5 tips når utfordringene tar overhånd

 
 
Jeg leste et innlegg på en foreldregruppe for foreldre til barn med ADHD på Facebook. Innlegget, og fortvilelsen til mammaen, traff meg midt i hjertet. 
 
"Slitenhet tar over enkelte kvelder" skriver hun. "Og da triller bare tårene". Jeg spurte mammaen hva hun hadde behov for. Jeg ba henne lytte innover. 5 minutter eller bare ett, kan gjøre underverker for en sliten mamma.  
 
Det eneste mammaen sa hun hadde behov for var bare en dag der alt gikk som smurt. En dag der alle beskjeder ble hørt og gjort. 
 
Jeg er sikker på at mange kan kjenne seg igjen i det. Utfordringen er bare at en dag der alt går som smurt, er ikke noe vi har kontroll over. Ingen kan love det. Ikke barna heller, uansett så mye de vil. Når vi er så langt nede, er det også så vanskelig å se hva vi har behov for. Vi klarer rett og slett ikke å lytte til behovene våre. 
 
Jeg har selv nylig hatt en periode som var ganske tøff. 
Jeg fikk en beskjed som slo meg ned, som jeg taklet dårlig. 
 
"Jeg er glad for at du også bare er et menneske", sa en av coachingkundene mine, da jeg fortalte om en krevende periode. 
 
Jeg har kjent på og kjenner stadig på utfordringene som det er å være mamma til disse fantastiske barna utenfor A4-malen. Noen ganger blir det for mye for meg. Forskjellen fra nå og tidligere er at jeg nå har verktøyene for å komme meg opp igjen. Og en ting til; jeg øver meg på å be om hjelp!
 
Her er fem strategier som hjelper meg når utfordringene tar overhånd.

1. Ingenting varer evig. 

Ingenting varer evig. Ikke gode stunder og ikke de dårlige. Alt kommer og alt går. 
 
Livet i en familien med barn med spesielle utfordringer vil neppe noengang bli helt stabilt. Det vil komme utfordrende situasjoner, små eller store. 
 
For noen år tilbake slo utfordringene med i bakken. Jeg ble med på barg- og dalbanen, der jeg hadde en haug med ikke spesielt positive tanker. Det gjorde at Jeg gikk inn med alle følelsene. Jeg badet i dårlige følelser. Følelser som gjorde at jeg syntes synd på meg selv, jeg så på meg selv som et offer og følte på masse skam. 
 
Nå klarer jeg å lene meg litt tilbake, og ikke krisemaksimere situasjonen og overøse meg med bekymringstanker. I stedet så aksepterer jeg der jeg er her og nå.

2. Aksept 

De negative tankene er byttet ut  med en mer støttende tanke. Jeg aksepterer at vi har en krevende periode, jeg vet at jeg har verktøyene til å håndtere den, noe som vil gjøre det bedre. 
 
Det vil si at jeg hverken krisemaksimerer situasjonen (type nå er hele livet ødelagt, ungene kommer aldri til å få seg en vanlig jobb, de kommer til å være avhengig av oss hele livet - og vi må kaste på båten alle egne planer) eller at jeg bare tenker positivt. Med det så tenker jeg sånn naiv selvhjelp «bare tenk positive tanker så blir det såååå bra.
 
Jeg vet ikke med deg, men jeg kan ikke se inn i fremtiden...
 
Begge disse ytterpunktene gjør at jeg ikke vil eller våger å se på det som er vondt. Utfordringen er jo at selvom jeg vender blikket bort, vil ikke se, så blir det jo ikke borte av den grunn. I stedet så blir det vonde og vanskelige bare verre og sterke ved at jeg jobber i mot.
 
Med aksept så kjennes det greit at det er krevende her og nå, jeg graver meg ikke ned av den grunn. 
 
Med aksept så får jeg hjelpen til å komme meg igjennom noe som er vanskelig.  Disse støttende tankene gjør at jeg føler meg mer rolig og tilfreds.
 
Verktøyene jeg har, blir tilgjengelig og jeg klarer å bruke dem på en god måte, som gjør at jeg får det stadig bedre.

3. Lytt til dine behov 

Hva har du behov for nå? Hva vil gjøre at du får det bedre? Får mer ro, overskudd, energi, eller hva du nå trenger? 
 
Husk at fokuset må være på det du faktisk kan gjøre noe med (en dag uten bråk, kan hverken du eller andre styre), og hva er realistisk?
 
Hva trenger du å gjøre nå for å lytte til deg selv og de som står deg nærmest? 
Når jeg jobber med foreldre er jeg opptatt av å dra dette helt ned, til det som faktisk er realistisk. Det å gå en tur har blitt justert ned til å gå ut å sette seg på en stein i to minutter. Sette seg i stillhet i 10 minutter, har blitt 1 minutt, med gradvis økning. 
 
Så når jeg spør etter ditt behov, så vil jeg at du skal lytte innover, kjenne etter hva du trenger. Kanskje er du tørst og har behov for et glass vann? 
 
Om du ønsker mer overskudd, hva er det første lille steget du kan ta, og som er realistisk? Kanskje er det å legge deg litt tidligere så du får nok søvn? Kanskje er det å gå en tur en gang i uka, eller ta 10 minutters trening på stuegulvet? Kanskje har du behov for å krølle deg opp i sofaen med en kopp te og bok? 
 
For en tid siden så betydde det for min del at jeg bestemte meg for å være mindre synlig på sosiale medier og satt nettforedragene mine på vent.  Det var ikke et lett valg, i og med at det er viktig for meg å være der for deg og andre foreldre, men det var en riktig beslutning å ta. Jeg hadde ikke noe mer å gi.
 
Jeg fylte på med det jeg visste at jeg hadde behov for for å få mer overskudd og energi. Og ikke minst som ville gjøre at barna fikk det bedre. 
 
Jeg brukt mye tid på å coache meg selv med de verktøyene jeg hjelper kundene mine med. Jeg gikk turer, jeg aksepterte at jeg trengte å sove mer enn normalt, yoga, leste, hadde god tid til ungene. 
 
Aksepterte at der barna er akkurat nå, det er der de er, og det er greit. Jeg kan ikke endre det. Men det jeg kan gjøre, er å støtte og veilede dem ut i fra sine behov. Vi senket krav, vi hadde rolige morgener, uten stress og mas. En hyggelig tur til skolen. Rolige ettermiddager. Helger med minst mulig planer. 
 
Da jeg fylte på mitt lager, så hadde jeg også mer å gi. Det førte til langt, langt færre sinne- og frustrasjonsutbrudd hos barna. 
 
Etter noen uker med gå-sakte-tempo, kom energien og overskuddet sakte men sikkert kommet tilbake. Roen og gleden. Fellesskapet og samholdet i familien. Følelsen av et "vi". "Gjengen min". 

4. Ta på din oksygenmaske 

Jeg tok på min oksygenmasken først. Det er så enkelt, som at vi kan ikke gi noe vi ikke har. 
 
Når vi tar på vår oksygenmaske, så gir det en mamma som har overskudd til å stå i utfordrende situasjoner, som har overskudd til være rolig og støttene i meltdowns. 
 
Mannen min tok på sin, og skiftet perspektiv på barna. Så barnas behov. Virkelig skjønte at de begge gjorde så godt de kunne ut i fra sine forutsetninger.
 
Vi SER og anerkjenner barna. 

5. Lev livet i tråd med de forutsetningene dere har her og nå

Vi har to barn med to alvorlige diagnoser hver. 
Gjør det at vi lever et litt annet liv enn A4-livet? Ja. 
Gjør det at noen tenker at vi er for ettergivende, ikke konsekvente og strenge nok? Sikkert. 
 
Det er greit. For vi VET at det vi gjør fungerer. Barna blir roligere, gladere, mindre sinne- og frustrasjonsutbrudd, sakte men sikkert mer selvstendige. Vi er roligere. Vi har det bedre. 
 
Vi lever et perfekt liv i tråd med de forutsetningene som vi har her og nå. 
 
Igjen tilbake til aksept. Ikke lytt til andre. Til alle de forstå-seg-påerne som mener noe om hvordan dere skal leve deres liv. De lever ikke ditt liv. De kan ikke vite og bestemme hvordan du skal leve det. Lytt innover. Lytt til din magefølelse. Tar du deg tid, og tørr å lytte, så finner du svaret. 
 
Og husk: Det er ikke en skam å be om hjelp. Det er en styrke!
 
Hva har du behov for? Jeg blir glad om du deler. 
 

Er du forelder til barn med ADHD?

Hver uke publiserer jeg en ny artikkel om ADHD og hvordan vi foreldre kan forstå og støtte barna våre best mulig. Og ikke minst, hvordan vi tar vare på oss selv i en krevende hverdag. 

Klikk på knappen under, så sender jeg artiklene gratis til din e-post hver søndag.

JA, SEND MEG ARTIKLER
Close

50% Complete

Two Step

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua.