Hemmeligheten for å slippe de evige kampene

"Det er stygt å si det, men sønnen min har en helt ufordragelig atferd og uansett hva jeg gjør så fungerer det ikke. Det er en daglig kamp å få han til å gjøre de enkleste ting".   

Er det kjent? 

Dette er ordene jeg skamfullt sa til meg selv for noen år siden. Dette er ordene jeg ofte hører fra fortvilte foreldre. Foreldre som ber meg vær så snill å gi de noen strategier slik at barnet deres rett og slett kan oppføre seg “normalt”. 

  • Hva gjør jeg for å forhindre sinne?
  • Hva gjør vi når han blir sint?
  • Hvordan få henne til å gjøre leksene?
  • Hun har lakenskrekk og sover dårlig, hva gjør jeg? 
  • Hvordan skal jeg få han til å forstå....?  
  • Hun gjør ikke de enkleste ting som å....

Ta en titt på spørsmålene over igjen. 

Det er spørsmål som har fokus på å stoppe en uønsket atferd eller ha mer av en ønsket atferd.

Det er lite, eller ingen, fokus på den voksnes atferd. Om det nevnes, så er det kanskje en setning: "Vi gjør alt vi skal, men det funker ikke". 

Når barnet er så sint at han slår, sparker, eller har stygg ordbruk, så handler det ikke om å stoppe en uakseptabel atferd, men å forstå årsaken til at barnet reagerer på denne måten. Vi kan imidlertid ikke regne med at barnet klarer å si det til oss. Atferden er måten de kommuniserer til oss for å si at "nå er noe vanskelig. Jeg trenger hjelp!”. Også må vi være detektiven.

Et stort ansvar legges på barnets skuldre

Mange av beskrivelsene av barna er ofte vond lesing. Barn ned i 6-årsalderen kan klare å sette flere voksne ut av spill!

Dette er ikke fordi det ikke er gode foreldre, som ikke gjør alt de kan for barna sine. Det er det. Det finnes jo ingen som er viktigere for oss enn ungene våre. 

Men nettopp derfor blir fortvilelsen og maktesløsheten så uendelig stor. Når barna våre setter oss ut av spill, da er veien kort for å føle seg som en dårlig forelder. 

Men, hva skal vi gjøre da? Det må jo være noe jeg kan gjøre for at han skal få det bra? 

Det er det. Det er imidlertid ikke noe quick fix, vi må derfor begynne i en annen ende enn vi vanligvis tenker. 

Barn gjør ikke som vi sier, de gjør som vi gjør. Det betyr at vi må begynne med oss selv. I de årene jeg har jobbet med foreldre til barn med ADHD/tourettes (TS) og asperger, har jeg sett at det er fire steg vi må igjennom for å få en god hverdag, uansett hvordan en god hverdag ser ut for deg.  

 4 grunnleggende steg for å få en god hverdag

  • Foreldres selvregulering
  • Forstå barnet ditt
  • Relasjonen til barnet ditt
  • Støtte, ikke kontrollere

1. Foreldres selvregulering

Det er mye snakk om at det er viktig at barna lærer seg å regulerer følelsene sine. Men hva med oss som voksne da? Hva med vår evne til å regulere oss selv? Jeg hører ofte foreldre si «han driver meg til vanvidd, så jeg kunne ikke hjelpe for det, jeg ble bare så sint», som om ikke vi har ansvar for våre følelser. Det er riktig at vi ikke bestemmer over følelsene våre, de bare kommer. Men hva vi gjør med dem, altså hvordan vi handler, det er vårt ansvar. 

Hvis vi er ærlige med oss selv, så er vel de fleste enige om at vi ikke er den beste utgaven av oss når vi skriker til barna våre. Handlinger som skjer ut i fra sinne vil være annerledes enn handlinger som tas ut i fra varme og omsorg. 

Det er derfor helt grunnleggende at vi som foreldre regulerer våre følelser, at vi ikke handler ut i fra sinne, men tar ansvar for å ta vare på oss selv slik at vi kan ha omsorg og støtte barna våre, og oss selv. 

Det er ikke mulig for noen å være rolig hele tiden, vi blir slitne og stresset, og det er helt naturlig. Det som imidlertid er viktig, er at vi  legger merke til hvordan vi har det og at vi tar ansvar for våre handlinger. Det vil si at du legger merke til når du er irritert, og at du forplikter deg til å ikke handle når du er irritert. I stedet så har du ansvaret for å finne tilbake til roen i deg selv og handle ut i fra et avbalansert, rolig sted. 

Dette er ikke lett, og det er ikke noe vi fikser med en gang. For meg har det krevd mye jobbing for å komme dit jeg er i dag, og fremdeles er jeg selvfølgelig ikke alltid like rolig og avbalansert. Men, jeg har forpliktet meg til å legge merke til mine følelser og ikke reagere ut i fra følelsene mine. Det gjør at jeg nå er mye flinkere til å regulere meg og jeg er mye mer rolig, ikke bare på utsiden, men også på innsiden. 

Det er tre steg for å regulere seg selv, de er enkle, men det krever mye trening fordi det er ubevisste mønstre. 

Når du legger merke til at du blir irritert, så stopp opp, vær stille, dropp foreldreagendaen. Om det er å få søsken til å slutte å krangle eller sønnen din til å rydde inn i oppvaskmaskinen. Gå bort fra situasjonen, gjerne til et annet rom, og pust. Bruk tid på å bli rolig. Først når du virkelig kjenner at du er rolig innvendig og du puster fritt, kan du gå tilbake til situasjonen og ta opp agendaen din. I de aller fleste tilfeller vil den være langt annerledes for den rolige mammaen enn den irriterte. 

Les mer om tiltak for en rolig hverdag her.

  1. Forstå barnet ditt

Jeg skal forsikre deg om en ting. Barnet ditt er ikke slemt. Barnet vet hva som er grei atferd og hva som ikke er det, og de ønsker å gjøre det som er bra. 

Men on det er tilfelle, hvorfor kan de ikke bare ta seg sammen da?

Det korte svaret på det er at de kan ikke. Vi forventer for mye av dem. 

Barn og unge med ADHD, TS og asperger har utfordringer i de eksekutive funksjonene som ligger i frontallappen. Dette er funksjoner som vi trenger for å kunne lede og regulere alle våre tanker, handlinger og følelser. 

Du kan lese mer om det her: https://www.adhdveilederen.no/blog/nevrologiske-utfordringer-ADHD

https://www.adhdveilederen.no/blog/ADHD-hjernen

Tenk deg en blind person. Ingen ville be den blinde om å anstrenge seg mer for å kunne lese. Men overfor barn som har utfordringer med å håndtere atferden sin, så ber vi de ta seg sammen. Den blinde personen har en stokk som hjelper han å navigere i verden. Stokken er en forlengelse av den blinde. Uten den hadde personen vært ganske hjelpesløs. 

 

På samme måte er barn med ADHD, tourettes og autisme ganske hjelpeløse uten en GPS som hjelper og forteller hvordan de skal navigere for å håndtere og lede sine tanker, handlinger og følelser. De har en dårlig fungerende GPS i frontallappen, på samme måte som personen uten syn. Derfor er barna våre avhengig av at vi er deres GPS!! Vi er den blinde personens stokk.

Når du tar inn over deg og virkelig forstår at det ikke handler om vilje, men at barnet ditt gjør så godt han kan ut fra sine fortusetninger, så vil det automatisk gjøre at du endrer måten du møter barnet på.

3. Relasjonen til barnet ditt 

Det tredje grunnleggende steget for en god hverdag, er relasjonen til barnet ditt. Dr. Markham går så langt til å si at relasjonen står for 80-90 prosent barneoppdragelsen.

 

Selvfølgelig så trenger også barn veiledning og støtte. Vi har gjerne en oppfatning om at barneoppdragelse er veiledning, trening og det å lære barna ferdigheter. Barn aksepterer imidlertid ikke vår veiledning uten en god relasjon. Derfor er oppdragelse minst 80 prosent relasjon og 20 prosent veiledning. Med en god relasjon blir barnet mer samarbeidsvillig, noe som gjør at han er åpen for å ta imot det du sier, noe som igjen gjør at du ikke blir like irritert. 

Den andre årsaken til at relasjon er så viktig, er fordi det er det faktisk er det eneste som gjør oppdragelse verdt det for din del. Det å oppdra barn er masse jobb, og særlig for oss som har foreldre til barn med ekstra utfordringer. All den jobben, og alt det du må gi opp er ikke verdt det hvis du ikke føler på den dype, varme kjærligheten og relasjonen til barnet ditt. 

4. Støtte i stedet for kontroll

Det fjerde og siste steget er en coachende og støttende tilnærming i stedet for kontroll. Prøver du å kontrollere barnet ditt, så vil du oppleve at barnet gjør motstand. Det er programmert i oss mennesker. Tenk på hvordan du føler det når noen kontrollerer deg! Du vil antakeligvis bli ganske sint og gå i forsvar. Det samme gjelder for barn.

Ønsker du et barn som samarbeider, så kan du derfor ikke oppdra ut i fra et autoritært, kontrollerende sted, barnet vil da bare gjøre massiv motstand. 

En annen årsak til at det er så viktig å støtte i stedet for å kontrollere, er fordi vi oppdrar egentlig ikke barn. Vi oppdrar voksne. Vi oppdrar mennesker som vi ønsker skal bli selvstendige, voksne som går ut i verden og som klarer å navigere i den, voksne som klarer å tenke og handle selv. Vi vil faktisk ikke kontrollere barna våre for gjør vi det, så vil vi hindre dem fra å tenke selv.  

Tenk deg ungdommen på 17 år som skal lære å kjøre bil. Jeg har aldri prøvd, men jeg kan godt tenke meg at det er både krevende og nervepirrende å sitte stille og mest av alt, ikke ta over rattet når man er redd for at noe skal skje. Som voksen kan du styre den bilen mye bedre enn den 17-åringen, men hvis du tar over styringen, hva skjer da? Vil han lære å kjøre? Selvfølgelig ikke. 

Vi har en tendens til støtt og stadig ta bestemmelser for barna våre, hver gang vi går inn og gjør noe for dem fordi vi gjør det lettere og raskere,  så er det som om du skulle gripe det rattet fra ungdommen som lærer seg å kjøre. Vi ender opp med å ikke lære barna å navigere i sitt eget liv. Vi ender opp med uselvstendige, hjelpeløse voksne. 

"Du må være mer konsekvent!»

De fire stegene står i kontrast til mye av det vi ellers hører. Hvis barnet har en utfordrende atferd, som barn med ADHD ofte har, får foreldre beskjed om at vi ikke er konsekvente nok. Du må være strengere, det må settes klarere grenser og barnet må få en konsekvens for atferden, slik at han forstår at dette er en uakseptabel oppførsel. 

Sjelden er anbefalingen å starte med å styrke relasjonen til barnet eller ungdommen. Sjelden får du råd om hvordan du kan støtte og veilede, I stedet får du tips om hvordan du kan være mer konsekvent, ha mer kontroll. Det er fordi det ikke er oppmerksomhet på hva som er årsaken til atferden. Og ikke minst, alt for sjelden får foreldre til barn med ADHD den støtten de trenger for å føle mestring og styrke til å gjøre jobben som trengs. 

Det er beinhard jobbing, men det er verdt det

For dette er krevende, det er beinhard jobbing. Det er endring av grunnleggende, ubevisste mønstre. Men jeg lover deg at det er verdt det. Du blir bevisst ditt eget reaksjonsmønster og klarer å regulere dine følelser, det gjør at du vil føle mer ro og overskudd i hverdagen. Den gode, sterke relasjonen, gjør at barnet ønsker å samarbeide, og dere får hyggelige stunder. Du får barn som blir selvstendig, og som etterhvert klarer å regulere sine tanker, handlinger og følelser. 

Ønsker du å gå inn i dette litt fremmede landskapet, ønsker jeg å være din veileder. Jeg hjelper foreldre til barn med ADHD, asperger og tourettes med å mestre foreldrerollen, slik at de kan være den forelderen de ønsker å være. Du må gjøre den tunge, krevende jobben, ingen kan ta stegene for deg, men mitt ønske er å være ved siden av deg, støtte deg hvert steg på veien, veilede deg og heie på deg.

Hele veien til det som du ser, hører og føler er den gode hverdagen for deg.  

Ønsker du coaching og veiledning for å få mestring og trygghet i foreldrerollen, er du hjertelig velkommen til å ta kontakt med meg.

 

Er du forelder til barn med ADHD?

Hver uke publiserer jeg en ny artikkel om ADHD og hvordan vi foreldre kan forstå og støtte barna våre best mulig. Og ikke minst, hvordan vi tar vare på oss selv i en krevende hverdag. 

Klikk på knappen under, så sender jeg artiklene gratis til din e-post hver søndag.

JA, SEND MEG ARTIKLER
Close

50% Complete

Two Step

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua.