Hvorfor du ikke trenger å sette deg nyttårsforsett

Har du mange nyttårsforsett for det nye året? Vi har så mange planer når vi runder et nytt år. Vi skal begynne med regelmessig trening, spise sunnere, legge oss tidligere og stå opp tidligere, drikke mindre, få det bedre i familien, lage rutiner og systemer. Lista er lang. Hva er ditt nyttårsforsett for 2018? Er du en av alle de som trener masse i januar og for deretter begynner å komme med unnskyldningene uti februar, for så å slutte helt i mars?


Hvorfor er det slik? Det er to sentrale grunner til hvorfor nyttårsforsettene ryker etter en måned. Det første er om du setter deg selv i passasjer- eller førersetet i livet ditt, det andre er om du har et forhold til målet du har satt.

Er du passasjer eller sjåfør i eget liv?


De som sitter i passasjersetet i sitt eget liv, er de som typisk ØNSKER og HÅPER noe for det nye året. Et eksempel. Nyttårsaften 2014 kunne du lese et innlegg på facebooksiden min hvor jeg "håper at 2015 blir et bedre år enn 2014".Se på setningen over en gang til. Ser du hvor passiv den er? Det er andre som bestemmer og har kontrollen, og jeg er offer for krefter jeg ikke har noe innflytelse over. Da blir man lett skuffet, og gjør seg selv til til offer for ytre omstendigheter. Jeg fikk jo ikke ønsket mitt oppfylt. Det kom ikke noen magisk fe og tryllet bort alt det dumme, alle problemer, alt jeg var misfornøyd med.

I siste halvdel av 2015 begynte jeg å gå inn i meg selv. Og jeg begynte å innse at jeg begynte å komme dit jeg ikke ville, jeg var syter og klager! Alltid var det noe som var vanskelig. Livet var liksom ikke greit mot meg (stakkars meg....). Etter hvert kom jeg til det punktet at nok var nok. Jeg ønsket å påvirke livet mitt. Vi møter alle livet. Og livet er ikke alltid lett. Men du og jeg kan velge om vi vil se på det som er krevende som en utfordring eller et problem! Derfor kunne du  nyttårsaften året etter lese på siden min "Jeg gleder meg til 2016, som jeg skal gjøre til mitt beste år!" I dette innlegget er det jeg som er aktøren. Jeg har kontroll over eget liv og kan derfor ta både initiativ og ansvar i trengte situasjoner. Nå er det jo selvfølgelig ikke slik at vi er enten en brikke eller aktør. De fleste  befinner seg nok på en skala hvor man er mer brikke enn aktør eller mer aktør enn brikke, gjerne avhengig av den konteksten vi står i.

Mitt spørsmål til deg blir da: Hva ønsker du for ditt liv? Være et offer eller  ta ledelsen? Jeg er ikke i tvil. Jeg vil være sjefen i mitt liv. Jeg velger hva jeg gjør, hva jeg velger å gi oppmerksomhet. ja, til og med på hvordan jeg ønsker å FØLE meg!!

Jeg gleder meg til 2018, som jeg skal gjøre til mitt beste år!


Har du et forhold til målene dine?


Den andre grunnen til at vi ikke når målene våre, eller rettere sagt, at vi gir opp etter en måned, er fordi vi ikke er egentlig har et forhold til målet vi har satt oss. Det er egentlig ikke så viktig for oss. 


For et noen år siden skulle jeg lage struktur (jeg ELSKER å lage planer og strukturer). Både jeg og familien trengte struktur i hverdagen. Og litt typisk meg kanskje, dette skulle det nå bli en orden på! Mer eller mindre på innskytelse skulle dagen starte med grønn juice og yoga (selvom alle skulle tidlig ut av huset...). Jeg gikk til innkjøp av en stor ukeplan på 70*100 som skulle fylles ut med aktiviteter og middag for uken hver søndag. Jeg innrømmer det glatt. Jeg feila. Så det joma. Det holdt vel ikke en uke en gang. Og ukeplanen ble hengende med forrige ukes aktiviteter. Ungene ble rimelig irritert over en ukeplan som ikke stemte, og en mamma som aldri visste hva vi skulle ha til middag.


Så hvorfor feila jeg? Jo fordi disse målene ikke var knyttet til meg. Jeg hadde ikke noe overordnet som gjorde det viktig for meg å starte dagen med grønn juice og yoga. Derfor hadde jeg heller ikke noen indre motivasjon. Når det gjelder ukeplanen var dette et mål som er veldig viktig for meg og familien min. Jeg har barn som trenger forutsigbarhet, og når vi alle klarer å følge opp, ser jeg hvor positivt det er. Jeg klarer meg uten juice og yoga hver morgen, men familien klarer seg ikke like godt uten strukturen som ligger i å følge opp ukeplanen. Men da burde jeg jo ha en motivasjon? Hvorfor har jeg da ikke klart det? Jeg tror det er to grunner. For det første startet jeg opp veldig mye på en gang, uten egentlig mål eller mening, for det andre, jeg hadde ikke gjort målet konkret for meg, det var flytende og lite konkret.  

Det var eldste datteren min som gjorde at jeg fikk meg en vekker. I en eller annen sammenheng snakket jeg om noe vi skulle gjøre og at det sto på planen. Da fikk jeg til svar at «det spiller ingen rolle om du har skrevet det i planen din mamma. Du gjør aldri noe av det som står på den planen likevel! Så jeg tror ikke på den». DEN satt det skal jeg love deg. Var det en slik mamma jeg ville være?


Så hvordan skal jeg da klare å følge planen? Det å oppleve at noe gir mening og har sammenheng med livet ellers gir motivasjon. Jeg ønsker et harmonisk familieliv. Jeg ønsker ikke et liv hvor vi alle sammen løper fra den ene aktiviteten til den neste, stresset og kortpustet. Jeg ønsker at jentene skal få den forutsigbarheten som de trenger, og det gjør de også mer harmoniske. Dessuten sparer jeg tid. Å lage planer og følge de, er altså noe som gir mening for familielivet og det har sammenheng med hvordan jeg ønsker å leve mitt liv. Derfor gir dette meg en motivasjon.


Det som er vårt mål for det nye året, er tonen i hjemmet. Det å snakke hyggelig til hverandre, er ærlige. "Snillsnakk" er ordet vi bruker. For at vi skal klare å gjøre dette, er de må det ikke nok at jeg mener at dette er viktig, jeg må ha med meg resten av familien. Imidlertid er det noe mer som skal til. Først så setter vi opp noen intensjoner. Hvor ønsker vi som familie å være om et år? Når vi sitter på nyttårsaften 2018, hva skal da ha skjedd?

Deretter må målet konkretiseres. Vi må planlegge hvilke handlinger vi skal ta for å komme dit. Steg for steg. Hva må vi gjøre hver uke for å komme dit? Vi har hatt et familieråd der vi har hatt en brainstorming og blitt enige om hva som er viktig for oss. Dette har er skrevet ned av min datter, laminert og hengt opp ulike steder i huset. Hver uke skal vi ha et familieråd der vi snakker om hvordan sist uke har vært, og hva jeg har gjort bra og hva jeg kan gjøre bedre. En gang i måneden har jeg en date med hver av ungene, og en gang i uken har jeg en time alene med hver av de hvor vi gjør noe hyggelig sammen, spille, gå tur osv. I tillegg så har jeg egne mål for meg selv. Hva trenger jeg for å være en god mamma og ektefelle? En ting er sikkert, en sliten mamma klarer sjelden å holde en god tone over lenger tid. Dette er viktige deler for å få den tonen i hjemmet som vi ønsker.

For tre år siden bestemte jeg meg for å være aktør i mitt liv, og jeg har en struktur for å få det til. Derfor blir 2018 et godt år for meg.

Er du forelder til barn med ADHD?

Hver uke publiserer jeg en ny artikkel om ADHD og hvordan vi foreldre kan forstå og støtte barna våre best mulig. Og ikke minst, hvordan vi tar vare på oss selv i en krevende hverdag. 

Klikk på knappen under, så sender jeg artiklene gratis til din e-post hver søndag.

JA, SEND MEG ARTIKLER
Close

50% Complete

Two Step

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua.