Vil du være rolig når barnet har et frustrasjonsutbrudd? Da må du bruke disse konkrete verktøyene!

Jeg har i det siste snakket om å at det å være rolig i barnets frustrasjonsutbrudd, er det viktigste du gjør. 

Jeg fikk noen kommentarer på facebook på det. En mamma skrev: 

Det gir absolutt mening at det viktigste er at jeg er rolig og trygg for å få sønnen min rolig. Men jobben med å komme dit å være trygg selv er på mange måter den største utfordringen”.

Hvor mange ganger har vi ikke hørt andre si til oss: “Det viktigste er at du er rolig!” og “Du må bare være rolig selv!

Ja det vet jeg jo for s…., men hvordan får jeg det til?!!” 

I denne artikkelen tar jeg opp 3 tips som vil hjelpe deg for å holde deg rolig.  

3 verktøy for å være rolig i barnets frustrasjonsutbrudd

1. Daglig rutine for å gjøre det lettere å handle rolig når det brenner

Hjernen vår er en muskel på lik linje med andre muskler i kroppen. Så det å si at vi skal være rolig når det stormer, er på samme måte som å kaste oss ut i et maraton uten at vi har trent på forhånd. Det ville de fleste av oss være enig i at er ganske idiotisk. 

Har du tenkt på at det å være rolig på kommando når du er trigget er like idiotisk? 

Forklaringen er logisk. Når vi er stresset, så har vi ikke så god tilgang til tenkehjernen som når vi er i balanse. Derfor klarer vi ikke å roe oss ned. Du har ikke tilgjengelig den delen av hjernen som reflektere og høre på fornuft. Du er bare irritert!

Les mer om hva som skjer i hjernen når du blir irritert og stresset her.

Daglige pustepauser

Derfor må vi, på samme måte som vi trener oss til bedre kondis, trene oss til mer ro og tilstedeværelse. Det gjør vi best ved å stoppe opp og puste. 

Jeg har to tips for å puste godt gjennom dagen, velg det som kjennes best for deg:

En mulighet er å stoppe opp å puste 1-2 minutter noen ganger om dagen. Du kan enten sette på en alarm på telefonen, eller at du har ulike situasjoner som trigger. For eksempel hver gang du går på do. Sitt litt lenger, lukk øynene og pust. 

Eller så kan du en gang om dagen sette deg ned for en meditasjon i 10 minutter. Om du ønsker en guidet meditasjon finnes det mange gode på nettet. Jeg personlig liker disse. Men finn det som passer deg.  

Her er noen tips til meditasjoner: 

Meditasjon for å gi slipp på overtenkning og bekymringer på norsk. 

Denne damen har jeg fulgt i flere år. Flere meditasjoner på engelsk.  

Du vil etter relativt kort tid merke effekt ved at du blir roligere og mindre trigget. Det vil også gjøre at det er lettere å bli bevisst når du merker at du blir trigget

Sett en intensjon for dagen

Et annet tips er å sette en daglig intensjon. 

Hva er det du ønsker å fokusere på? 

Hva er viktig for deg? 

Skriv ned en hver dag, ha en alarm på telefonen, skriv det ned i kalenderen din, på en post it note på PC´en eller kjøleskapet. Uansett, ha det synlig slik at du ser intensjonen din gjennom dagen. De siste ukene har jeg brukt følgende: “Når jeg blir trigget, puster jeg”. Det skriver jeg ned hver morgen (nesten) og jeg har en alarm på telefonen. 

2. Time out er for deg - ikke barna

Trigget blir vi jo selvfølgelig innimellom, uansett hvilken daglig praksis vi har. Min erfaring er imidlertid at det nå er mye lettere for meg å håndtere stresset når det kommer. Jeg blir bevisst det før det har gått for langt, og da klarer jeg å snakke til meg selv. 

Det viktigste du gjør i situasjonen, er å ta deg selv en timeout for å roe deg ned. Det er  veldig sjelden står om liv og helse, så du har tid til det. Du kan gå ut av huset og ta en runde rundt huset eller nabolaget, eller du kan gå i et annet rom, syng, pust, tell baklengs. Gjør et eller annet for å bryte situasjonen. 

Det som også fungerer godt for å bryte situasjonen er bruk av humor. Jeg gjør ofte det selv. Når jeg blir stresset og jeg hører min egen masestemme utenfra, kan jeg tulle med det. 

“Ånei, nå er masekjerringa i gang igjen! Hva er det mamma trenger å gjøre for å roe seg og bli litt greiere?

Eller så kan jeg lage en Donald Duck stemme. Jeg lover at en sånn tullestemme hjelper umiddelbart både for deg og de rundt. 

Om du klarer kan du også lukke øynene og puste dypt mens du er der sammen med barnet. Sett ord på det du gjør:  “Jeg kommer til å lukke øynene mine og puste, men jeg hører likevel på alt du sier”. Om du går ut, setter du ord på det også. Nå kjenner jeg at jeg begynner å bli skikkelig irritert, så jeg går utenfor og kommer tilbake når jeg er rolig. 

Ungene mine hadde en skikkelig krangel her en dag. Jeg er der sammen med dem og kjenner at det holder på å klikke for meg. Jeg sier nettopp at nå går jeg utenfor rommet for å roe meg ned. 

Da jeg har gått ut, sier en av ungene: “Mamma, jeg tror jeg også trenger å gå ut for å puste!”

På denne måten blir du rolig selv, og du lærer barnet å regulere sine følelser. En vinn-vinn situasjon med andre ord. 

3. Lytt til dialogen inni hodet ditt

Det vil alltid være situasjoner med barna våre og andre som vi blir trigget av. Dette gjør at vi reagerer uten å tenke. Eller rettere sagt, vi er ikke bevisst tankene våre. Men tanker gjør vi oss, hvis ikke hadde vi ikke blitt trigget. 

Utfordringen er jo at dette er noe som skjer ubevisst. Derfor trenger vi å trene oss opp til å stoppe opp for å reflektere over hva går igjennom hodet mitt nå? På denne måten er det lettere å ikke gå inn i følelsene og ta barnas atferd personlig. 

Det er lett å tenke at barnet gjør noe feil, og særlig for oss som har barn som gjerne har utfordringer med å regulere atferden sin. De følger ikke våre beskjeder, de er late, de oppfører seg upassende. 

Det som imidlertid kan være problemet er vår tolkning av situasjonen. Utfordringen er at vi føler oss truet også reagerer vi ut i fra at vi har mistet kontroll og autoriteten vår.

Kjenner du deg igjen? Følelsen av  å miste kontroll og en maktesløshet?

Det som skjer er at vi havner i en vond sirkel der vi får barnas atferd til å handle om oss: 

  • Hun bryr seg ikke om jeg jeg sier
  • Han bryr seg ikke om at vi sitter stille ved bordet  når vi er ute blant andre. 
  • Hun bryr seg ikke hva folk tenker om oss! Folk må jo tro at jeg ikke har kontroll på ungene mine! 
  • Hun vil ikke høre på meg. Hun driver med til vanvidd.

Ser du at utgangspunktet i disse tankene er at atferden er noe barnet har full kontroll over og gjør med vilje? Det plasserer oss på en emosjonell berg og dalbane, der barnets atferd handler om deg og dine følelser. Barnet får rett og slett ansvaret for våre følelser.

Når vi tolker barnets atferd personlig, så gjør det at barnet tenker at de forårsaker vårt humør, det gjør at de naturlig føler skyld. Om det jeg gjorde var galt, da må jeg være slem. 

Husk at tankene dine er ikke fakta, det er ikke en sannhet. Men om vi ikke legger merke til dem så vil tankene bli våre overbevisninger. Vi gjør dem til en sannhet. Det gjør at hver gang du begynner å bli litt trigget, så slår denne overbevisningen inn i hjernen din.

Tanker som har blitt til overbevisninger hos meg er:

  • “Flott - nok en helg ødelagt!”
  • “Hvorfor i det hele tatt bry seg”
  • “Jeg takler ikke flere frustrasjonsutbrudd nå!!
  • “Hun slår seg vrang HVER gang når jeg skal noe!”.
  • “Hvorfor kan hun ikke  bare sitte stille og høre etter som alle andre barn!”.

Men - vi har faktisk muligheten til å velge. Det er bare vi som har kraften til å føle det vi føler. 

  • Ingen kan få deg sint.
  • - Ingen kan få deg irritert. 
  • - Ingen kan såre deg. 
  • - Ingen kan få deg til å føle noe som helst.

 Bare DU har den kraften.

Tankene dine styrer følelsene dine, som gjør at du blir stresset og at det knyter seg i brystet. 

Derfor må vi stoppe opp når vi kjenner at vi blir trigget. Det gjør du med en timeout. Timeouten gir deg mulighet til å legge merke til dine tankemønster, som gir deg et rom mellom barnet og din reaksjon. 

Så se på situasjonen du står i uten å dømme eller fortolke. Bare observer ved å sette deg selv utenfor situasjonen. For meg hjalp det å forestille meg selv som en flue på veggen. 

Da vil du ikke føle deg truet eller ute av kontroll. 

Der er det ikke sinne, men bare en forelder som prøver å forstå barnet. 

Høres kanskje litt bedre ut enn å ha de samme kampene om og om igjen? 

Når vi ser på atferd og situasjoner som nøytrale, så gjør det at vi ikke lenger har behov for å merke atferden som enten “god” eller “dårlig”. 

Konkret tips til når du står i en vanskelig situasjon 

Tenk deg at du står i en utfordrende situasjon. Du tolker ubevisst denne situasjonen som noe positivt eller negativt. Tankene dine gjør at du får en eller annen følelse. Du reagerer på følelsen med en atferd. Som igjen fører til et resultat. 

Det vil si at du faktisk står fritt til å velge å tenke noe annet om den aktuelle situasjonen. Det er jo bare en fortolkning, det er ikke en virkelighet. 

La oss ta et konkret eksempel:

Datteren din nekter å slå av TV når hun skal. 

Du tenker at hun er så sta, hun hører aldri på meg, hun prøver å gjøre meg sint, jeg klarer ikke dette lenger. 

Det gjør at du føler deg frustrert, ikke verdsatt, ikke hørt på. Kanskje føler du ikke at du blir tatt på alvor. Dette gjør det naturlig nok sint.

Dette fører igjen til at du irritert tar fjernkontrollen ut av hendene hennes, slår av TV og sier at nå er det ikke mer TV for resten av uka. 

La oss se om vi kan tolke denne situasjonen på en annen måte:

 Datteren din nekter å slå av TV når hun skal. Du spør deg selv: “Hvorfor gjør hun ikke det? Var jeg klar nok? Trenger hun hjelp?” 

Det gjør deg nysgjerrig, kanskje litt bekymret og forvirret. Du går bort til henne og spør hva som er årsaken til at hun ikke slår av TV. Trenger hun hjelp? Er hun midt i en serie?

Du er ikke sint, men rolig. Dette gjør at hun blir rolig, noe som gir en mulighet til å finne løsninger sammen. Kanskje varer serien i et par minutter til, og du kan la henne se den ferdig. 

Ved å endre tankesettet på denne måten, får du både den informasjonen du trenger og du modellerer samarbeid. Du lærer barnet ditt hvordan vi samarbeider for å finne en løsning. 

Når det ikke er rom for fleksibilitet

Det er selvfølgelig ikke alltid du kan være fleksibel. 

Sjekk først om dette er et område der du kan være fleksibel eller ikke. Om det er det, så kan du modellere fleksibilitet ved å vente et par minutter til og at hun da rolig slår av TV. Husk at barn med ADHD/TS/AS gjerne er rigide, så dette ligger det mye læring i. 

 Om dere skal rekke noe, er det selvfølgelig ikke rom for fleksibilitet. Hun må slå av TV med en gang. Men tenk på hvordan du kan løse denne situasjonen uten at det blir bråk. Kan hun se det senere? Hvordan kan dere samarbeide og komme til en rolig løsning, der det blir en vinn- vinn situasjon?

Om du ikke får til det, er det viktigste du kan gjøre å vise empati:

Jeg vet at det ikke virker rettferdig at du må slå av nå. Jeg skjønner at du ikke vil det og at du synes det er urettferdig. jeg vet også at du ikke vil være med meg å handle fordi du synes det er kjedelig. Hva om jeg passer på å være så rask som mulig så vi kommer fort tilbake også kan du se det igjen da?

Uansett hvordan det går, du truet henne ikke, du beskyldte henne ikke, du ble ikke sint for at hun ikke hørte på det. Du lyttet. Uten konflikt, uten mas og bråk. Bare løsningsforslag og forståelse. 

Hvordan vil det føles for deg? Og hvordan tror du det vil være for barnet ditt?

Hvordan hadde det vært for deg om dette var måten dine foreldre oppdro deg da du var barn? Tenk på hvor bra du ville følt deg da. Du kan gi det til barna dine. I dag.

Er du forelder til barn med ADHD?

Hver uke publiserer jeg en ny artikkel om ADHD og hvordan vi foreldre kan forstå og støtte barna våre best mulig. Og ikke minst, hvordan vi tar vare på oss selv i en krevende hverdag. 

Klikk på knappen under, så sender jeg artiklene gratis til din e-post hver søndag.

JA, SEND MEG ARTIKLER
Close

50% Complete

Two Step

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua.