Hvorfor meditasjon?

Åh, jeg har en sån herlig rolig følelse i kroppen! Jeg har vært på meditasjon med en buddhistisk nonne på Studio Shanti. Tre herlige timer. Tubchen Kelsang har jevnlige heldags- eller halvdagskurs på Shanti, og jeg har tenkt så mange ganger at jeg hadde lyst å gå. Men så har det vært litt skummelt. Og fremmed. Det er kanskje derfor jeg har hatt så mange unnskyldninger for å ikke gå. 

For vel to år siden ble jeg introdusert for mindfullness. Jeg gikk på to 10 ukers kurs, og gikk til level to av tre. ​Virkningen var slående. Jeg ble mindre stresset og fikk mer ro i hverdagen. Men som fysisk trening, må mindullness trenes jevnlig. Stresset kommer fort tilbake. Meditasjon har imidlertid vært en høyere terskel. Og jeg tror den er det for mange. Begge deler kommer jo fra buddhismen, men for å selge mindfullenss inn i Vesten (det er min teori), nevnes ikke buddhismen i det hele tatt. Kanskje ikke så rart, for jeg må jo innrømme at det var mer skummelt, og alternativt for meg å gå på meditasjon.


Hva er så forskjellen på mindfullness og mediasjon? Begge tradisjoner fokuserer jo på å være tilstede her og nå, i nuet. Vende tilbake til pusten. Når det kommer tanker og følelser, observer de, aksepter de, også lar du de gå. Mens du vender tilbake til pusten. Ditt pusteanker. Det eneste som er her og nå. Men der stopper også mindfullness.

På mange måter er det der meditasjon begynner. I klassen jeg nettopp var på, med tema "Giving the gift of love" lærte vi, og mediterte vi, om begrepet "pure love". Den uforbeholdene kjærligheten. Vi begynte først med våre nærmeste, for det er ofte det vanskeligste, Deretter tok vi for oss menneskeheten.

En egenopplevd erfaring for å vise hvor selvsagt, og vanskelig, det er: Da jeg kjørte til klassen i morges, var jeg så irritert over et familiemedlem som hadde sagt noe jeg opplevde som sårende, til en annen i familien. Og dette er ikke første gangen. Det har kommet vonde stikk før. Da jeg lyttet til det Tubchen i formiddag, knyttet jeg det til de følelsene jeg satt i med dette familiemedlemmet, som er en person som betyr mye for meg. Jeg vet at denne personen går igjennom en vanskelig periode nå. Hvis jeg klarer å rette fokuset bort fra meg selv, og hva dette gjorde mot meg, og over på henne, endres følelsene mine. For jeg vet jo, innerst inne, at det hun sa var ikke rettet mot meg, men mot seg selv.  

Hvordan møter jeg så dette? Det som er enklest, er å ringe henne, kjefte litt og fortelle hvordan hun sårer meg. Og gjerne si noe om hvor vanskelig hun er også. Når jeg først er i gang liksom! Men vil det gjøre meg lykkeligere? Neppe. Jeg har et annet valg. Jeg kan ta den telefonen, men istedet for å lire av meg eder og galle, kan Jeg kan møte henne med kjærlighet og omsorg. Jeg vet jo at hun, som meg, og alle andre mennesker, har  en ting til felles. Vi ønsker å bli elsket og verdsatt. Så enkelt, men likevel så vanskelig. Kanskje jeg derfor skal ringe henne. For en prat, og for å vise henne hvor mye hun betyr for meg og min familie.

For meg ga altså meditasjonen to ting. Det ga meg ro, ro til å finne stillheten inne i meg selv, og det ga meg viktig lærdom om den personen jeg så gjerne vil være. Vi har alle et valg i livet. Vil vi grave oss ned i gamle mønstre og problemer, eller vil vi ta action, endre livet vårt og blir en del av løsningen? Meditasjon er kanskje ikke greia for deg. Men uansett, husk at du er sjefen over ditt liv! Men det kreves trening. Jeg vet at jeg skal tilbake på et meditasjonskurs med  Tubchen. Vil du bli med?  

Er du forelder til barn med ADHD?

Hver uke publiserer jeg en ny artikkel om ADHD og hvordan vi foreldre kan forstå og støtte barna våre best mulig. Og ikke minst, hvordan vi tar vare på oss selv i en krevende hverdag. 

Klikk på knappen under, så sender jeg artiklene gratis til din e-post hver søndag.

JA, SEND MEG ARTIKLER
Close

50% Complete

Two Step

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua.