Er meditasjon greia?

Åh, jeg har en sån herlig rolig følelse i kroppen! Jeg har vært på meditasjon med en buddhistisk nonne på Studio Shanti. Tre herlige timer. Tubchen Kelsang har jevnlige heldags- eller halvdagskurs på Shanti, og jeg har tenkt så mange ganger at jeg hadde lyst å gå. Men så har det vært litt skummelt. Og fremmed. Det er kanskje derfor jeg har hatt så mange unnskyldninger for å ikke gå. 

For vel to år siden ble jeg introdusert for mindfullness. Jeg gikk på to 10 ukers kurs, og gikk til level to av tre. ​Virkningen var slående. Jeg ble mindre stresset og fikk mer ro i hverdagen. Men som fysisk trening, må mindullness trenes jevnlig. Stresset kommer fort tilbake. Meditasjon har imidlertid vært en høyere terskel. Og jeg tror den er det for mange. Begge deler kommer jo fra buddhismen, men for å selge mindfullenss inn i Vesten (det er min teori), nevnes ikke buddhismen i det hele tatt. Kanskje ikke så rart, for jeg må jo innrømme at det var mer skummelt, og alternativt for meg å gå på meditasjon.

Hva er så forskjellen på mindfullness og mediasjon? Begge tradisjoner fokuserer jo på å være tilstede her og nå, i nuet. Vende tilbake til pusten. Når det kommer tanker og følelser, observer de, aksepter de, også lar du de gå. Mens du vender tilbake til pusten. Ditt pusteanker. Det eneste som er her og nå. Men der stopper også mindfullness.

På mange måter er det der meditasjon begynner. I klassen jeg nettopp var på, med tema "Giving the gift of love" lærte vi, og mediterte vi, om begrepet "pure love". Den uforbeholdene kjærligheten. Vi begynte først med våre nærmeste, for det er ofte det vanskeligste, Deretter tok vi for oss menneskeheten.

En egenopplevd erfaring for å vise hvor selvsagt, og vanskelig, det er: Da jeg kjørte til klassen i morges, var jeg så irritert over et familiemedlem som hadde sagt noe jeg opplevde som sårende, til en annen i familien. Og dette er ikke første gangen. Det har kommet vonde stikk før. Da jeg lyttet til det Tubchen i formiddag, knyttet jeg det til de følelsene jeg satt i med dette familiemedlemmet, som er en person som betyr mye for meg. Jeg vet at denne personen går igjennom en vanskelig periode nå. Hvis jeg klarer å rette fokuset bort fra meg selv, og hva dette gjorde mot meg, og over på henne, endres følelsene mine. For jeg vet jo, innerst inne, at det hun sa var ikke rettet mot meg, men mot seg selv.  

Hvordan møter jeg så dette? Det som er enklest, er å ringe henne, kjefte litt og fortelle hvordan hun sårer meg. Og gjerne si noe om hvor vanskelig hun er også. Når jeg først er i gang liksom! Men vil det gjøre meg lykkeligere? Neppe. Jeg har et annet valg. Jeg kan ta den telefonen, men istedet for å lire av meg eder og galle, kan Jeg kan møte henne med kjærlighet og omsorg. Jeg vet jo at hun, som meg, og alle andre mennesker, har  en ting til felles. Vi ønsker å bli elsket og verdsatt. Så enkelt, men likevel så vanskelig. Kanskje jeg derfor skal ringe henne. For en prat, og for å vise henne hvor mye hun betyr for meg og min familie.

For meg ga altså meditasjonen to ting. Det ga meg ro, ro til å finne stillheten inne i meg selv, og det ga meg viktig lærdom om den personen jeg så gjerne vil være. Vi har alle et valg i livet. Vil vi grave oss ned i gamle mønstre og problemer, eller vil vi ta action, endre livet vårt og blir en del av løsningen? Meditasjon er kanskje ikke greia for deg. Men uansett, husk at du er sjefen over ditt liv! Men det kreves trening. Jeg vet at jeg skal tilbake på et meditasjonskurs med  Tubchen. Vil du bli med?  

Mitt Hvorfor

Hvorfor i alle dager går en dame med doktorgrad i pedagogikk fra akademia til hudpleiekonsulent for Mary Kay? I tillegg til at den samme dama alltid vært skeptisk til «parties»? «Har det klikka for hu?» Jeg har følt at noen har tenkt det. Og kanskje har jeg tenkt det selv også.

​Hva er så grunnen til at jeg startet med Mary Kay? Hva er mitt HVORFOR?

​Min viktigste drivkraft er personlig utvikling. De fleste av oss synes det er skummelt med endring, det tryggest å fortsette som før. For et år siden, var jeg og familien min kommet dit at vi måtte gjøre noen endringer i livet vårt. For min del trengte jeg noe positivt, som bare var mitt, og som ga meg overskudd og energi. Etter å ha blitt overtalt til å ble med som gjest på det årlige nordiske Mary Kay seminaret i 2014, satt jeg på toget hjem fra Gøteborg og kjente på den gleden og energien som jeg egentlig savnet i eget liv. Selv om det var ganske skummelt, bestemte jeg meg ganske raskt for at dette ville jeg prøve på. Ja, kanskje har det «klikka for meg»? Men jeg trengte det. Jeg trengte å prøve noe helt nytt. Noe som jeg selv aldri ville tatt alvorlig for et halvt år siden.

​En helg i oktober da min gode venninne Elisabeth kom på helgebesøk med «starterpakka» startet det. I løpet av året som har gått har jeg hatt en personlig reise (det høres kanskje litt klisje ut…). Mary Kay, og møte med mange sterke kvinner, er det som har muliggjort denne reisen. Men det har ikke vært lett. Det hadde vært lettere å gi opp! Jeg synes det har vært, og er, ubehagelig å spørre andre om å holde kurs. Jeg har spart på alle nei`ene jeg har fått (og tro meg, det er mange!), og tatt dem som et bevis for at «det er det jeg visste, jeg klarer det ikke!». Dessuten er jeg ingen selger. «Alle klarer det, utenom meg!».

​På ulike Mary Kay events og samtaler med mange flotte damer, har tankesettet mitt blitt utfordret. Jeg har lært at du blir tankene dine (husker en psykolog som har prøvd å lære meg det engang også…). Den helgen jeg tok valget om endring, tok jeg et valg om at jeg ikke lenger vil la alle de negative tankene styre meg, jeg vil høre mer på hjertet mitt. Jeg har lært meg til å ta både små og litt større skritt utenfor min komfortsone. Og jeg har lært meg til å hoppe utenfor stupet. Jeg vil ikke lenger være den jenta som ikke klarer når «alle» andre klarer. Jeg sparer fremdeles på alle nei`ene, men jeg bruker de på å øve meg på å ikke gå i kjelleren for hver gang jeg ikke lykkes. Jeg prøver å si til meg selv at de ikke er rettet mot meg som person, det er jo lov å gå inn i en butikk å titte uten å kjøpe noe, eller å gå forbi butikken?

​Jeg har lært å sette hårete, langsiktige mål, og bryte de ned til små, konkrete mål. Jeg har lært å sette opp oppgaver, «to do`s» hver dag som er knyttet til målene mine. Jeg har lært meg at for å lykkes, er det nødvendig med hard, systematisk jobbing. Sten for sten, for sten…. Jeg har lært meg å ikke gi opp.

​Hvilken butikkeier åpner en ny butkk på mandag, og over helgen finner ut at nei omsetningen er ikke god nok, dette funker ikke. Og stenger?

​For min del har det vært viktig å ikke se på meg selv som en selger og en som sysler med noe party-greier på si. Jeg vet at jeg er kunnskapsrik, nysgjerrig og sta. Jeg har derfor alle forutsetningene for å lykkes med det jeg vil. Det er viktig for meg å oppfattes profesjonell. Jeg er daglig leder i Lotus hudpleie og velvære. Og når jeg holder kurs, er kundene kommet til Lotus. Som hudpleiekonsulent skal jeg ha kunnskap om det jeg driver med, kunne gi gode råd, være service-minded. Selv om jeg har hatt en dårlig dag og er sliten, tar jeg på meg drakten. Da er jeg på jobb! Denne profesjonaliteten og distansen er nødvendig for å se på det jeg gjør som en jobb (for det ER det) og for å bli tatt profesjonelt.

​Jeg vet ikke hvor veien ender. Men jeg har noen mål for meg selv og for firmaet. Blant annet ønsker jeg etter hvert å få mitt eget lille team, slik at jeg også kan jobbe med å veilede og løfte andre. Har du stå-på vilje, er blid og liker hudpleie og sminke? Eller trenger du som meg en endring i livet ditt, og herlige venner og samhold? Jeg vil gjerne ha deg som kollega!

 

 

Action i eget liv

Jeg er doktor! Doktor i pedagogikk fra Universitetet i Oslo.

Jeg har alltid vært karrierekvinne. Jeg fikk en forskerjobb på universitetet rett etter hovedfag, og var dødsstolt!! Jeg jobbet på universitetet i 13 år, tok en doktorgrad i pedagogikk og hadde en post.doc stilling i et stort, spennende prosjekt etter det. Jeg fikk to barn i løpet av stipendiatperioden, og etter hvert flyttet vi fra Oslo til Fredrikstad, og jeg pendlet til Oslo. Jeg elsket jobben min! Men innså etter hvert at det ble vanskelig å kombinere med familielivet. Jeg følte liksom at jeg ikke strakk til noe sted. Dette er kanskje en kjent følelse? Jeg fikk etter hvert en jobb i Østfold, i nabobyen. Og planen min var at nå skulle alt bli bra!

Column 2

Men livet blir ikke alltid som vi har tenkt. Jeg har i grunn tenkt at det rammer andre, men ikke meg. Men noen ganger er du den livet rammer. For vår del betød det at vi fikk en datter som trenger ekstra oppfølging. Hun trengte mamma`n sin. Masse! Jeg begynte å se bakover, og forsto at når vi hadde gjort endringer, hadde de vært små, og i grunn mer av det som ikke funker. Jeg innså at det var på tide å gå en annen vei. Jeg måtte ta ACTION i eget liv! Karrierekvinnen ser at jobb og egen karriere betyr lite i forhold til at barna skal ha det bra. Jeg trengte en jobb med fleksibilitet. Jeg trengte frihet. Der og da ble drømmen født. Jeg skulle starte for meg selv. Jeg skulle bli en GRUNDER!!

Men hva skulle jeg gjøre? Høsten 2014 år kjøpte starterpakken til Mary Kay, og solgt litt for gøy. Det var en bigeskjeft som gjorde meg gladere, og ga meg energi og overskudd. Jeg innså at den jobben gir meg den friheten jeg er ute etter. Jeg er hjemme når barna kommer fra skolen. Og vet du, tiden mellom 14-17 er den viktigste tiden på hele døgnet! Det å gjøre leksene med barna og lage middag uten stress. Etter 1700 kan jeg godt jobbe igjen. Ha kurs på kvelden er bare hyggelig! Jeg treffer jo så mange hyggelige damer!

Hva gjorde jeg? Jeg sluttet å sammenligne meg med andre, jeg turte å innrømme overfor meg selv og andre at min historie er som den er. Du får ikke endret historien din, men du har ALLTID et valg! Det er ingen som lever livet for deg. Du må gjøre det selv. Ta action i eget liv. Nå tør jeg gjøre det. Det er kjempe skummelt, men du verden så deilig!

Grundertilværelsen er også en personlig utvikling. Det øker selvfølelsen og gir selvtillit. Tro på at dette klarer jeg! Derfor er ikke «Lotuskilden» bare en måte å tjene penger på, det er en personlige utvikling, det er min reise. Som et ledd i å ta ansvar for eget liv. Du har sikkert også møtt motstand i livet ditt. Kanskje lite, kanskje har du vært så sliten, lei og utbrent at du har lagt deg ned i sofaen. Jeg har ligget på sofaen, jeg har grint, og jeg har skyldt på alle mennesker rundt meg. Jeg har vært sint og bitter. Følt meg som et offer. Og vet du? Det funker ikke.

Jeg har min drøm som holder meg oppe, som gjør at jeg tar action. Du må finne DIN drøm. Jeg VET at snakker jeg positivt til meg selv, og venner meg til positive tanker, så blir jammen dagen lysere også! Skritt for skritt. Sakte men sikkert. Noen ganger er i ferd med å gi opp, men da ser jeg drømmen min for meg. Det er ikke noen grunn til at det ikke jeg skal klare det da. Også prøver jeg å ta opp mine sterke sider. Jeg er kunnskapsrik, jeg er modig og jeg er raus. Når jeg kjenner at det bobler i kroppen av yrhet og glede- da tenker jeg at jeg har valgt rett! Det er ikke vanskelig, men det er knallhard jobbing!

Det er herlig å ta action i eget liv!

1 10 11 12