Har du barn med ADHD eller autisme? Da må du vite hva meltdowns faktisk er!

Foreldresammenkomstene i barnehagen og familieselskaper er de verste. Den lille jenta endrer plutselig karakter fra et søtt sjarmtroll til en illsint tiger. 

Jeg sitter igjen med et spørsmålstegn. 

Hva skjer egentlig nå? 

Etterhvert så lærer jeg meg tegnene. Jeg vet hva som trigger. Som for eksempel da alle får like dessertskåler i familieselskapet bortsett fra henne. Da et av barnehagebarna snakker med “min mamma”, eller på barnehagens påskefrokost. 

Da er ikke lenger den lille lyslugga jenta mi så liten og søt lenger. Hun blir rødflekkete i ansiktet, skriker og roper. I verste fall kan hun slå og sparke. Jeg får ikke kontakt. Uansett hva jeg prøver å si, så responderer hun ikke. 

Jeg bærer den illskrikende jenta ut i gangen. På krakken, blant våte dresser, sure cherrox og sovevogner sitter jeg med 5-åringen i armene mine som om hun skulle være en baby. Snakker lavt, synger og stryker henne over håret. Gråten stilner, og går gradvis over til snufsing. Den lille jenta mi gir meg en klem. “Jeg vil hjem til huset vårt, mamma”. 

Jeg skjønte det allerede den gang.

Alle barn blir irriterte og sinte når de ikke får det som de vil. Det blir også jenta mi. 

Men dette er annerledes. 

Det er noe annet, uten at jeg kan peke konkret på hva det “noe” er. Men det er ikke et vanlig raserianfall som barnehagebarn får. 

Senere får jeg vite at magefølelsen har rett. Det er noe annet. Jenta mi har autisme og ADHD. Hun får meltdowns i situasjoner som er utenfor det vi “pleier” å gjøre. 

(Jeg har slitt litt med å finne et norsk ord på meltdowns, og har endt opp med “mental kollaps”).

Hva er mental kollaps

Jeg har skrevet om raserianfall tidligere, som er helt naturlig at barnehagebarn får. Et barn som ikke får det som hun vil, og som sjekker ut hvor langt hun kan gå før hun får viljen sin. 

Mental kollaps er noe annet. Barnet går i lås, og har ikke lenger kontroll over seg selv. 

Noen ganger kan barnet gå rett inn i mental kollaps, andre ganger kan det starte som et raserianfall og utvikle seg videre. 

Vi forbinder gjerne mental kollaps med autisme. Caroline Miller ved Child Mind Institute viser at dette også gjelder for barn med ADHD, angst, lærevansker og depresjon. Jeg vil også legge til tourettes. 

I denne artikkelen tar jeg opp to hovedårsaker til mental kollaps:

  • Sortering av sanseinntrykk. De klarer ikke å bearbeide inntrykkene de får. Det kan være lyd, mange mennesker, smak, lys, ull som klør, noe som ikke går som barnet hadde tenkt.  
  • Høyt stress: For store forventninger og for mye press i forhold til hva barnet klarer å takle. 

Mental kollaps og sanseinntrykk

Barn med ADHD/TS/AS har en hjerne som fungerer annerledes. Likevel så lever de i et samfunn som presser de inn i en virkelighet som ikke passer hvordan de og deres hjerne fungerer. Ikke rart de er mer sårbare enn andre.

Hjernen vår bombarderes hele tiden med inntrykk fra ulike kilder (vi hører, ser, føler, smaker og lukter). Hjernen vår gjør en fantastisk jobb med å håndtere og bearbeide alle disse inntrykkene. Vi tar imot to millioner biter informasjon hvert sekund, mens vi sitter igjen med bare 7 biter! Dette skjer automatisk basert på tidligere erfaringer. 

Hjernen til personer med ADHD/TS/AS klarer ikke å håndtere alle de millioner av inntrykk som den får. Derfor sitter de igjen med masse informasjon som bare er forstyrrende. Kjøkkenvifta kan være så forstyrrende at det er umulig å sitte stille på stolen, lyden av lærerens stemme overdøves av sidemann som klikker med pennen. Også var det alt det som foregår på utsiden av vinduet da! 

Hverdagen blir kaotisk

Dette får naturlig nok store konsekvenser. Det blir vanskelig å planlegge, prioritere og sette i gang med oppgaver. For ikke snakke om konsentrasjonen når det er så mye annet som også får oppmerksomhet. 

Det gjør at hverdagen oppleves kaotisk. Særlig i situasjoner hvor det er mange mennesker, mye som skjer, mange inntrykk, som for eksempel gymtimer, ballidrett, bursdager osv. 

Det betyr ikke at de ikke kan lære seg å håndtere informasjon, men de må lære seg strategier som andre gjør automatisk.

Det fører naturlig nok til at barnet lett blir stresset.

Mental kollaps og stress

To ting må skje for at vi skal oppleve stress: For det første føler vi oss truet av en situasjon, også tviler vi på at våre evner og ressurser er tilstrekkelige for å møte trusselen. 

Med andre ord, kravene og forventningene er større enn ressursene du har i situasjonen. 

For barn med ADHD/TS/AS er det mye som kan skape en følelse av uoversiktlighet og stress: Det kan være å snakke høyt foran klassen, skrive en stil, rydde rommet hvis ikke beskjeden er klar nok osv. 

Hva skjer i hjernen når vi blir stresset

Når vi kommer i en situasjon vi ikke har kontroll over, fører det til en reaksjon i hjernen fordi situasjonen oppleves som utrygg og farlig.

Siegel og Bryson (2012) forklarer hva som skjer ved å dele hjernen inn i første og andre etasje. I hjernens andre etasje er der vi tenker, reflekterer, analyserer og løser problemer. 

Når vi blir stresset havner vi i første etasje. Der er det begrenset med handlingsrepertoar. Du går til kamp (bråk, krangling), flukt (stikker av) eller frys (trekker deg inn i deg selv). Dette gjelder alle, uansett om man har en diagnose eller ikke. Dette er den primitive, eldste delen av hjernen, som har den viktige, livsnødvendige jobben å beskytte oss for farer. I disse tilfellene kan vi bli så stresset at vi har liten eller ingen kontakt med andre etasje. 

Om det kommer en fotball mot deg, vil du instinktivt dukke. Du vil ikke stoppe for å vurdere situasjonen.  

Utfordringen er imidlertid at i de fleste tilfeller så er faren innbilt. 

For eleven som tidligere har opplevd å ikke klare brøk i en mattetime, vil kjellerlemmen mellom første og andre etasje smelles igjen med en gang han møter brøk igjen, om det er i klasserommet eller som lekse.

Det er som én stemme inne i barnet ønsker å beskytte og sier: «dette vet jeg er altfor vanskelig for deg, du klarer det aldri i livet. du må komme deg bort fra denne situasjonen, hvis ikke dummer du deg helt ut!». 

På denne måten beskytter derfor hjernen barnet automatisk mot en potensiell nederlagsfølelse. 

Det vi ofte ser derimot, er et barn som har en uakseptabel atferd. 

Når barnet får en mental kollaps, går kjellerlemmen ned mellom første og andre etasje. Det er ikke mulig å komme i kontakt med de rasjonelle tankene som befinner seg i etasjen over. Den potensielle faren tar kontroll over hele hjernen og muligheten til tenking og refleksjon er fraværende. 

Det vil si at når barnet ditt har en mental kollaps kommer du ingen vei med å prøve å få det til å forstå. 

Høyt grunnstress

Siden sanseinntrykkene hos personer med ADHD/TS/AS ikke blir filtrert som hos nevrotypiske personer, har de generelt sett har et høyt stressnivå i hverdagen. Det kan være vansker med å skape overblikk og struktur, planlegge og gjennomføre daglige oppgaver, forstå sammenhenger og sortere sanseinntrykk. De bruker så mye energi på ting som for oss går automatisk. 

Med et så høyt stressnivå, er det lite som skal til før det blir for mye, noe som gjør at barnet plutselig og tilsynelatende uten grunn sprekker. Det kan være at maten er pakket maten i feil matboks, middagen er endret eller som i familieselskapet hos oss; en annen dessertskål.

Uten en optimal tilrettelegging rundt seg, er barnet i konstant beredskap for å beskytte seg mot alt som potensielt er farlig, ekkelt og skummelt. Og det er mye! 

Barnet beskytter seg selv mot potensielle farer

Når barnet hele tiden opplever å møte situasjoner som han ikke klarer, både på skolen og hjemme, vil fokuset hans selvfølgelig være på å beskytte seg selv:

“På tomannshånd er Martin gjerne «verdens hyggeligste gutt». 

På skolen skjønner han når han gjør noe galt, og lover alltid at han skal ta seg sammen. Men minuttet etterpå får han det svarte blikket i øynene igjen, og begynner å slenge stoler og bord rundt seg mens han hyler ut de styggeste ordene du kan tenke deg. Lærerne opplever at han blir «en annen», han er som to personer.

Lærerne forsøker å roe ham ved å legge ham i gulvet. Martin blir da fullstendig krakilsk, sparker og biter.

Hva er det som skjer? 

Martin har tourettes og ADHD. Det er ikke tilrettelagt for han på en tilfredsstillende måte, hverken hjemme eller på skolen. Han har derfor mye stresset, og det skal lite til før han blir rasende og mister kontrollen.

Lærerne forstår ikke hva som skjer og bruker makt for å forhindre at noe verre skal skje. Martin, som allerede opplever en grad av angst og forsøker å flykte fra situasjonen, blir derfor enda reddere når lærerne holder han. 

Barnet trenger en varm og trygg voksen

Når et barn kommer i en slik tilstand, som Martin, er det et signal om at du som voksen må være rolig, og på denne måten hjelpe barnet til å roe seg. 

Har du hørt at du skal ignorere negativ atferd, hvis ikke vil du få mer av det?

I artikkelen om raserianfall nevner jeg at ignorering er en mulig måte å møte barnet på, men med stor grad av varsomhet. Barnet med mental kollaps skal imidlertid aldri ignoreres. De er i en tilstand der de er presset over grensen for hva de kan klare. For mange kan det oppleves som angst, som det gjorde for Martin. Ignorerer du barnet vil atferden bli verre fordi angsten forsterkes. Barnet vil selvfølgelig heller ikke lære noe om hvordan han skal klare å roe ned seg selv.

Barnet trenger en varm og trygg voksen som hjelper med å håndtere de vanskelige, sterke følelsene som regjerer i kroppen. 

Du har sikkert sett blinde som går med stokk. Den blinde er avhengig av stokken for å kunne “se”. På samme måte er barn med ADHD, TS og AS avhengig av at vi i en periode er stokken til den blinde mannen, eller barnets GPS. Uten en slik GPS, vil barnet gå i konstant alarmberedskap. 

Din oppgave er å gi barnet erfaringer med hvordan hun håndterer alle de sterke følelsene som regjerer i kroppen. Gradvis vil disse erfaringene bli internalisert som egne erfaringer, og vil fungere som bruksanvisning for hjernen. 

Tilbake til barnehagen der jeg sitter med 5-åringen min i armene. Hun trenger ikke at jeg forteller henne “sånn gjør vi bare IKKE….”. Hun trenger ikke at jeg ignorerer atferden. Det hun trenger er at mamma er den trygge, rolige havnen der blant sure cherrox og utevogner.

Er du forelder til barn med ADHD?

Hver uke publiserer jeg en ny artikkel om ADHD og hvordan vi foreldre kan forstå og støtte barna våre best mulig. Og ikke minst, hvordan vi tar vare på oss selv i en krevende hverdag. 

Klikk på knappen under, så sender jeg artiklene gratis til din e-post hver søndag.

JA, SEND MEG ARTIKLER
Close

50% Complete

Two Step

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua.