger ned, og gi ros på det. Fikk hun en 2`er på en prøve og du vet at hun har jobbet godt, gi ros for jobben hun la ned, strategiene hun brukte for å øve til prøven, hvor flink hun er til å huske fakta (konsentrer deg om det i stedet for at hun har utfordringer med å reflektere). Det finnes alltid noe positivt å ta tak i!

3. Positive forventninger

Tenk deg tilbake til en diskusjon med barnet ditt eller partneren din. Tenk tilbake på en gang der du tenkte noe som: « å vil han bare være vanskelig!» eller «hvorfor skal han alltid være sånn mot meg».  Også tenker du på en gang der du gikk inn med en forventning om at han vil gjøre det beste (men han har kanskje hatt en dårlig dag). 
Hvordan endrer dine forventninger dynamikken? 
 
Ofte hører jeg foreldre si at «han er så lat». Barnet ditt er ikke lat. det er en annen grunn. Barn vil virkelig gjøre det som er bra. De ønsker å gjøre som vi vil (spesielt når de er under 12 år), men det er ikke alltid at de for det til. Og de er antakelig like skuffet over seg selv som vi er over dem.
 
Ha derfor fokus på å gå inn i en situasjon med positive forventninger. Det vil gi et langt annet og mer fruktbart utgangspunkt. 

4. Hold visjonen for barnet 

Ofte så har barn med ADHD lavt selvbilde. De snakker nedsettende om seg selv, og at de ikke kommer til å klare. Klarer ikke barnet å holde opp bildet av at han selv mestrer, så skap den visjonen for han. Ved at du forventer at han vil gjøre det som er bra, da hjelper du han med å tro på at det er mulig. Det hjelper han å være villig til å fortsette å prøve, og jobbe for visjonen i stedet for å gi opp.
 
Det vil være stunder du ikke er enig med barna dine. Det vil være stunder der du har lyst å ta over roret. Skal barnet bli ansvarsfull og selvstendig, er det imidlertid nødvendig at vi foreldre slipper taket. Alt kan ikke være våre valg for dem. Vi trenger å ha troen på at valgene barna våre tar er de beste valgene de kan ta for seg selv. Det hjelpe dem til å ha tro på seg selv. 
 
Vær der som en støttespiller, som en veileder. La barnet gradvis ta over roret av eget skute.   

Er du forelder til barn med ADHD?

Hver uke publiserer jeg en ny artikkel om ADHD og hvordan vi foreldre kan forstå og støtte barna våre best mulig. Og ikke minst, hvordan vi tar vare på oss selv i en krevende hverdag. 

Klikk på knappen under, så sender jeg artiklene gratis til din e-post hver søndag.

JA, SEND MEG ARTIKLER
Close

50% Complete

Two Step

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua.