Hvorfor bruk av konsekvenser ødelegger foreldre-barn relasjonen

gode relasjoner Jan 27, 2018

Jeg har en påstand om deg. Du ønsker å oppdra et barn som er godt likt og som klarer å regulere egen atferd. Og du ønsker en god relasjon til barnet ditt. 

Min andre påstand er at du oppnår det motsatte hvis du bruker straff i oppdragelsen av barna dine. Med straff så mener jeg helt vanlige metoder som timeout og konsekvenser av typen "Hvis du ikke gjør leksene dine, så tar jeg bort telefonen". 

Konsekvenser kan fungere bra det, helt til barna blir rundt 10 år. Da opplever mange at det som fungerte før, ikke lenger fungerer. Konsekvensene gjør barnet mer trassig og sint, og det ender med at alle begynner å skrike.

Overgangen mellom barn og tenåringsfasen er en tøff tid for de fleste foreldre. Barna blir ikke lenger bare påvirket av oss, men også av venner og samfunnet rundt, og det blir ofte konflikter hjemme.

Når barna våre er små, ønsker de å please oss foreldre og andre voksne, men et par år før de blir tenåringer, i «tween-fasen» mister gjerne foreldrene den automatiske respekten som de fleste små barn har, og vi som foreldre må begynne å gjøre oss fortjent til det.

Foreldre som bruker straff for å kontrollere barna (det inkluderer også timeout og konsekvenser), ser ofte i denne fasen at tidligere metoder ikke lenger virker. Ofte så ser vi at det er umulig å kontrollere dem når de er ute av syne, som de i større og større grad er. Vårt eneste håp for å kunne påvirke er å fortjene det.

Har du lagt grunnmuren for at 12-åringen skal regulere egen atferd?

Dessverre så er det slik at hvis vi har stolt blindt på konsekvenser mens de var små, så har vi ikke lagt den grunnmuren som må til for at de større barna våre skal handler rett. Dette grunnlaget betyr en sterk foreldre-barn relasjon slik at barnet virkelig ønsker å samarbeide. Det betyr også å legge vekt på følelser så barnet oppnår muligheten til å regulere egne følelser, som igjen hjelper dem til å regulere atferden sin.

Dessverre så vil "vanlig" barneoppdragelse som inkluderer konsekenser, faktisk ødelegge foreldre-barn relasjonen slik at barnet blir mindre motivert for å samarbeide. Konsekvenser hjelper heller kke barnet til å regulere følelslene, noe som fører til at de får utfordringer med å regulere atferden sin.

Barn som ikke har blitt straffet, men istedet har blitt støttet og veiledet til å løse problemer, utvikler tidligere enn andre barn en indre disiplin og en sterk moralsk forståelse. Det fungerer derfor bedre å bare begynne med en respektfull, positiv veiledning fra starten. Det får du tenåringer som er respektfull, omtenksomme, ansvarsfulle og som klarer å regulere egen atferd.

8 tips for deg som tidligere har brukt  konsekvenser

Hva hvis du nå har brukt konsekvenser, og du nå har en tenåring i hus som ikke hører på noe av det du sier? Det er ikke for sent, men du har litt å ta igjen. Her er hvordan du gjør det:

1. Modeller en respektfull tone

Hvis du skriker, stopp. Det er det viktigste. Barn mister respekt for voksne som skriver, så sjansen er stor for at de ikke vil høre på deg. Ved å skrike, så lærer du dem også at skriking er hvordan man utrykker føelser og løser problemer, så derfor så skriker dem også. Det er ikke nødvendig å skrike til barnet for å få oppmerksomhet hvis du har en god relasjon.

2. Fokuser på å utvikle et nær foreldre-barn relasjon

Har du fokus på en god relasjon, så ønsker barnet ditt å samarbeide når du setter grenser (lekser før Ipad) eller utrykker en forventning (vi snakker rolig i dette huset). Vær sikker på at du har en-til-en tid med barnet ditt hver dag, hvor du først og fremst lytter. Hvis barnet ditt er for travel til å gi deg oppmerksomhet. så gi litt fotmassasje og få relasjonen ved å vise interesse til hennes interesser, feks ved å høre på musikk sammen med henne, eller spille videospill. Du kan ikke regne med at du skal oppnå innflytelse hvis barnet ikke liker å være sammen med deg.

3. Familieregler

Bli enig med barnet ditt om familieregler som er udiskutable.
Det bør ikke være så mange av dem, konsenterer dere om det viktige, som en respektufull tone, skjermtid og andre klare forventninger. Diskuter dem som en familie og bli enige. Hvis du skal lage regler som fungerer så må du la de ha noe å si.

4. Bruk av naturlige konsekvenser

Når vi blir bekymret for barnet vårt, så er det lett for oss å intervenere for å beskytte mot naturlige konsekvenser. Hvis du har tenåring som skal på overnattingstur, så hjelp henne med å finne ut alt hun trenger å ha med til turen. Men hvis det er noe hun glemmer, så ikke sett deg i bilen og kom kjørende med en gang. Se det i stedet som at hun har lært en verdifull læring og ikke redd henne.

5. Lær barnet å reflektere over egne handlinger

Det alle barn og unge ønsker mest av alt er å ha en god relasjon til foreldrene sine. Så fokuser på relasjonen i stedet for konsekvenser.

Som foreldre så er det klart at vi er bekymret for barna våre og det er viktig for oss at de skal lære å oppføre deg «ordentlig". Bruk av konsekvenser har imidlertid noen utilsiktede konsekvenser som kan ødelegge for barnet ditt. Først så føler hun seg kontrollert, som antakelig fører til at hun blir sint. For det andre så fører det ikke til at hun tar ansvar for egen atferd, i stedet så skylder hun på deg.


Hva hvis du går inn i situasjonen med innlevelse, stiller spørsmål og spør om du kunne hjelpe henne til å reflektere over konsekvensene av handlingene hennes?


"Jeg ser at du jobbet veldig hardt med matteleksene imorges. Det vikrer ikke så veldig morsomt å ha så dårlig tid på morgenen. La oss finne en måte å bli ferdig med leksene slik at du ikke føler deg så stresset på morgenen".


Den naturlige konsekvensen av å ikke ha blitt ferdig med leksene kvelden før, er å ha dårlig tid på morgenen. Hvis du kan hjelpe henne å legge merke til hvordan det påvirker henne, så er det mer sannsynlig at de vil ta ansvar ved å bruke den kunnskapen.

6. Lær barnet å reparere egne feil

Er du bekymret for at barnet ditt ikke blir holdt ansvarlig når du ikke bruker konsekvenser? Bruk reparasjoner. Det er ikke konsekvenser som du pålegger. Istedet spør du om det er noe han kan gjøre for å bedre situasjonen. For eksempel, hvis han sier noe stygt til søsteren sin, så er det viktig at han må gjøre noe for å ordne opp etterpå. Hvis han knuser noe, så må han kanskje hjelpe til å betale for å kjøpe en ny. Men husk at hvis det er du som bestemmer hva som skal gjøres og du tvinger han til det, så vil det bare føre til at han ikke vil. La det istedet være en mulighet for barnet til å lære at det er helt naturlig å gjøre feil og vi kan alltid gjøre det godt igjen.

7. Hjelp barnet å utvikle god dømmekraft

Hjelp barnet å utvikle god dømmekraft ved å reflektere over handlingene sine.
Spølrsmål fungerer hundre ganger bedre enn forelesninger.
"hva ønsket du at skulle skje når du gjorde det?"
"var det en del av deg som sa ikke gjør det?"
"Hva var det som gjorde at du ikke lyttet til den stemmen inni deg?"
Hvordan fungerte det for deg?
Hvordan fungerte det for de andre menneskene rundt?
Hva for noe annet kunne du gjort?
Ok, du kunne gjort x. Hvordan tror du det hadde fungert? hva ville skjedd da?

8. Vær snill men bestemt

Forvent at barnet ditt vil teste ut om du mener det alvorlig. Vær munter mens du fortsetter å holde fast på grensene. Vær der når han gjør lekser og vær sikker på at han gjør det han skal istedet for å snakke med venner på facetime eller spille på mobillen.

Hvis du er en av dem som har stolt på og brukt konsekvenser i stedet for å hjelpe barnet ditt å utvikle en selvledelse så kan det ta litt tid (uker eller måneder). Men etter en stund så vil reglene dine føre til gode vaner som barnet ditt vil dra fordeler av, og han vil begynne å gjøre det på engen hånd.

Litteratur:

Grolnick, Wendy S. (2003): The Psychology of Parental Control: How Well-Meant Parenting Backfires. Mahwah, NJ: Erlbaum.

Hoffman, Martin (1960): “Power Assertion by the Parent and Its Impact on the Child.” Child Development 31: 129-34.

Markham, Laura (2012): "Peaceful Parent, Happy Kids. How to stop yelling and start connecting". Penguin Group 

Gershoff, Elizabeth Thompson (2002). “Corporal Punishment by Parents and Associate Child Behaviors and Experiences: A Meta-Analysis and Theoretical Review.” Psychological Bulletin 128: 539-79.

Er du forelder til barn med ADHD?

Hver uke publiserer jeg en ny artikkel om ADHD og hvordan vi foreldre kan forstå og støtte barna våre best mulig. Og ikke minst, hvordan vi tar vare på oss selv i en krevende hverdag. 

Klikk på knappen under, så sender jeg artiklene gratis til din e-post hver søndag.

JA, SEND MEG ARTIKLER
Close

50% Complete

Two Step

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua.