5 strategier for å få barn til å gjøre kjedelige oppgaver

Blir det stadig bråk når du prøver å få ungene dine til å gjøre kjedelige oppgaver som å rydde rommet, gå ut med søpla eller gjøre lekser? 

Det er ikke viljen, men evnen til å gjøre kjedelige oppgaver

For barn med ADHD er det en naturlig årsak til at det ikke er så greit å gjøre det som er kjedelig. De mangler rett og slett den evnen. 
 
Hovedvanskene for personer med ADHD ligger i frontallappen. Den delen av hjernen vår som styrer og regulerer alle tanker, handlinger og følelser.
 
 Dr. Thomas Brown deler inn i seks hovedområder der vi gjerne ser utfordringene. Hvordan utfordringene vil komme til syne hos hver enkelt, vil variere. 

Aktivere hjernen for oppgaver

En av hovedområdene er å aktivere seg selv. Det er knyttet til det å kunne planlegge, organisere og prioritere. En vanlig utfordring er det å kunne klare å starte en oppgave. Her ligger også utfordringer med å håndtere tid. 
 
Har ikke en person med ADHD motivasjon for å gjøre en oppgave, er det liten sannsynlighet for at den blir gjort. 
 
Dette er ikke på grunn av viljen, som mange tror, men fordi de mangler “bare få gjort det” knappen i hjernen som vi trenger for å aktivere oss selv til å starte en oppgave og gjøre den ferdig. 
 
Barn som har utfordringer med å aktivere hjernen, har gjerne også problemer med å følge beskjeder og forholde seg til regler. Og de holder gjerne på med aktiviteter som ikke har noe med det de skal gjøre. 
 
Utfordringer med aktivering gjør det krevende for barnet å gjøre lekser, rydde rommet og alle andre oppgaver som ikke er lystbetont. 
 
Det er imidlertid noe du kan gjøre for å få barnet til å gjøre oppgaver som ikke er lystbetont. 

5 tips for å gjøre oppgaver som ikke er lystbetont

1. Bygg på barnets motivasjon

 Siden personer med ADHD mangler «bare få det gjort»-knappen, er det helt avgjørende å bygge på motivasjonen deres for å få de til å gjøre kjedelige oppgaver.  
 
Motivasjon deles gjerne inn i ekstern motivasjon, som belønning, og intern, som oppmuntring og ros. 
 
Det å få barnet til å ville og ønske å prøve ut en strategi er en fin måte å skape den indre motivasjonen. Får vi de ikke med på laget, så er sannsynligheten stor for at de ikke gidder å legge ned innsatsen som trengs for å gjøre oppgaven og de er ikke interessert i å finne en motivasjon til å gjøre det. 
 
Har de derimot et eierforhold til jobben som skal gjøres, så er det mye større sannsynlighet for a de vil gjøre det (eller gjøre det bra) enn hvis de tenker at det er noen andres ansvar. 
 
En eksterne motivator, som belønning, kan hjelpe barnet med å få ting gjort der og da, men en indre motivasjon, ønsket om å gjøre det, vil hjelpe dem til å gjøre det igjen og igjen. 
 
Så hva betyr dette i praksis? Barnet må forstå og se verdien i ethvert system eller struktur som du ber henne om å bruke. 
 
  • Har du realistiske forventninger? 
  • Tror hun at hun kan gjøre det?
  •  Vil hun gjøre det? 
  • Tror hun at det kommer til å funke? 
  • Har hun eierforhold til sluttproduktet? 
  • Hva er viktig for henne? 

2. Involver barnet i prosessen

Etter du har jobbet med å finne barnets indre motivasjon, er turen kommet til å få henne delaktig i prosessen. 
 
Ønsker du at barnet skal gjøre lekser mer effektivt, la han finne ut hvordan det vil være en fordel for henne. 
 
La henne se verdien for seg selv, i stedet for at hun føler at du forventer det og gjør det fordi du vil det. 
Når du begynner å skrifte eierskap fra deg til barnet, så blir ideene hennes og ikke dine. 
 
Det fører igjen til at barnet blir gradvis mer selvstendig. 
 
Dette skjer selvfølgelig ikke over natta. Det tar tid og tålmodighet for å gradvis overføre eierskapet fra deg til barnet. 
I begynnelsen så vil det være mange ting som han mener at dette er noe du insisterer på at han skal gjøre.
 
Fokuser da på å hjelpe han å finne det som kan motivere han til å gjøre oppgaven, inntil han selv ser at dette er viktig for han, og deretter tar endel av ansvaret.
 
Høres dette håpløst ut? Langt fra din virkelighet? Start i det små, og ta gradvis bort støtten, slik at du legger til rette for mestring. 
 
En nøkkel for å få barnet til å involvere seg er å være sikker på at du lar barnet virkelig få lov til å være med å bestemme når dere utvikler en strategi. Vær sikker på at det faktisk fungerer for barnet og at det ikke er hvordan du vil ha det.
 
Du vil kanskje at sønnen din skal gjøre lekser med engang etter skolen ved kjøkkenbordet, men han kan kanskje trenge en pause, litt mat, leke litt eller gjøre leksene ved sofabordet eller kjøkkengulvet. Det som er viktig er at han ser på leksene som hans ansvar
Når han får være med på å bestemme hvordan han skal gjøre det, så øker det følelsen at det er hans ansvar. 
 
Det er hele nøkkelen i indre motivasjon.

3. Fokus på prosessen 

Samfunnet vårt har et fokus på hvor vi skal, på produktet, og ikke på hvordan vi kommer dit. 
 
For barn med ADHD så fører en slik tanke til en følelse av frustrasjon og forsvar, fordi enden gjerne føles umulig. 
 
Hjernen overveldet, den primitive delen av hjernen, amygdala, kaprer tenkehjernen sli kat det ikke er mulig for barnet å tenke og reflektere. 
 
Vanlige områder der det gjerne kjennes overveldende ut for barnet er skolearbeid og rydde rommet.
 
En nøkkel for å hjelpe barnet er derfor å fokusere på prosessen i stedet for resultatet. 
 
Fokuset er på å bruke strategiene i stedet for å fokusere så mye på strategien i seg selv. Dette fjerner noe stress fra barnet slik at barnet kan lære hvordan hun kan få de resultatene hun ønsker (feks et ryddig rom). 
 
Igjen er dette viktig for å få barnet mer selvstendig. 
 
La oss ta et eksempel med skolearbeid. 
 
For å lykkes med skolen, er det viktig å lære å organisere skolearbeidet. 
Har du et vanskelig mattestykke, er det like viktig hvordan du løser det som å få det riktige svaret. 
 
I stedet for at fokuset ligger på å gjøre ferdig leksene, så kan du holde barnet ansvarlig for å fokusere på oppgaven for 10-20 minutter (avhengig av alder og evne). For noen vil et timeglass være motiverende.
 
Når barnet har klart å jobbe konsentrert den avtalte tiden, så er det en liten pause (bruk timeglass). 
Har du noen slike runder så kan leksene bli gjort, og vanligvis med mindre stress enn hvis fokuset er å gjøre ferdig leksene på planen.
 
Jobber barnet med å håndtere følelsene sine, så kan det å lykkes være at hun bruker strategier for å roe seg selv ned på egenhånd, ikke det at «hun er rolig».
Det å legge merke til og oppmuntre når barna lykkes i noe er langt mer effektivt enn å straffe utbruddene.

4. For store oppgaver lammer hjernen

Har du bedt barnet ditt om å gå ned å rydde rommet sitt? Hva skjedde? Antakelig ingenting eller et sinne-  eller frustrasjonsutbrudd. 
 
Årsaken er at oppgaven virker uoverskuelig. Hun vet ikke hvor hun skal begynne, hvordan hun skal gjøre det og hva som er enden (når er rommet ryddig?). 
 
Hjernen er slik skrudd sammen at hvis den ikke kan se prosessen, for eksempel rekkefølgen i en oppgave, så vil det føre til at hjernen slår seg vrang.
Og som vi nettopp var inne på, hvis hjernen kjenner prosessen men ikke er motivert for den, så vil barnet ikke gjøre det. 
 
Det vil si at for at vi skal støtte og veilede barna våre i å få en oppgave gjort, så er det ikke nok å motivere, vi  må også bryte ned oppgaven. 
 
For at barnet skal klare å gjøre en oppgave er det viktig å ha fokus på trinnvise steg i prosessen. 
 
Skal barnet rydde rommet, vil det for eksempel bety å sette bøkene i bokhylla, legge skitne klær i skittentøyskurven osv. 
 
Dette gjør at barnet får erfaring i å lykkes. Suksess fører som kjent til suksess, så det å bruke den tiden det tar og gjøre noe lystbetont i pausene underveis når hun tar i bruk strategiene, er godt anvendt tid. 
 
Det fører til at barnet klarer å gjøre oppgavene og det fører ikke minst til økt selvfølelse.

5. Få på plass et system så det blir en rutine

Vi har nå vært igjennom hvor viktig det er å fokusere på prosessen, alle stegene i en oppgave, og ikke på det ferdige produktet. 
 
For å få dette til å bli en rutine, som barnet etterhvert kan gjennomføre selvstendig, er det nødvendig at det blir en rutine. 
Dette gjør du ved å ta alle de trinnvise oppgavene som skal gjøres og fører det inn i et skjema, gjerne der barnet kan krysse av etterhvert. 
 
Som vi før har vært inne på, husk å involverer barnet i planleggingen. 
 
Start i det små og bestem dere for et område som er viktigst og ta en ting av gangen.
 
Kanskje bestemmer dere at dere ønsker å begynne med å holde pulten ryddig. 
 
Start med å dra til butikken og la barnet velge ut noen fint for oppbevaring som blyantholder, arkivholder, osv. Det er med på å motivere. 
 
Når dere har ryddet pulten, så la rydding av pulten bli to minutter av kveldsrutinen for eksempel. 
 
Det kan være nyttig å ta et bilde av pulten når dere har ryddet alt på plass, på den måten vet hun hvordan en ryddig pult ser ut. Det vil si at forventningene er klare. 
 
Husk at dette er krevende for oss voksne også. Så start i det små. Det krever mye oppfølging fra oss foreldre for å få det til å fungere. Inntil det har blitt en rutine, må du støtte og følge opp fra begynnelse til slutt. Etterhvert holder det å minne barnet på å starte og ta en sjekk når hun er ferdig. 

Er du forelder til barn med ADHD?

Hver uke publiserer jeg en ny artikkel om ADHD og hvordan vi foreldre kan forstå og støtte barna våre best mulig. Og ikke minst, hvordan vi tar vare på oss selv i en krevende hverdag. 

Klikk på knappen under, så sender jeg artiklene gratis til din e-post hver søndag.

JA, SEND MEG ARTIKLER
Close

50% Complete

Two Step

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua.