Hvordan stopper du å skrike når du er sint?

Det er mange gode tips på nettet om hvor viktig det er å beholde roen når du blir irritert på barn som ikke hører på hva du sier, og som kanskje tvert i mot gjør det motsatte. Det er imidlertid lite tips om hva du skal gjøre for å stoppe å når det skjer. De fleste skjønner at de ikke er den beste versjonen av seg selv når de skriker, men det er jo ikke akkurat slik at vi står der og tar et bevisst valg. 

En mamma sendte meg en mail og spurte om nettopp dette:

"Tipsene dine er gull for meg og min familie. Det har virkelig endret samspillet vårt. Problemet mitt er imidlertid at tipsene dine bare funker når jeg klarer å være rolig, noe som er vanskelig. Jeg har mange følelser og blir fort sint, og jeg kommer fra en familie med mye temperament. Hvordan bryter jeg denne sirkelen?"

- Mamma til sønn med ADHD

Det er en måte å bryte sirkelen på. Det går an å endre disse mønstrene som vi gjerne har med oss fra generasjoner tilbake. Jeg kan ikke love deg at du aldri vil skrike igjen, men jeg kan gi deg tips til hva du kan gjøre for å sjeldnere bli irritert og hvordan du kan regulere sinnet ditt raskere. 

"Kan du ikke se for f* å holde kjeft!"

Jeg elsker yoga. Følelsen etter stunden på matta er ubeskrivelig. Rolig fra innsiden og ut. Følelsen av at ingenting i denne verden kan rokke ved roen. Ingenting kan få meg ut av balanse nå. 
 
Nettopp en slik deilig kveld hadde jeg for noen dager siden. Tilfreds setter jeg meg i bilen og kjører hjemover denne mørke høstkvelden. Jeg merker at sansene mine er mer åpne enn vanlig. Jeg tar til meg alt av lyder og lukter. Den deilige høstlukten gjør at jeg om mulig føler meg enda roligere. Jeg kjenner på en dyp takknemlighet overfor alt og alle. Og særlig familien min. 
 
Helt til jeg åpner opp døra hjemme. Der har de visst ikke vært på yoga! To søsken står og skriker til hverandre. Pappaen sitter i sofaen i etasjen over og later som han ser på TV, og prøver å overse det som skjer mellom søsknene. 
 
I begynnelsen er jeg rolig. Tilfreds med at yogaen funker smiler jeg til meg selv. Dette går bra! Dette takler jeg fint med den deilige roen fra innsiden som stemningen i yogastudioet ga meg. 
 
Jeg vet ikke hva som skjedde. Det gikk så fort. Plutselig så var all yogaroen borte fra kropp og sinn. I de neste minuttene skjer alt som ikke skal skje. Jeg vet ikke hva som skjer først og sist. Jeg vet ikke hvorfor det skjer. Det er kaos i hodet mitt. Jeg begynner nesten å hyperventilere. Plutselig skriker vi alle til hverandre. Mannen min skriker til barna at de skal roe seg ned, og kaller de for bortskjemte drittunger. Og på toppen av det hele så gir han en konsekvens! Da skriker jeg på han for at han skriker på dem! Dessuten så gir vi IKKE konsekvenser her i huset! 
 
Jentene blir stille. Det er to andre som skriker til hverandre nå. De to som skulle vært voksne. Som skulle klare å regulere følelsene sine. De to som skal lære barna å regulere sine følelser. 
 
Den dårlige samvittigheten kommer snikende. Den roen jeg hadde er som tatt av en kraftig høststorm. Igjen kjenner jeg kloen i brystet. Den som gjør at jeg ikke får puste fritt. Eller egentlig føles det vel som en betonggulv i mellomgulvet. Det er ikke mye balanse i denne kroppen nei. Et betonggulv som ikke gjør det mulig å puste ned i magen. 
 
Høststormene kommer sjeldnere, men de kommer innimellom. Kanskje har jeg blitt enda strengere med meg selv, jeg vet ikke. Men jeg får så usigelig dårlig samvittighet. En følelse som med lynets hastighet kan gå over til skam. Den dypeste, vondeste følelsen jeg kan tenke meg. 
 
Hva gjorde jeg da når høststormen kom i familiens lune rede den kvelden? 

5 tips for å stoppe å skrike

1. Få tilbake kontakten med den logiske delen av hjernen

Når du kjenner stresset komme, er du på vei inn i en amygdalakapring. Har du kommet dit at du står og roper, som jeg og vi gjorde, ja da har amygdala, reptilhjernen vår tatt over hele hjernen. Hjernen er rett og slett avstengt. Da kommer alle de ordene og atferden som vi senere angrer på. 
 
Det viktigste er å stoppe ordflommen så fort som mulig (og når amygdalakapreren først har kommet, stopper man dessverre gjerne litt for sent). Uansett, når jeg får litt mer mellomrom, tar jeg tak i meg selv og lukker munnen. Det gjør at jeg klarer å droppe agendaen. Noe som i tilfellet mitt over ikke var for å få barna til å stoppe, men å få mannen min til å ikke bli sint og gjøre det jeg ønsker at han skal gjøre…. (jeg vet jo selvfølgelig at jeg ikke får han til å gjøre det jeg ønsker ved å skrike til han, men vel....)

2. Vårt viktigste verktøy: pusten

Pusten er vårt beste verktøy for å roe oss ned igjen. Det skal ikke så mange rolige pustene til før vi merker at hyperventileringen begynner å slippe litt taket. Det kan også hjelpe å rise armene og resten av kroppen godt løs. Dette skiftet hjelper til å kutte forbindelsen til reptil hjernen, og tilbake til et bevisst nærvær. Nå har du valget om hvordan du ønsker å handle. 

3. Ikke ta det personlig

Minn deg på at barnet ditt oppfører seg som et barn fordi han er et barn. Husk at ektefelles reaksjon er som deg, så ble han også amygdalakapret. Like lite som du mente det du gjorde, mente ikke han det. På denne måten refortolker du situasjonen.

Refortolkning vil endre atferden din. Hadde jeg hatt det utgangspunktet da mannen min ble høylydt mot ungene og kom med den konsekvensen hadde jeg rolig sagt til han "at nå ser jeg at du blir trigget, gå for å roe deg ned du, så tar jeg over".  Hadde mannen min hatt dette utgangpsunktet, ville han vært nysgjerrig på hva som var årsaken bak søsknenes krangling. I stedet for å straffe barnet som startet, ville han da ta jenta til side og si noe som at "oj sann, nå ble det en skikkelig krangel her. Søsteren din begynte å gråte veldig. Jeg vet at du må ha blitt ganske sint når du skrek til henne sånn. Hva skjedde?". Les mer om hvordan du gjør det her.

4. Minn deg selv på at du er den voksne

"Barna lærer av hva vi gjør, ikke hva vi sier". Når vi står der midt i stormens øye, lærer barna våre alt fra oss. Der og da, midt i skrikingen skjer læringen.

Derfor er det så viktig å minne deg på at du er den voksne.  Se på barnet ditt; vær åpen og ærlig. Si at du beklager, at du ønsker å være rolig og ikke skrike. Vær åpen på at du trenger litt tid på å roe deg ned også kan dere prates igjen.  

På denne måten viser du at følelser ikke er farlig, følelser er naturlig. Både vonde, vanskelige og gode. Det unnskylder ikke skrikingen min som mamma, men jeg viser at følelsene ikke er farlig, og at atferden min er ikke akseptabel. Ble det bråk mellom dere voksne, be ektefellen om unnskyldning. Det er ikke tid for den store samtalen riktig enda. Be imidlertid om unnskyldning, si at du ikke liker når dette skjer mellom dere. Det var ikke lett for meg å gå til mannen min den kvelden, men jeg gjorde det: "Jeg liker ikke når jeg skriker til deg. Jeg beklager at jeg ble så sint og skrek. Jeg vil gjerne at vi tar en prat senere".

Etterpå følte jeg meg lettere. 

5. Feil er læring

Feil er naturlig. Feil lærer vi av. Derfor er det også viktig at vi voksne gjør feil, så fremt vi innrømmer det og reparerer etterpå. Sette av tid til en samtale når alle er rolige. Snakk sammen i rolige, hyggelige omgivelser med problemløsningsfokus. I stedet for å angripe hverandre og gå i forsvar, se på hva dere kan gjøre annerledes neste gang. Et slikt fokus er likte viktig mellom ektefellene som mellom foreldre og barn. Kanskje jevnlige familiemøter kan være en ide? 

Enhver tanke kommer fra frykt eller kjærlighet

 Ved å følge disse 5 tipsene, går du tilbake til barnet ditt eller ektefellen og starter på nytt, og denne gang ut i fra kjærlighet.

Høres det vanskelig ut? Det er fordi når vi er sinte så er vi amygdalakapret, der du er i en kamp/flukt respons. Når vi åpner opp perspektivet, og refortolker situasjonen, så kommer vi inn til roten av den holdningen som førte til at vi ble trigget og skrek, også endrer vi det. Husk at en hver tanke kommer fra frykt eller kjærlighet. Velg kjærlighet. 

 
 

Er du forelder til barn med ADHD?

Hver uke publiserer jeg en ny artikkel om ADHD og hvordan vi foreldre kan forstå og støtte barna våre best mulig. Og ikke minst, hvordan vi tar vare på oss selv i en krevende hverdag. 

Klikk på knappen under, så sender jeg artiklene gratis til din e-post hver søndag.

JA, SEND MEG ARTIKLER
Close

50% Complete

Two Step

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua.