7 tiltak for å dempe stress på skolen

skoleutfordringer Aug 26, 2018

For mange barn og unge med ADHD og andre utfordringer er skolestart spesielt vanskelig. Barna har et konstant høyere stressnivå enn andre, og er spesielt utsatt for skolevegring.

Hjemme hos oss merker vi at stresset kommer rundt tre uker før skolestart. Selvom hun liker struktur og forutsigbarhet, fungerer hun overraskende godt i sommerferien, men de siste ukene før skolestart er vanskelig for henne og for oss rundt henne. Vi merker at hun mobiliserer, får ikke sove, frustrasjonsutbruddene er oftere og kraftigere.

Er dette kjent hos dere?

Merker du at barnet* blir lettere trigget og atferden endres er det ofte på grunn av for mye stress. Det er viktig å ta dette alvorlig slik at det ikke utvikler seg til skolevegring. Faren øker i ungdomsskolealder, og særlig blant jentene.

Hva skal du gjøre da? Først og fremst er det viktig å finne ut hva som er grunnen til at dette skaper så stor grad av stress/ubehag. 

1. Hva oppleves som stressende

Enhver atferd har en årsak. Og årsaken er aldri at hun* ER vanskelig, hun HAR det vanskelig. Det er et viktig utgangspunkt. Grunnen til atferden er nevrologisk, hun har ikke en alternativ atferd tilgjengelig i situasjonen.

For å hjelpe er det derfor viktig å kjenne til hva som er årsaken til at hun er så stresset før skolestart. Å presse igjennom en atferdsendring uten noe mer refleksjon, vil ha ingen, eller i verste fall negativ, effekt. Ofte så er det fire kilder til stress kilder som gjør at barna ikke vil gå på skolen: (for mer informasjon om årsaker, last ned eboken om skolevegring for barn)

  • ​Ønske om å unngå personer eller sted som skaper ubehag eller angst
  • Ønske om å unngå sosiale situasjoner
  • Ønske om å få mer oppmerksomhet/tid med foreldre
  • Ønske om å drive med aktiviteter barnet har lyst til og er motivert for.

Er det en eller flere av disse punktene som gjelder barnet ditt?

Her hjemme kjenner vi oss godt igjen i et par av punktene. Husk at du kjenner ditt barn bedre enn læreren! Del derfor med læreren hva du tror er årsaken, slik at dere sammen kan jobbe med det.

2. Samarbeid mellom skole og hjem 

Uten spesialundervisning

Er du bekymret for hvordan barnet ditt har det på skolen, og hun ikke har spesialundervisning, ta kontakt med skolen og meld fra om en konkret bekymring, enten muntlig eller skriftlig.

Ofte tror foreldrene at det må være av faglig karakter. Det må det ikke. Det kan også være utfordringer sosialt eller emosjonelt. Ofte er det der utfordringene ligger for barn med ADHD (som de typiske årsakene nevnt over).

Skolen plikter å prøve ut ulike tiltak innenfor ordinær undervisning, også når det gjelder sosiale og emosjonelle problemer. Hvis ikke dette gir resultat, er tiden inne for å kontakte PPT for å vurdere spesialundervisning.

Med spesialundervisning

Har barnet ditt derimot allerede spesialundervisning, må du sjekke ut den sakkyndige vurderingen fra PPT for kommende skoleår (tidligere sakkyndig vurdering kan være gyldig for flere år). PPT skal rådføre seg med dere som foreldre i arbeidet med å utforme tilbudet.

Har det skjedd endringer som du mener må tas hensyn til, det kan for eksempel være at det sosiale på skolen har blitt vanskeligere eller tendens til angst/depresjon, må PPT inn for utarbeide en ny sakkyndig vurdering. Dette er viktig for at det ikke skal utvikle seg til skolevegring.

Ikke vent med å ta kontakt med læreren. Er det ikke avtalt et møte ved skolestart, så be om et møte raskt. Fokus for dette møtet bør være todelt. Hvis du opplever noen endringer som skolen må ta hensyn til, så  er det viktig å ta dette opp så fort som mulig. Pass også på at det ikke bare blir "prat", sørg for at dere har blitt enig om noe konkret før dere forlater rommet. Dere bør også ta opp hva som skal gjøres de første skoledagene. Ofte blir de første skoledagene uorganisert, som skaper unødvendig stress. Be derfor om en detaljert plan for hva som skal skje.

3. Tilrettelegging av skolehverdagen

Stress er ofte forårsaket av for høye krav og at situasjonen er uoversiktlig. Det bør derfor jobbes mot at stadig flere situasjoner gjøres kjent og trygt. Når stresset er dempet, kan man gradvis og systematisk høyne kravene i de aktuelle situasjonene, slik at barnet møter mer motstand.

Et eksempel: Barnet har atferdsendring, i form av angst og depresjon, og det er tydelig rettet mot skolen. Stresset er så stort at barnet ikke mestrer en hel skoledag eller det er forbundet med stort ubehag å være sammen med hele klassen. Kanskje hun i deler av skoledagen kan være ute av klasserommet (på grupperom/ute på tur) med en assistent hun har tillit til. For å få barnet gradvis tilbake kan det være nødvendig med omvendt integrering, det vil si at skolen tar ut en eller noen få andre elever i gruppe med ditt barn. Dette vil fungere som en gradvis overgang til å komme tilbake til klasserommet. 

Er det store sosiale og emosjonelle utfordringer, er det ofte riktig å dempe det faglige fokuset en periode, for å rette tiltakene inn på det som er vanskelig. Slutt med å stresse over at barnet "ligger etter faglig" når kravene senkes en periode. En ting er sikkert; har ikke barna det bra sosialt, lærer hun lite! Når hun har kommet seg ovenpå igjen, er hun klar for å ta imot det faglige. 

Uansett årsak, er en tydelig og detaljert plan viktig. En tydelig struktur gjennom dagsplaner og aktivitetsplaner, passe på at barnet forstår og får med seg beskjeder (konkret, en beskjed av gangen).

Det er viktig at de ansatte på skolen også tar på seg ADHD-brillene - det vil si å sette seg inn i, og forstå, barnet. Dette er krevende nok for oss foreldre, og da blir det enda mer krevende for lærere og assistenter. Hjelp de til å forstå. Du kjenner barnet ditt best!

En bedre tilrettelagt og tilpasset skolehverdag vil gjøre at barnet igjen opplever mestring og mening i skolehverdagen. 

4. Press gjør det verre

Ofte så tenker vi at hvis datteren eller sønnen vår ikke vil få på skolen, må vi sette hardt mot hardt. Være tydelige og bestemte voksne, og dra henne på skolen om nødvendig. Gjelder dette et vanlig barn som bare er lei og synes det er mer komfortabelt å være hjemme, er jeg enig.

Press og tvang fungerer imidlertid stort sett dårlig for barn med ADHD. Veldig dårlig. Det kan ofte gjøre situasjonen ytterligere fastlåst. Vær derfor forsiktig med å presse barnet ditt til å gå på skolen, men ta det skritt for skritt, slik at du er sikker på at barnet ditt vil lykkes (jeg lurer på hvor mange timer jeg totalt har sittet i gangen på skolen...) 

5. Involver barnet

Ikke ta bestemmelser over hodet på barnet. Informer og vær åpen om møter og planer. Og la henne ta aktiv del i planleggingen og målsetting. 

6. Gjør hyggelige ting sammen

Sist, men ikke minst. Det er en krevende periode for datteren eller sønnen din, for deg som forelder og for hele familien. Husk at du er forelder og ikke spesialpedagog eller terapeut. I en vanskelig periode på en arena utenfor hjemmet, er det enda viktigere at dere gjør hyggelige ting sammen som familie. Kanskje dere også kan invitere med en god venn på en hyggelig aktivitet? 

7. lag en plan for håndtering av frustrasjon

Selv med god tilrettelegging, må du belage deg på en krevende periode med mye stress og frustrasjonsutbrudd. Lag deg en plan på hvordan du skal håndtere utbruddene. Husk alltid at atferden ikke er fordi hun VIL være vanskelige, men fordi hun ikke KAN bedre!

Det viktigste er at dere voksne rundt bevarer roen, og ikke blir sinte. Tålmodighet er en dyd! Det er også viktig å ikke å gå inn i argumentasjon og prøve å forklare, hun får ikke med seg noen ting av det du sier likevel. Det blir bare verre. Skal du snakke med henne, må du komme inn før hun har gått i lås, eller etter at utbruddet har lagt seg. Når det er et faktum, er det for sent, og det er bare å vente på til stormen har lagt seg.

Vær tålmodig og ta små skritt av gangen

Årsakene til atferden er ofte komplekse, og hvis den vanskelige situasjonen har vart lenge, kan endringen ta lang tid. Vær derfor tålmodig, og ta et skritt av gangen. Ofte er skrittene så små, at du selv ikke ser fremgangen. Jeg kunne se tilbake et år i tid, og se den store endringen på året som var gått. Men fra uke til uke, eller måned til måned, hadde jeg større problemer med å se endringen. Det er lett å skynde seg for fort. Pass deg for det, da kommer det ofte et backlash. 

Ønsker du mer tips? Torsdag 30 august kl. 20:00 har jeg et GRATIS nettseminar spesielt relevant for deg som er foreldre til barn med ADHD og andre lignende utfordringer. Meld deg på, det er helt uforpliktende!

* Barn står for både barn og ungdom

Hun brukes både for hun og han

Er du forelder til barn med ADHD?

Hver uke publiserer jeg en ny artikkel om ADHD og hvordan vi foreldre kan forstå og støtte barna våre best mulig. Og ikke minst, hvordan vi tar vare på oss selv i en krevende hverdag. 

Klikk på knappen under, så sender jeg artiklene gratis til din e-post hver søndag.

JA, SEND MEG ARTIKLER
Close

50% Complete

Two Step

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua.