Betydningen av ros for barn med lav selvfølelse

Lav selvfølelse er et problem blant mange barn og unge idag. Personer med ADHD og lignende utfordringer sliter oftere med lav selvfølelse enn andre.  Jeg møter ofte utsagn som det denne mammaen sier:"Jenta mi har har stort sett ingen tro på noe av det hun gjør. Jeg tenker at inni henne må det være uutholdelig med så mange negative tanker»

Alle mennesker har et grunnleggende behov for å bli sett, hørt og anerkjent. Dette er med på å styrke vår selvfølelse. Forskning viser at ADHD-barn får mellom tretti til førti negative beskjeder i løpet av en halvtime. Det er over én beskjed pr minutt!

Ikke rart at selvfølelsen etterhvert blir dårligere. i tillegg lever vi i et samfunn hvor ikke bare skolen, men også andre arenaer er mer opptatt av å bygge opp barnas selvtillit, og har kanskje i mindre grad fokus på selvfølelsen. Mens selvtilliten er basert på hva vi kan eller mestrer, handler selvfølelsen om å ha verdi som menneske uavhengig av prestasjoner.

"Umulige barn" får mindre ros


De "snille" og "flinke" barna ofte får gjerne mer ros og positiv oppmerksomhet enn de "umulige" barna. Som ADHD-foreldre er det stor sannsynlighet for at vi har barn i den siste kategorien. Det gjør dessverre at de barna som kanskje trenger det mest, får minst ros. En utfordring er at atferden til barnet er såpass ille at foreldrene eller lærer ikke finner noe å rose. Det er ikke lett å rose et barn som bryter regler, aldri hører på beskjeder, nekter å samarbeide og møter alt du sier med sinne. 

Hvis du skal klare å hjelpe barnet er det likevel viktig å finne noe positivt å rette oppmerksomheten mot. Jo mer oppmerksomhet barnet får for dårlig oppførsel, jo oftere vil barnet oppføre seg på den måten. Og heldigvis er det også omvendt; Jo mer oppmerksomhet på det positiv atferd, desto oftere vil barnet oppføre seg bra. Det er derfor viktig å lete etter det som er bra. Jeg lover deg, bryter du ned handlingene, vil du alltid finne noe. Grip barnet i å gjøre noe positiv ting, så selvfølgelig den enn bør være.

Vi kan ikke gi for mye ros, men feil ros


Det er ikke mulig å gi for mye ros, men vi gir ofte barn feil type ros. Mange voksne gir ros som en vurdering på barnets prestasjoner, istedet for å rose handlingen, væremåten eller forsøket. En slik ros kan faktisk redusere barnets motivasjon og virke mot sin hensikt.

Selv har jeg lenge vært bevisst på hvor viktig ros er, og at rosen jeg gir skal være anerkjennende. Til tross for min bevissthet, så ser jeg likevel at jeg faller tilbake i gamle mønstre og feiler. Det er så automatisert å komme med setningen «så flink du er!» og «åh, så fin tegning!» (uten å nesten kaste et blikk på tegningen….). Det at vi gir ros på prestasjon er ikke så rart, det er gjerne det vi er vokst opp med og selv har erfart.

Ved å være bevisst på hvordan vi snakker med barna våre og hverandre, er det imidlertid et mønster som er fullt mulig å snu!

Prestasjonsbasert ros virker mot sin hensikt


Ros basert på prestasjoner er å rose barnets naturlige evner, som intelligens eller at han er flink til å tegne. Når sønnen din er på lekeplassen og han har klatrer opp klatretauet, har han neppe et behov for at du skal si «åhh, så flink du er!». Han har ikke bedt om en vurdering av hvorvidt han var flink till å klatre til toppen eller ikke, hans eneste ønske er at du skal se han.

Ved å gi overdreven ros på av ytre kvaliteter som hvor flinke og pene de er,, vil også også føre til at barnet får en økt oppmerksomme på ytre faktorer. Et annet spørsmål er «hva er det å være flink?» og "hva er pen?». Du står i fare for å få et barn som aldri blir fornøyd med resultatet og aldri synes hun er pen nok eller tynn nok. Roser du henne på det, vil det derfor faktisk føre til det motsatte; du synliggjør hvor dårlig og lite pen hun er!

Barnet mister evnen til å kjenne egne behov

Det er det som betyr noe mamma, hvor mange likes du får. 
Jente med ADHD, 13 år
 
Tenåringsjenter med ADHD blir ofte overdrevet opptatt av utseende, kanskje nettopp fordi dette er noe de kan kontrollere, og de ser at det er noe de får oppmerksomhet på. I mangelen på en indre målestokk å handle etter, vil de bruke all sin energi på å handle slik omgivelsene forventer, i stedet fra å kjenne på egne behov. Hvorfor legger jentene ut bilder av seg selv på facebook eller instagram hvor de poserer? Jo, for å får mange likes. Dette er barn og unge som sammenligner likes, og de har grenser for hvor mange likes som er bra og dårlig. Som min datter på 13 år sa til meg: «det er det som betyr noe mamma, hvor mange likes du får!». Ikke overraskende at dette etterhvert undergraver deres selvfølelse og tiltro til seg selv. Det er derfor viktig at vi som voksne viser gjennom handling og ord at det som gir de verdi er den de er, og ikke hva de gjør.

Dette betyr jo ikke at vi skal slutte å rose, men at vi i stedet fokuserer på innsatsen i stedet for prestasjonen. I stedet så er det bedre å fokusere på innsatsen til barnet.

Innsatsbasert ros er viktig for god selvfølelse


1. Innsats kan kontrolleres: Barnet kan kontrollere hvor mye tid hun bruker på leksene eller hvilke strategier hun bruker, men hun kan ikke kontrollere om hun er flink i matte eller ikke. Det er derfor ros som «jeg er så imponert over hvor hardt du har jobbet med naturfagsoppgaven» fungerer mye bedre enn «wow, du er god i naturfag!». Rosen er knyttet til at hun møter oppgaven på en god måte, i stedet for resultatet, som kanskje ikke ble som hun hadde håpet.

2. Lære strategier for å jobbe mot mål: Det som også er viktig med innsatsbasert ros, er at barn trenger å bli minnet på at det å jobbe mot et mål, altså prosessen, er like viktig som å nå selve målet (eller kanskje viktigere). Ikke bare viser du barnet ditt at du setter pris på henne, men du anerkjenner også at hun er villig til å prøve og at hun jobber mot et mål (feks å bli ferdig med naturfagsoppgaven).

6 tips for effektiv ros


Det er ikke vanskelig å gi god ros, men det er noen ting du må være oppmerksom på for å gi ros som har den funksjonen vi ønsker: å styrke barnets selvfølelse.

1. Vær oppriktig


Blir rosen for overflatisk og overstrømmende, mister den troverdighet. Hvor mange av oss har ikke sagt «dette er den deiligste kaken jeg har smakt!» eller «ingen er så god til å tegne som deg!». Barn er ikke dumme, de fanger gjerne opp mer enn vi tror og skjønner om rosen ikke er oppriktig. Ved å være overstrømmende, kan hun kan sitte igjen med følelsen av at mamma tror ikke at jeg klarer å gjøre det bedre. Hvis ikke hun selv er fornøyd med innsatsen (som hun etter all sannsynlighet ikke er) kan det derfor bidra til at hun tviler på seg selv.

2. Spesifikk


Komplimenter som er overfladisk og lite konkrete, hjelper lite. For at barnet skal ta rosen til seg må du fortelle nøyaktig hva du synes er bra: «Jeg ser du strever litt med matteleksene din. men du gir deg ikke med en gang, og det er så bra!» er bedre enn «du gjorde matteleksa bra», eller «Jeg la merke til at du trøstet lillesøsteren din da hun var lei seg. Det ble jeg glad for, og jeg så at lillesøster satte pris på det også».

3. Realistisk


Som forelder er det viktig at vi forsøker å se hva det er realtisk at barnet vårt kan få til. Det å finne balansen mellom det å ikke gi seg å lett og å ikke streve for lenge, kan være utfordrende, men det er her du finner rosens handlingsrom. Når vi har med barn med utfordringer å gjøre, blir dette enda mer krevende og enda mer vanskelig. Etter å ha opplevd vanvittig mange nederlag, gir disse barna gjerne opp før de har begynt. Lar vi de streve for lenge, er faren for at det vil bli husket til evig tid ganske stor. Noe som gjør at sannsynligheten er stor for at hun aldri vil prøve igjen….

Når du vil oppmuntre barnet til å fortsette med noe som er litt vanskelig, så kan du for eksempel si: «jeg ser at du strever hardt med dette. Jeg tror at du kan klare det» eller «dette går litt bedre for hver gang» i stedet for å falle i felle å si «joda, dette klarer du!». Er spriket mellom barnets oppfatning og det hun får høre, alt for stort, som er et av ADHD-barnas største utfordringer i skolen, stiller vi krav utenfor deres handlingsrom. For ADHD-barnet er dette en trigger, som fort kan føre til et frustrasjons- eller sinneutbrudd.

4. Enkelt språk


Det virker ganske selvfølgelig at vi skal bruke et språk barnet forstår, og ikke et voksenspråk. For ADHD-barn som gjerne har utfordringer med språkforståelse, er det ofte lett å tro at barnet forstår mer enn det hun faktisk gjør. De lurer oss ofte med et godt teknisk språk, og da er det lett å tråkke feil. Desto viktigere at rosen er konkret og realistisk.

5. La rosen stå på egne ben


Du vet det egentlig, men hvor lett er det ikke å falle for fristelsen med å ha med den "men`en"…..Sier du «Du var jammen rask til å rydde rommet ditt i dag, men du burde rydde det oftere», ødelegger du effekten av rosen. Er du oppvokst med at det alltid kommer et men etter noe positivt, kan det etterhvert føre til at når når du får ros, blir du nervøs og du kjenner klumpen i magen og blir redd for hva som kommer nå.

6. Sammenlign aldri med andre


Sammenlign alltid barnet med han selv og ikke andre mennesker. Er fokuset på å bli bedre enn søsteren, kan det redusere eller i verste fall ødelegge motivasjonen, fordi han antakelig er helt overbevist om at han aldri klarer å gjøre leksene like bra som søsteren eller følge morgenrutinene like bra. Derfor er det mer virkningsfullt å si «jeg liker at du pakket sekken din i går kveld, det gjorde at du gikk i tide til skolen i dag» i stedet for «Så bra, du var ferdig før søsteren din!».

Gode resultater blir til gjennom små skritt


Det vi har vært igjennom er viktig for alle barn, men spesielt for barn med ADHD og lignende utfordringer. Mange foreldre erfarer store utfordringer med mye bråk på morgenen. La oss si at dere har som mål at barnet skal komme på skolen i tide. Det er faktisk en stor handling som inneholder mange små oppgaver og overganger. Dette er spesielt utfordrende  for barn med ADHD.

Først og fremst er det nødvendig å gjøre aktiviteten oversiktlig for barnet. For å komme på skolen i tide må hun stå opp i tide, pusse tennene, kle på seg og ha sekken ferdig pakket. Ros de små skrittene hun gjør bra. Det vil hjelpe henne å se at hun har mulighet til å nå målet; å komme på skolen tidsnok. Du viser henne også at hun kan nå målet sitt gjennom innsats og planlegging. Det at hun ikke har kommet på skolen i tide, er ikke viktig. Fremhev at hun faktisk i en uke har stått opp når hun skal! Og husk å feire de små skrittene!

Ikke fall for fristelsen å minne henne på at hun brukte for lang tid på frokosten eller ble sin når hun ikke fikk bruke joggesko osv. Du kan være sikker på at det vet hun utmerket godt selv, og trenger ikke å bli minnet på det.

Dette kan kan ha en fantastisk effekt. Ved å benevne og anerkjenne innsatsen er en fantastisk måte å booste selvfølelsen på. I tillegg vil det antakelig også føre til at barnet blir motivert til å prøve hardere og se etter effektive strategier for å komme over utfordringene.

En liten oppsummering


Det er enda viktigere å rose barn med mye negativ atferd. Er det vanskelig å finne noe å rose, let med lys og lykte. 
Svulstig ros kan skyte tilbake på deg selv og gjøre at barnet ditt blir mindre villig til å prøve nye ting og kan etterhvert føre til dårligere selvfølelse
Oppriktig og spesifik ros hjelper barnet til å vite akkurat hva han gjør bra.
Ros de små, gode handlingene dine barnet gjør i hverdagen
Og sist men ikke minst: Vi feirer alt for lite! Husk  sette pris på prosessen og ikke bare resultatet, ved å rose og feire alle de små skrittene!

Er du forelder til barn med ADHD?

Hver uke publiserer jeg en ny artikkel om ADHD og hvordan vi foreldre kan forstå og støtte barna våre best mulig. Og ikke minst, hvordan vi tar vare på oss selv i en krevende hverdag. 

Klikk på knappen under, så sender jeg artiklene gratis til din e-post hver søndag.

JA, SEND MEG ARTIKLER
Close

50% Complete

Two Step

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua.