Foreldrene har skyld i at barna mobber

Uncategorized Feb 20, 2016

Er du enig i at vi skal ha nulltoleranse mot mobbing? Vil du være med å jobbe for en mobbefri skole? For at ikke din sønn eller datter hverken skal være mobberen eller den som blir mobbet? Forrige ukes sosiale mål for min 4-klassing var RAUSHET.​ Det å være snill mot hverandre. Aksept for at ikke alle er like, og være raus mot de som er litt annerledes. Raus er motsatsen til mobbing. Mobbing er ikke bare å bli slengt dritt til eller bli slått. Mobbing er å bli ignorert, det er å bli oversett og skult på i skolegården. Det er når "venninnene" dine går når du kommer. Usynlig mobbing fører til depresjon og angst. Tro meg. Jeg vet. Til tross for statlige tiltak for et par hundre millioner, blir vi fortalt at mobbetallene fortsatt er stabile. Over 300.000 barn mobbes i skolen! Og politikerne klør seg i hodet over hva de skal gjøre. 

Torbjørn Røe Isaksen, jeg tror jeg har svaret. Barn gjør nemlig ikke som vi sier, men som vi gjør. Først når VI voksne er rause i våre handlinger, atferd og oppførsel, først DA kan vi lære våre barn om raushet.


Kan du med hånden på hjertet si at du ikke har bemerket noens utseende mens dine barn har vært tilstede? Har du aldri latterliggjort noen med andre meninger enn deg selv? Har du aldri sagt noe nedlatende om noen, aldri himlet med øyene over noen som gjør eller sier noe du ikke liker eller synes er teit? Jeg innrømmer at jeg er skyldig. Innerst inne vet vi at våre barn merker det. Men vi gjør det likevel. Hvorfor?
Raushet for å få slutt på mobbing
Kathrine Aspaas, forfatteren bak Raushetens Tid, sin definerer raushet som:

Raus er ​å unne andre suksess. Raus er å våge åpenhet. Raus er å lytte til andre. Raus er å våge å feile. Raus er å tillate andre å feile. Raus er å hjelpe andre. Raus er å ta et skritt tilbake før vi dømmer andre. Raus er å tilgi oss selv - og andre. Raus er å konfrontere med vennlighet. Raus er å sette grenser med vennlighet. Raus er å takke vennlig nei til det som ikke gir oss glede. 
Det er "in" å være raus. På sosiale medier florerer rausheten. Vi elsker å liker og dele innlegg og artikler om syriske flyktninger og dyr som har det vondt. Og det er bra! Men jeg vil også påstå at det er "in" å dømme andre. Side om side med rausheten på facebook, publiserer vi innlegg hvor vi fordømmer mennesker som gjør noe vi synes er moralsk forkastelig. Mobbing! Et eksempel er kommentarstrømmen på facebook etter at VG slo opp artikkelen om moren som var gravid med trillinger og valgte å abortere den ene:

Lurer på hva du skal si til de to gjenlevende fostrene når de bli voksne... "btw, dere kunne egentlig hatt en søster eller bror til, men jeg valgte å knærte'n før jeg fødte". Skam deg frøken!!! Det du har gjort er moralsk forkastelig!!! (Av hensyn til personen er sitatet anonymisert)
Når voksne mennesker kommer med slike kommentarer mot de som ikke deler vår tro, hvordan kan vi da lære våre barn å vokse opp som rause og åpne individer? De fleste barneskoler, hvis ikke alle, har "ukas sosiale mål" på lekseplanen sammen med norsk og matematikk. Dette er et av mange lokale mobbetiltak. Det sosiale målet for uka, er på mange måter en del av leksene, som vi foreldre blir bedt om å følge opp hjemme. Og hvem er vel ikke enig i at det er viktig? Som de pliktoppfyllende foreldrene vi er (vi gjør alt for våre barn) lærer vi barna at de ikke skal le av andre, men med andre. Vi lærer dem om raushet og aksept.

Hvor åpen, inkluderende og aksepterende er du?
Men vet du? Du kan like gjerne la vær anstrengelsen. Gå inn i deg selv, innerst i hjertet ditt. Hvor åpen, inkluderende og aksepterende er du? Og ikke bare i det du sier, men sån egentlig? Hvis du skal være ærlig med deg selv, hvor raus er du? Nettopp. Det er DER vi må starte!

Kathrine Aspaas sier at vi skal være rause både mot oss selv og mot våre medmennesker. Mobbing er å være raus mot våre medmennesker. " Raushet er å tilgi andre. Raushet er å ta et skritt tilbake før vi dømmer andre. Raushet er å hjelpe andre". Men for å klare det, tror jeg vi også må være rause mot oss selv.

Det slår det meg at det ikke er så lett å være raus. Jeg er nok ganske sikker på at de fleste av oss foreldre i 4 A trenger betraktelig mer tid enn en uke på å lære poden ukas sosiale mål. 

Hvor skal vi begynne? Hva skal vi gjøre for å bli mer raus? Først og fremst, hold deg til din egen tue. Ikke blande deg opp i andres barneoppdagelse, ikke tisk og visk om andres valg, ikke himle med øynene når noen sier noe du synes er dumt. Istedet for å dømme, tenkt at når du opplever noe du synes er underlig eller stusser over, så er det for en grunn. Ta et skritt tilbake før du dømmer. Lag istand en aktivitet for ungene (og den trenger ikke være stor), hvor dere invitere den jenta eller gutten som ikke får så mange invitasjoner. Sist men ikke minst; se utenfor den trange boksen som definerer "normalitet". Kanskje du til og med kan åpne boksen. Min erfaring er at med en åpenhet for andre mennesker som på en eller annen måte er forskjellig eller tar andre valg enn deg, vil du selv få et mye rikere liv. 

Staten kan bruke så mange millioner de bare vil på mobbeforebyggende tiltak. Den eneste måten å få redusert mobbing, er at vi voksne blir mer rause. Raushet er ​omsorg. Raushet er å bry seg om. Om deg selv og våre medmennesker. Raushet er "å våge åpenhet". Derfor skriver jeg denne bloggen. 

Har du noen meninger om hvordan vi skal redusere mobbingen? Fikk du noen tanker om raushet og åpenhet? Jeg blir glad hvis du deler dine tanker i kommentarfeltet nedenfor! Ekstra hyggelig hvis du deler innlegget. Slik er vi flere som jobber mot mobbing!

Er du forelder til barn med ADHD?

Hver uke publiserer jeg en ny artikkel om ADHD og hvordan vi foreldre kan forstå og støtte barna våre best mulig. Og ikke minst, hvordan vi tar vare på oss selv i en krevende hverdag. 

Klikk på knappen under, så sender jeg artiklene gratis til din e-post hver søndag.

JA, SEND MEG ARTIKLER
Close

50% Complete

Two Step

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua.