3 steg for god kommunikasjon i familien

gode relasjoner Mar 12, 2017

Har kommunikasjonen i familien blitt negativ, på grensen til aggressiv, slik at dere går i forsvar i møte med hverandre?

Blir du sint så altfor ofte på barna dine, selv om du ikke vil?  Eller føler du deg overveldet, utslitt og maktesløs og har resignert i kommunikasjonen med barna? Uansett, så er det jo ikke slik du vil ha det! Du vil jo ha en god kommunikasjon i familien. 

Jeg var mammaen som bestandig var sint og mistet tålmodigheten over den minste ting. Jeg maste og var sur for at «ingen» gjorde noe, «ingen» brydde seg, ingen hørte på beskjedene jeg ga… Etter at sinneutbruddet var over, fikk jeg dårlig samvittighet og jeg bestemte meg for at nå er det nok. Jeg lovte dyrt og hellig for meg selv at nå skal skal jeg skjerpe meg, men igjen ble jeg trigget av enten mannen min eller et av barna, også var kjeftesmmella i gang igjen.

Jeg hadde blitt den mammaen jeg ikke ville være. Jeg hadde blitt den ektefellen jeg ikke ville være. Og jeg var skamfull og hatet meg selv. 

Hvilket kommunikasjonsmønster har dere i familien?

Det skremmende er, at dette satt tonen i familien vår. En negativ, hakkende måte å snakke på. Barn og voksne, som elsker hverandre over alt på jord, som må gå i forsvar fordi vi var som fiender overfor hverandre. Det ble vår families måte å kommunisere på. Et mønster som både vi som foreldre og barna viklet oss inn i, og ikke klarte å komme ut av.

Men det trenger ikke være slik. Kommunikasjonsmønstre er er mulig å endre! Det går imidlertid ikke av seg selv. Kommunikasjonen vår har blitt ubevisste mønstre,  og derfor så tar det tid å endre. Den største jobben er å bli bevisst den kommunikasjonen dere har i dag, og hva du ønsker i stedet. Deretter er det ganske enkelt, dersom du følger strategien du får i dag. 

Hvilken tone ønsker vi i familien

Hvilken tone vil vi ha i familien vår? Det er det mest essensielle spørsmålet du kan stille deg. Det er her vi må begynne. Før vi begynner med struktur og rutiner, så må vi ta tak i måten vi snakker med hverandre på. Det er opp til oss som foreldre å sette den tonen vi ønsker i vår familie. Vi som foreldre har betydning på mye mer enn det vi tror. Energien i rommet tror vi kanskje kommer fra barna, men gå til deg selv. Hvordan kommuniserer du? Hvordan svarer du barna dine og ektefellen din?

Stopp opp et øyeblikk og tenk over følgende : «Hva vil jeg føle når jeg kommer inn døra til huset vårt? Hvordan ser det ut, hvilken lyd er det i huset? Hvordan snakker vi sammen?»

Når du har reflektert over det; Hvordan vil du at barnet ditt skal føle det når han eller hun kommer hjem?. Gå tyve år frem i tid, hva vil du at barna dine skal sitte igjen med om hvordan det var det å vokse opp i deres hjem?

Om du kjefter og smeller, ber og trygler, eller konstant maser og gnåler om det samme, eller om du har resignert helt - dette er jo ikke måten du vil kommunsiere på! Det er ikke slik at du vil skape en dårlig relasjon til de personene du elsker høyest i verden! Alt vi vil er jo å ha et rolig, hyggelig og trygt familieliv.

Strategien for å endre kommunikasjonen

Er du som meg og føler at du har prøvd alt? Ingenting har virket, og du sitter igjen knust, skuffet, og mer frustrert enn noen gang? Nå vi skal prøve noe nytt, prøver vi ofte for mye på en gang, og vi er ikke tålmodige nok.

Denne tre-stegs prosessen en en enkel strategi for å bedre kommunikasjonen din med både barna dine og ektefellen din. Den er enkel, men det er ikke dermed sagt at det er lett å implementere den. Ha respekt for at det tar tid å endre mønstre. 

Denne kommunikasjonsmodellen har en grunnleggende antagelse. Barnet ditt er ikke lat (det er faktisk veldig sjelden barn med ADHD er late), uforskammet eller respektløs med vilje. Før du begynner å bruke modellen, sett deg inn i hva barnet dine strever med. Hvis du er usikker på ADHD-barnas hovedutfordringer, les denne artikkelen først. For å få resultater, er det avgjørende å forstå hva han eller hun strever med.

(Bruker du modellen på ektefellen din, er den grunnleggende antakelsen at han eller hun ikke gjør eller sier noe for å være slem, men handler ut i fra gode intensjoner).

Jeg kaller kommunikasjonsmodellen for AFU: Anerkjennelse, forståelse og undersøke muligheter.

AFU-strategien hjelper deg til å håndtere utfordringer som impulsivitet, emosjoner, og de fleste andre problemer som barnet ditt strever med i forhold til å regulere og styre seg selv - uten at du mister tålmodigheten eller at barnet ditt kommer i forsvarsposisjon.

1. Anerkjennelse

Det første steget er anerkjennelse. Du står overfor et barn som har hatt et voldsomt sinneutbrudd. Kanskje kommer det verbalt eller fysisk i form av slag og spark.

Reflekter over hva som skjedde med barnet ditt. I stedet for å gå rett til konklusjonen, vær nysgjerrig: Hva var årsaken til dette utbruddet?

Det vil ikke være mulig for deg å nå inn til barnet ditt midt i utbruddet, men når han er rolig igjen, sett ord på hva som skjedde overfor barnet ditt. Snakk med han. Hvorfor reagerer han på den måten?

Ved at du setter ord på det overfor barnet, så vil han etterhvert bli bevisst på hvorfor han reagerer som han gjør.

Når du viser at du erkjenner at barnet ditt ikke gjorde dette med vilje, vil det gjøre det så mye lettere for han å ikke føle at han gjør noe «galt» eller var slem. I stedet lar barnet ta eierskapet og setter han i stand til å å håndtere ting på en annen måte i fremtiden.

Har du et barn som er impulsiv og ikke har kontroll på det han gjør, snakk med han om det. Det kan du gjøre fra de er ganske små. "Jeg vet at det ikke er sånn du vil oppfører deg, jeg vet jo at du ikke vil bli så sint».

Eksempel på anerkjennende kommunikasjon

«Når du skal hente glasset i skapet og du står på kjøkkenbenken for å få tak i det, så er det fordi du antakelig har glemt at du ikke skal gjøre det ikke sant?"

"Når søsteren din sin ryggsekk veltet og slo deg i leggen, må du ha blitt overrasket. Jeg vet at du ikke ville at hun skulle få vondt, og at det var et instinkt om å slå tilbake fordi du trodde at du ble slått»

«Da jeg ba deg om å gå ut med søpla, lurer jeg på om du hørte at jeg spurte deg om å noe?»

2. Forståelse

Det andre steget er å vise forståelse og medfølelse for de feilene hun gjør. Ved å bli møtt med forståelse kan hun erkjenne hva som har skjedd uten at hun føler at du bedømmer og kritiserer henne.

Det er veldig lett for oss å spørre "hvorfor gjorde du det?» Og jeg gjør det selv. Bruk et øyeblikk til å kjenne etter hva setningen gjør med deg? Hadde vi blitt møtt på en slik irettesettende, negativ holdning, hadde vi antakelig gått i forsvar. Og det er jo ikke noe rart at det skjer med barnet vårt også.

Du kjenner til de nevrologiske vanskene barnet ditt har. Du vet at hun ikke gjør noe for å være slem. Vis medfølelse og forståelse.  Ved en åpen, anerkjennende og positiv kommunikasjon vil du kunne komme inn på barnet ditt på en helt annen måte. De vil også bli bevisst atferden sin selvom de enda ikke klarer å håndtere det.

Ikke vær redd for å bruke humor. Det er alltid en ekstra bonus!

Eksempel på forståelse

«Når jeg er veldig begeistret for noe, er det vanskelig for meg å kontrollere meg selv også»

"Jeg vet at når jeg konsentrerer meg om noe, er det noen ganger jeg ikke oppfatter at noen snakker til meg»

"Jeg friker ut når jeg blir forskrekket også, og noen ganger klarer jeg ikke å kontrollere det. Det er det som skjer når mamma ser en edderkopp ikke sant?"

3. Undersøke muligheter

Det siste steget er å sammen undersøke andre muligheter for hvordan dere kan håndtere lignende situasjoner på en annen måte i fremtiden.

Når vi blir trigget av noe forteller vi oss selv sannheter som hjelper lite i forhold til den situajsonen vi står oppe i. Barna blir ofte veldig fastlåst i sin virkelighetsoppfatning. Vår oppgave som foreldre er å hjelpe barne å finne alternative muligheter. Rett og slett andre måter å se forstå det som skjedde på. Når hun oppdager nye måter å se situasjonen på, vil også flere mulige handlinger være tilgjengelige.

En måte å gjøre det på er å ta et ark. Øverst på siden, skriver du hva som er utfordringen. Hver av dere kommer med løsninger på utfordringen som dere skriver ned. Ikke bry deg om om det er en lur ide eller ikke. Etter dere begge har kommet med de ideene dere har, er turen kommet for å vurdere ideene. Gå igjennom hver og sett et pluss eller minus. Du vil bli overrasket! Til slutt vil dere bli sittende igjen med et par gode ideer får hvordan dette problemet kan løses eller hva hun kan gjøre neste gang hun kommer i tilsvarende situasjon.

Eksempel på å undersøke muligheter

«Når du skal prøve å få tak i noe i kjøkkenskapet, er det fint om du ber om hjelp. Men kanskje er du gammel nok til å bruke en krakk også. Hva tror du? Hvordan tror du at du vil huske å ikke klatre opp på benken?»

«Når du blir overrasket og sparker og gjør sånn at andre får vondt, så vet jeg at du ikke mener det, og det er jo ikke sånn du vil være mot andre, selv om du ikke gjør det med vilje. Vil du at vi skal sette oss ned sammen og komme med noen strategier som kan hjelpe når du blir forskrekket og overrasket? Jeg vet at du er glad i søsteren din og at du ikke mente å slå så hun fikk vondt. Skal vi først forsikre oss om at hun har det bra og be om unnskyldning? Når du er klar for det kan vi finne noe annet du kan gjøre hvis dette skjer igjen en annen gang. Hva synes du om den planen?"

«Når du fokuserer på en ting, er det som om resten av verden ikke eksisterer. Det kalles å være hyperfokusert. Og det kan være ganske kult å være flink på! Det gjør at mamma må være sikker på at du følger med før jeg spør deg om å gjøre noe. Er det en måte som du vil at jeg skal få oppmerksomheten din på? Feks å klappe deg på skulderen eller å spørre deg om du kan være oppmerksom et øyeblikk?"

Bli sett, hørt og anerkjent

Etter jeg begynte å ta i bruk denne modellen har jeg fått en helt annen relasjon til barna mine. Jeg prøver å bruke den overfor mannen min også, men jeg er usikker på om jeg lykkes alltid....

Strategien tar utgangspunkt i de grunnleggende behovene til et menneske. Å bli sett, hørt og anerkjent. Modellen er enkel, og er lett å huske. Det er imidlertid dermed ikke sagt at endringen vil skje med en gang. Som andre ting du har prøvd før, vil du føle at "dette funker ikke". Du må være tålmodig, gi det minst førti dager før du gir opp. Jeg lover det at dette gir resultater. Noen ganger så er vi så opphengt i den store visjonen om "et rolig, lykkelig hjem" at vi glemmer å se de små stegene. Endringene er ofte subtile. Vær åpen, og du vil se de små endringene som skjer hvert steg på veien.

Du vil erfare at du vil få en helt annen relasjon til barnet ditt når du begynner med å anerkjenne hva hun står i og ha medfølelse for henne, før du irettesetter uønsket atferd eller hopper rett på problemløsning.

Og det beste av alt; AFU er ikke bare en kommunikasjonsstrategi for barn med ADHD, men for alle du snakker med. Prøv den på ektefellen også! Du vil være forbauset over resultatene!

Har du noen spørsmål til modellen spør i kommentarfeltet! Har du prøvd den ut, vil jeg gjerne høre erfaringene dine!

Er du forelder til barn med ADHD?

Hver uke publiserer jeg en ny artikkel om ADHD og hvordan vi foreldre kan forstå og støtte barna våre best mulig. Og ikke minst, hvordan vi tar vare på oss selv i en krevende hverdag. 

Klikk på knappen under, så sender jeg artiklene gratis til din e-post hver søndag.

JA, SEND MEG ARTIKLER
Close

50% Complete

Two Step

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua.