Hvorfor belønning og konsekvenser ikke virker

Det er mange år siden vi fikk diagnosen nå. Den som ga oss klarhet i utfordringene. I forlengelse av dette fikk vi foreldrekurs og tilbud om foreldreveiledningsprogram i gruppe og vi leste bøker om barneoppdragelse. 
 
I løpet av årene som kom, prøvde vi det meste. Vi brukte timeout, som vi hadde lært: Barnet ble satt i trappen, lengden ble bestemt etter alder (et minutt pr. år). Vi var tydelig på at timeout var ikke straff, men for at hun skulle få mulighet til å «tenke over hva hun hadde gjort».
 
Våre barn klarte imidlertid aldri å tenke i trappa! I stedet så ble de sinte og  sprang av gårde. Jeg gjorde som jeg fikk beskjed om, gikk de flere ganger bort fra trappa,  fikk det en konsekvens; de skulle sitte lenger i trappa. Men det fungerte jo heller ikke!  
 
Jeg var desperat. Jeg sprang etter henne, holdt henne fast, fikk henne tilbake i trappa. jeg satt på et trappetrinn lenger opp, eller i verste fall holdt henne for at hun ikke skulle stikke av igjen.
 
Hvorfor fungerte det ikke på mine barn? Det fungerte jo på «alle andres»? Hvorfor lærte de ikke noe av det?
 
Mens jeg satt barna i trappa, gråt jeg inni meg. Magefølelsen fortalte meg at dette ikke var riktig. Det virket jo ikke, ingen av dem klarte jo å tenke i den trappa! Det eneste det første til var en situasjon som eskalerte. Og en desperat mamma og sint pappa. Det var det komplette kaos.
 
På kurs hadde jeg også lært å lage gode belønningssystem, med stjerneklistremerker som motivasjon. Et klistremerke hver dag også ble det kino i helgen. Den første dagen synes barna det var gøy, også glemte de hele greia. De dagene det ble klistremerke var alt greit. De dagene jeg mente at ikke atferden var akseptabel, så ble det diskusjoner på hvorvidt dette kvalifiserte til et klistremerke eller ikke. 
 
Det hjalp ikke. Jeg fant ingenting som hjalp. Jeg følte at jeg prøvde alt, men klumpen i magen var der hele tiden. Det kjentes ikke riktig for meg. 
 
Ikke følte jeg at det virket heller, atferden ble ikke bedre, dessuten var det en stemme langt der inne som spurte «hva lærer de egentlig av dette?».
 
Og hvorfor fikk vi egentlig barn? Jeg ønsket så inderlig å ha en god og nær foreldre-barn relasjon. Alt jeg ønsket var de hyggelige stundene. I stedet følte jeg at jeg gikk rundt som politi. 

Hva ønsker du for barna dine?

Hva ønsker du for barna dine? Hvilke kvaliteter ønsker du at de skal utvikle og ta med seg inn i voksenlivet? 
 
Antakelig så ønsker du at de skal bli lykkelige og selvstendige. Du ønsker at de skal ha gode relasjoner og ha et liv som de ønsker.
 
Hvor stor del av dagen er det egentlig du bevisst utvikler disse kvalitetene hos barna dine? Er du som de fleste foreldre så  bruker du mye mer ressurser på å bare komme igjennom dagen (og none ganger bare de neste fem minuttene…), men lite tid på å lage erfaringer som gjør at barna blomstrer og har det bra, både nå og i fremtiden.  

Hva er konsekvenser og belønning

Tydelig grensesetting, konsekvenser, disiplin og belønning er vanlig i barneoppdragelsen. Vi bruker klistremerker eller poeng for å styre eller kontrollere barnets atferd. Vi bruker timeout, ikke som straff men for å "tenke over hva du har gjort». For å få barnet til å forstå at en viss type atferd ikke er akseptabel, bruker vi konsekvenser, for eksempel ved å ta bort skjermen. Jeg mener selvfølgelig ikke at barna aldri skal ha konsekvenser. Naturlige konsekvenser er uungåelig og riktig. Løper barnet ut i gata, må du stoppe henne. Kommer vi for sent til bussen, har den gått. 

Hvorfor bruker vi belønning og konsekvenser?

For det første bruker vi det fordi det virker som det fungerer, selvom det ikke gjør det. Når barnet ikke gjør det han ikke får lov til når du er hjemme, så er det lett å tro at barnet ikke gjør det når du ikke er hjemme. Det er sjelden tilfelle. Har du oppdaget at godteriet fra skapet er tatt mens du har vært ute av huset?
 
Disse metodene fører i beste fall til høflighet, og ikke til læring og en godt utviklet moral. 
 
En årsak til at vi bruker straff er gjerne fordi vi er usikre på hva vi skal gjøre eller er sinte på barna. Det er helt naturlig at frustrerte barn som strever med å kontrollere egne handlinger og følelser gjør oss sinte innimellom. Det er også helt naturlig at straff gjør at barna begynner å gråte og blir enda mer ute av seg. Det fungerer som en forsterker for våre følelser. Utfordringen er at mange voksne ikke er så godt kjent med egne følelser. Hvis ikke vi hadde vært så usikre på egne følelser, så hadde vi kunnet innrømmet vårt sinne overfor barnet og snudd det til noe konstruktivt. I stedet så blir vi usikre og mister beherskelsen ved å straffe. Det vi forteller oss selv er at vi ikke er sinte på barnet, men vi korrigerer*. 

Utfordringene med belønning og konsekvenser

Et problem er at det kan virke som om belønning og konsekvenser virker. Og med en gang gjør det gjerne det, og særlig for små barn. Gleden er imidlertid kortvarig. Etterhvert blir atferden gjerne verre. Bruker du belønning vil barnet etterhvert gjennomskue metoden og reagerer enten ved ignorering eller ved å kreve større belønning.
 
Jesper Juul peker også på en annen utfordring med bruk av belønning, og det er at det logisk sett kreves straff. For hva gjør du når belønningen ikke virker? Mange ser da konsekvens, som gjerne er et pent ord for straff, som den eneste muligheten. Som jeg gjorde da timeouten ikke virket. Lenger tid i trappa.
 
Bruker du ofte konsekvenser vil du etterhvert også få høre: "bare ta Ipaden du, jeg driter i det!" eller "og hvilken konsekvens skal du bruke i dag da?". Og vipps, du blir satt på sidelinjen og barnet har tatt over styringen. 
 
Og hva gjør du når atferden etterhvert blir verre? Da må du sette strengere grenser. En fortvilet mor forteller meg at adferden til hennes 15 år gammel gutt ble stadig verre til tross for veiledning over flere år. Hun fikk beskjed av veilederen om å sette enda strengere grenser og være enda tydeligere på uakseptabel adferd. Mor gjorde som hun fikk beskjed om, noe som førte til at sønnen ble stadig mer utspekulert. "Skal jeg være strengere nå, må hun jeg ha døgnovervåking" sa hun.

Atferdsregulering har ingenting med relasjon å gjøre 

 
Ved bruk av konsekvenser og belønning så er det, og vil alltid være et maktforhold. Det er den voksne som bestemmer klistremerke eller ikke, sitte i trappa eller ikke, konsekvens eller ikke. Det eneste det fører til er at baret vet hvem som bestemmer. 
 
Barna forstår heller ikke at vi vurderer atferd. Jeg leste et innlegg om en mor som var så fortvilet fordi sønnen sa at «pappa er ikke glad i meg" etter at pappaen hadde gitt en konsekvens (les straff) for en negativ atferd. Det er nettopp det som er problemet. Vi tenker at vi vurderer atferd, men barna forstår ikke det. De føler at de blir evaluert som menneske. Om de er slem ikke slem. Dum ikke dum. 
 
Og her kommer kjernen. Kontroll er aldri bra i menneskelig relasjon i noen alder. Belønning og konsekvenser er ikke utviklet for å fremme barnets trivsel, tillit og læring. Det er i stedet utviklet som en enkel metode for desperate foreldre. 

"Jeg har et gammelt og vel gjennomprøvd prinsipp når det gjelder den slags: hvis det fungerer i samspillet mellom voksne, så fungerer det også mellom voksne og barn».

Jesper Juul

Hvordan hadde du reagert hvis mannen din hadde slått av TV`en midt under favorittserien din? Ellers hvis han hadde revet telefonen ut av hendene dine og sagt «ikke mer telefonbruk nå!». Du ville etter all sannsynlighet gått i forsvar. Du ville blitt irritert og sint, og hatt et veldig behov for å ta igjen. 
 
Det er et naturlig menneskelig instinkt å gå i forsvar når vi føler at noen kontrollerer oss. Det samme er det med barna. De går i forsvar ved å bli tverre, skrike eller prøve å overse oss. 
 
Neste uke forteller jeg hvorfor belønning og konsekvenser ikke fungerer ut i fra et nevrologisk perspektiv. 
 
*Karson, M. (2014): Punishment does`t work. Psychology Today
 
Har du lyst å lære mer og lurer på hva du skal gjøre i stedet? Bli med på GRATIS webinar der jeg lærer deg 3 strategier for en harmonisk hverdag!
 
 
 

Er du forelder til barn med ADHD?

Hver uke publiserer jeg en ny artikkel om ADHD og hvordan vi foreldre kan forstå og støtte barna våre best mulig. Og ikke minst, hvordan vi tar vare på oss selv i en krevende hverdag. 

Klikk på knappen under, så sender jeg artiklene gratis til din e-post hver søndag.

JA, SEND MEG ARTIKLER
Close

50% Complete

Two Step

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua.