Hvorfor konsekvenser ikke fører til at barnet lærer

Barneoppdragelse kan være frustrerende og utmattende. Om du har et barn med mye negativ atferd, diagnose eller ikke, så er det enda mer krevende.

Hvordan oppdra barn til ansvarlige voksne uten konsekvenser

Jeg erfarer at mange foreldre blir usikre om de ikke skal bruke konsekvenser i barneoppdragelsen. Konsekvenser er imidlertid ikke den eneste, og heller ikke en god måte å oppdra barna på.

De fleste oppdrar barna sine mer eller mindre som de selv ble oppdratt. En relativ autoritær barneoppdragelse der vi ønsker å stoppe eller endre atferd ved å belønne god atferd og gi en konsekvens for negativ. Vi tenker da at barnet vil anstrenge seg for å gjøre det som er bra og unngå å gjøre det som er galt.  

Jeg er en av de som tar tydelig avstand fra av bruke konsekvenser i barneoppdragelsen. Dette gjør at jeg har fått flere spørsmål som:

  • Hvordan oppdrar vi barn uten konsekvenser i et samfunn hvor de møter konsekvenser som voksne hele tiden? 
  • Hvordan vil de vite hva som er rett og galt om ikke noe skjer når de gjør noe galt?

Dette er gode og viktige spørsmål. 

Hva betyr konsekvens?

Først og fremst så må vi se på hva vi legger i betydningen av begrepet konsekvens. 

I de fleste tilfeller så betyr konsekvenser straff. Straff er å gjøre noe som oppfattes som et onde for en person som har begått en negativ handling (fysisk eller emosjonelt) i den hensikt at personen skal unngå å gjøre handlingen i fremtiden. Hvis barnet slår og vi responderer ved å sende han på rommet, time-out (tenkepause) eller redusere skjermtid, så er det en foreldredrevet konsekvens, som for barnet oppfattes som straff. 

En annen type er naturlige konsekvenser. Glemmer vi lunsjen, så blir vi sultne. Kommer vi for sent til bussholdeplassen så har bussen gått. Hvis barnet slår et annet barn, og barnet som blir slått ikke vil leke lenger, så er det en naturlig konsekvens.

Dette er gjerne konsekvensene som barn lærer av. Det er viktig at foreldre lar barna oppdage lærdommen som ligger i naturlige konsekvenser. Om vi ikke gjør det, for eksempel kommer kjørende med matpakka eller gymbagen hver gang den er glemt, så lærer barna at mor ordner opp uansett, så jeg trenger ikke å gjøre det. Det blir en måte å sy puter under armene til barnet på. 

Er foreldre derimot involvert i å bestemme en konsekvens, da er den ikke naturlig, men en straff. 

Dette er ikke bare i mine øyne, verdimessig feil, men det er også skadelig for hjernen til barna. 

Bruk av konsekvenser er uheldig for hjernen 

Nevrologene mener at hjernen vår er tre-delt: 

Tenke-hjernen: Det er der læring, resonnering, problemløsning og avansert tenkning finner sted. 

Reptil hjernen: kontrollerer kroppsfunksjoner som pust, puls, fordøyelse og automatiserte overlevelsesfunksjoner

Følelsessenteret: Er ansvarlig for sterke følelser som frykt, raseri, angst, omsorg og pleie.

Hvordan hjernen responderer på frykt

La oss si at du er i villmarken, og et stort dyr plutselig hopper ut fra et tre rett frem for deg. Antakelig ville du hoppe tilbake uten å tenke. Så ser du plutselig at det er jo ikke et farlig dyr, men bare en søt, leken hund. Etter denne bevisste vurderingen, slapper du av. 

Faren trigger en alarm (og frykt) i følelsessenteret uten at det først tar en tur om tenkehjernen (det har du ikke tid til). Dette utløser kroppens stresshormon, kortisol, og kroppen er i stand til å kjempe tilbake eller stikke av, raskt og effektivt (reptilhjernen). Dette er det vi kaller hjernens kamp- og flukt mekanisme. Dette er det som skjer automatisk uten at vi tenker over det, og er en viktig del av overlevelsesinstinktet vårt. 

Små barn og barn og unge med ADHD er fryktesløse, impulsive og aktive. De har problemer med å forstå konsekvenser av handlingene sine og de forstår ikke hvorfor de skal oppføre seg på en bestemt måte. De er heller ikke så gode til å resonere. De havner ofte i trøbbel, og møtes derfor ofte med en (tom) trussel eller konsekvens, som gjør de redde. 

Reptilhjernen har en veldig god hukommelse. Den husker godt alle tidligere hendelser, og når barnet kommer opp i noe lignende, er reptilhjernen på plass, klar for å forsvare barnet mot en straff eller potensielt nederlag. 

Dette gjør at hjernens kamp og fluktmekanisme stadig er i alarmberedskap, klar for en potensiell fare. 

I praksis betyr dette at barn som ofte får negative tilbakemeldinger på oppførselen sin og som ofte møter på nederlag, er i konstant stress. De er sjelden eller aldri helt avslappet, og det skal derfor veldig lite til før de blir kjempe sinte (kampmekanismen).  

Konsekvenser har derfor innvirkning på reptilhjernen og følelsessenteret. Det er fryktbasert, og blir vi ofte utsatt for frykt så er det uheldig for hjernen. 

Foreldrene håper på sin side at frykten gjør at barna unngår å gjøre den negative atferden og tilpasser seg ønsket atferd, på samme måte som en hund lærer seg en ny atferd. 

Men faktum er at mennesker er ikke hunder og frykt virker forstyrrende inn på barnas hjerne, og aktiverer barnet til negative handlinger. 

Barnets tenkehjerne

I tillegg så har ikke barnet en ferdig utviklet tenkehjerne.

Frontallappen, den delen av hjernen som styrer og regulerer alle tanker, handlinger og følelser, er ikke ferdig utviklet før vi er rundt 25 år. For personer med ADHD er den ikke ferdig utviklet før senere i 30-årene. De ligger rundt 3-5 år etter jevnaldrende på disse ferdighetene. 

Mens du og jeg antakelig da kan kontrollere sinne, sjalusi, og andre følelser før vi havner i trøbbel, så er det betraktelig mer krevende for en som har utfordringer med å kontrollere og styre tanker, handlinger og følelser. Om de i tillegg går rundt og er mer eller mindre stresset/redd for en reaksjon fra omgivelsene, så gjør det at barnet veldig fort kan miste helt kontrollen, slå, sparke, bite, si stygge ord osv. 

Barnet kan forskjell på rett og galt

Det handler derfor ikke om at barnet ikke vet forskjell på hva som er rett og galt. Det kan de, konsekvens eller ikke. Hvis straff hadde fungert, så hadde du aldri trengt å gjøre det igjen! I stedet, så vil et barn som er straffet faktisk oppføre seg VERRE over tid, fordi reptilhjernen er konstant aktivert. 

10 årsaker til at konsekvenser ikke fungerer i barneoppdragelsen

  •  Er opptatt av å unngå å bli straffet, de er ikke opptatt av å gjøre det som er riktig. Det vil si at de gjør kanskje det som er rett når foreldrene er tilstede, men med en gang foreldrene er ute så gjør de det de vet at de ikke skal. 
  • Har større sannsynlighet for å lyve
  • Har mindre sannsynlighet for å ta ansvar
  • Er reddere, sintere og har mindre kontroll over følelsene sine
  • Har dårligere selvbilde
  • Utvikler ikke så mye empati og omsorg, og det er derfor mindre sannsynlig at de gjør det som er rett. 
  • Dårligere utviklet etisk forståelse, fordi de er mer opptatt av makt og tvang. 
  • Større sannsynlighet for å mobbe eller bli et mobbeoffer
  • Større sannsynlighet for å bruke makt for å løse problemer
  • Større sannsynlighet for å ha en dårlig relasjon og dårlig atferd mot foreldrene 

Dette er vel neppe det du ønsker for barna dine. 

Barnet gjør så godt det kan

Så hva skal du gjøre da? Det å ikke gi konsekvenser betyr ikke at barna skal få gjøre som de vil, og at de ikke skal lære noe. Tvert imot. 

Mitt menneskesyn er at: 

"Et barn gjør så godt de kan ut i fra sine forutsetninger"

Konsekvenser i form av straff gjør rett og slett at barna ikke får den hjelpen de trenger til å håndtere følelsene sine. Hjernen er enda ikke ferdig utviklet, og en av de tingene som er vanskelige er å kontrollere følelsene. Dette er også et av de typiske tegnene på ADHD, autisme og andre lignende diagnoser.

I stedet for straff, trenger de derfor hjelp til å kontrollere og håndtere tanker, handlinger og følelser. 

Sett grenser i stedet for konsekvenser

Det viktigste vi kan gjøre for at barna våre skal "oppføre seg" er å hjelpe dem til å se seg selv som gode mennesker som gjør det rette. 

Hva skal til da?

God støtte og veiledning. Dr. Edward Hallowell sier at en god relasjon er grunnlaget for barneoppdragelsen. Det er ikke nok alene, men uten så har vi ingenting. 

Du lærer barnet til å håndtere sine tanker, handlinger og følelser ved å sette grenser i stedet for konsekvenser. La oss fortsette med eksempelet om barnet som slår:

La oss si at du tar barnet bort fra situasjonen og sier: "Vi slår ikke - nå er det på tide å dra. Vi prøver igjen i morgen".

Da setter du en tydelig grense for å fortelle at det å slå ikke er akseptabelt. Det er ikke straff fordi du ikke prøver å tilføre smerte.  

For at grensesetting skal fungere er det viktig at du er rolig og empatisk. Da hjelper du barnet å jobbe seg gjennom følelsene som ligger bak det å slå, og slik sett så forhindrer du flere hendelser i fremtiden. 

  • Naturlige konsekvenser virker.
  • Empatiske grenser virker.
  • Straff, selv når det blir kalt "konsekvenser", virker ikke, i hvertfall ikke for å hjelpe barnet til å oppføre seg bedre.

Når vi setter grenser involverer vi også tenkehjernen til barna våre,

Vær den du ønsker at barnet ditt skal være 

  • Om du ønsker at barnet ditt skal ha respekt, så respekter barnet ditt
  • Om du ønsker at barnet ditt skal være snill, så vær snill mot barnet ditt
  • Om du ikke ønsker at barnet ditt skal skrive, ikke skrik til barnet
  • Om du ikke ønsker at barnet ditt skal være slem mot andre, ikke vær slem mot barnet. 

Vår jobb er å lære barna våre å gjøre det som er riktig 

Fengslene er fulle av voksne som ikke kunne håndtere følelsene sine og derfor ender opp i fengsel. Jeg er ganske sikker på at få av de som sitter i fengsel ikke visste forskjell på rett og galt. I stedet er det mennesker som ble straffet. Og mennesker som er vokst opp uten å ha blitt lyttet til. Ingen forsto dem. Ingen hjalp dem å håndtere følelsene sine. De endte opp i fengsel fordi de ble straffet i stedet for å ha blitt støttet og veiledet på en varm og omsorgsfull måte. Det er mennesker som har det vondt inne i seg, og som ikke klare å håndtere følelsene sine. 

Dette betyr ikke at jeg unnskylder mennesker som velger å gjøre andre mennesker vondt.

Det som er viktig for meg i denne sammenhengen er å si at vi ønsker å lære barna våre å ikke skade andre, ikke fordi noen gjør de vondt hvis de gjør det, men fordi de ikke ønsker å være den type menneske som gjør andre vondt.

Vår jobb som foreldre er større og viktigere enn å oppdra barn til å bli redde slik at de ikke gjør det som er galt. Vår jobb er å lære barna våre å gjøre det som er riktig. Vår jobb er å oppdra barn som er selvstendige, trygge, glade voksne, med respekt for seg selv og andre. Som har godt selvbilde og mestringsfølelse.

Så om vi mener alvor med å forberede barna våre til et krevende samfunn der de vil møte mange konsekvenser som voksne, så trenger vi å hjelpe dem til å utvikle evnen til å håndtere følelsene sine. Dette er eneste måten de vil kunne klare å håndtere atferden sin på.

Vi trenger å modellere rett fra galt. Vi må snakke og lytte, om følelser, om verdier og hvordan vi ønsker å ha det. Vi må hjelpe barna å utvikle tenkehjernen, slik at de kan klare å kontrollere sine tanker, handlinger og følelser. 

I mellomtiden, bare fordi det er en kald og vond verden, så ville jeg ikke la barnet sove uten dyne for å forberede han. Ville du?

Er du forelder til barn med ADHD?

Hver uke publiserer jeg en ny artikkel om ADHD og hvordan vi foreldre kan forstå og støtte barna våre best mulig. Og ikke minst, hvordan vi tar vare på oss selv i en krevende hverdag. 

Klikk på knappen under, så sender jeg artiklene gratis til din e-post hver søndag.

JA, SEND MEG ARTIKLER
Close

50% Complete

Two Step

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua.