De kritiske strategiene for å snu en kaotisk, stressende morgen. del 1

morgen uten stress del 1

Er det mulig å få en morgen uten kaos og stress? Noen ganger så føles livet mitt ut som en evigvarende berg- og dalbanetur. Og kanskje det er det vi må forvente som foreldre til komplekse barn. 

Jeg vet ikke hvordan morgenen er hos deg, men jeg møter mange foreldre som beskriver scener som er nesten identiske med slik det er her i huset. Helt ærlig, hos oss kan morgenene være et mareritt. Enkelte dager sier mannen min at han gruer seg til å våkne.  Ikke en god start på dagen med andre ord. Jeg er sikker på at vi har prøvd alt for å få de ungene ut av huset. Vi har brukt ting som motiverer, konsekvenser, forsterkning, dra av de dyna, skriking og bestikkelser. Vi har prøvd det meste.  Vi har enda til gode å finne den magiske løsningen som virkelig virker. Men selvom det ikke finnes en magisk løsning, så betyr ikke det at det ikke er mulig å få betraktelig bedre. Og det har vi fått. 

Så til 10 000 kroners spørsmålet: Hva gjør vi for å få morgener som er levelige, og kanskje til og med litt hyggelige?​ Dette er så viktig og godt at jeg har delt det opp i to innlegg. Del 2 kommer neste uke. Bli med meg, les begge og prøv noen av tipsene i begge innleggene. Denne uken har jeg fokus på første bud: som er å håndtere seg selv. Gjør du ikke det, så vil ingenting annet fungere. Når du har deg selv under kontroll, tar vi i neste uke for oss noen tips og triks for å hjelpe ungene.

Håndter deg selv

I den første delen, så gir jeg deg 5 kritiske tips for å håndtere deg og ditt stress i en krevende morgensituasjon.

La dagen starte godt

Hver morgen så ringer vekkerklokka 0610. For de neste 50 minuttene så gjør jeg det som er godt for meg (planen er i alle fall at dette skal skje hver dag): morgenyoga, meditasjon, positive tanker og et par sider av en bok som gjør meg godt sammen med morgenkaffen min. Når klokka er 0700 puster jeg dypt, tar på meg et smil om munnen og er jeg klar for morgenes første vekking (merk: første). Når jeg starter dagen med tid for meg selv og positive tanker, har jeg mye mer overskudd til å takle det som kommer av utfordringer enn når jeg går direkte fra min seng til å vekke to barn. 

riktig pust for å roe ned nervesystemet

Det er ikke bare noe  tull fra Østen. Det å være bevisst på hvordan du puster gjør en kjempe forskjell for å bli roligere. Hvis du ikke er så vant med pusteøvelser, begynn med å bli bevisst på pusten din. Puster du fra brystet og opp eller har du gode, lange magedrag? Øv deg på å puste  rolig ut og inn gjennom nesen, pust fra magen og ​fyll ribbene godt med luft før du puster ut igjen. 

I videoen under,  viser jeg deg en spesiell pusteøvelse for å oppnå ro. Perfekt å gjøre før du vekker barna med andre ord. Du trenger bare å gjøre det et minutt for å oppnå effekt. Ta høyre hånd og plasser lillefingeren på venstre nesebor og tommel på høyre nesebor. Slipp opp lillefingeren og pust inn igjennom venstre nesebor, lukk og slipp opp tommel og pust ut igjennom høyre. Lukk, åpne lillefinger og pust inn igjennom venstre osv. Gjør dette i minst et minutt.

bli bevisst tankene dine midt i kaoset

​Når situasjonen vi står i blir kaotisk, så er det gjerne hundre ting som raser igjennom hodet vårt, noen ganger så kommer alle tankene på en gang. Typiske tanker er:

  • Hva er det som skjer? Hadde jeg bare vært en bedre mamma….
  • ADHD eller ikke - denne  atferden må stoppe - jeg kan ikke tolerere sånn atferd.
  • Er dette ADHD eller er han bare uoppdragen?
  • Jeg vet at det er ADHD´en hennes som gjør dette, men jeg føler meg fullstendig hjelpesløs.

​Med andre ord ikke så veldig oppløftende tanker. Mer konstruktive og oppløftende tanker vil være:

  • Hvordan kan jeg hjelpe barnet mitt med dette? Det er helt åpenbart at hun har det vanskelig, og jeg vil jo så gjerne at hun skal ha det bra /være glad.
  • Jeg vet at vi kan komme opp med en løsning som vil hjelpe henne og gjøre livet vårt bedre.
  • Det er ikke noe som bra eller dårlig med det som skjer- det er bare som det er. Jeg vet at det er en grunn til det som foregår, men jeg vet ikke hva det er.

Når du står midt i morgen kaoseet, så erfarer vi gjerne noen av alle disse tankene. Jeg vil derfor oppfordre deg til å ta deg et minutt og reflekter over følgende:

  •  Øker eller minsker tankene som strømmer gjennom hodet ditt om morgenen, stressnivået ditt? 
  • Hvordan hjelper det deg å se situasjonen fra et annet perspektiv (en av de roligere tankene som er vist over)

kom ut av kaosmodus

Nummer én jobb for de fleste av oss, er å komme ut av «kaosmoduset». Det er vanskelig å oppdra effektivt med stresshormoner som raser rundt i kroppen vår. Gjør noe for å roe deg ned i øyeblikket. For eksempel pusteøvelsen jeg ga deg. Deretter bestemmer du deg for en mer hensiktsmessig reaksjon. Hva du kan fortelle deg selv som vil hjelpe mest? Kom opp med en tanke som vil hjelpe deg med å rolig ta kontroll over situasjonen, før du handler. Dette er de to tankene jeg velger oftest:

  • Hva er det som skjer nå?​
  • Hva er grunnen til at hun oppfører seg sånn?
  • Hvordan kan jeg best hjelpe henne med dette? Det er tydelig at hun har det vanskelig og jeg vil hjelpe henne slik at hun gradvis blir mer uavhengig og at hun skal lykkes.

tålmodighet er en dyd

Jeg vet det ikke er lett å være tålmodig midt i stormen, men det finnes noen enkle teknikker. Jeg kan ikke love deg forbedring etter en gang, men med jevnlig øvelse vil du merke forskjell. Det som gjorde den største forskjellen for meg i håndtere med selv, var teknikker fra coaching og yoga.

 I denne korte videoen viser jeg deg en enkel teknikk for å øke tålmodigheten. Når du merker at utålmodigheten tar overhånd, gjør denne enkle øvelsen.  I Østlig filosofi representer hver finger ulike områder. langfingeren står for fokus, disiplin, tålmodighet og grensesetting. Det holder med et minutt, og etterpå er du klar til å gå ut å håndtere kaoset. 

Husk: Det eneste vi alltid har kontroll over i enhver situasjon er vår reaksjon. Grip den fordelen​ og ta kontroll over deg selv i møte med utfordrende situasjoner som morgenkaos. Når du har blitt bevisst at "ojsann, dette er en lite hensiktsmessig reaksjon, har du kommet et godt stykke på vei, selvom du enda ikke klarer å snu reaksjonen før den  når klimaks. Selvom det er litt nytt og uvant, anbefaler jeg deg å starte med i alle fall et av disse tipsene denne uken. Deretter kan du ta et til. 

frustrasjonsutbrudd

ADHD og NLD: Likheter og forskjeller

ADHD og NLD
ADHD og NLD

Det er mange likheter mellom ADHD og NLD. Men det er også mange forskjeller. I dette innlegget gir jeg deg en grunnleggende forståelse av de to diagnosene. 

For noen år siden var familien på sammenbruddets rand. Vi visste at noe ikke var som det skulle med eldstejenta, men utredningsprosessen varte og rakk. Faktisk så tok det 8 ÅR før de fikk stilt riktig diagnoser. I løpet av de åtte årene har hun fått diagnose, den har blitt trukket tilbake, fått en ny, trukket tilbake, fått beskjed at det ikke er en diagnose, men symptomer på flere, til å endelig lande det hele som 12-åring. I disse årene var vi frustrerte og en smule irriterte. For hvordan kunne det ha seg at vi har vært borti både ADHD, non-verbale lærevansker (NLD), autisme og generelle lærevansker? Det kan da ikke være så vanskelig å få stilt en rett diagnose?

Lang tid før diagnosen blir satt

Det er ikke alltid er så lett å stille en riktig diagnose, det er flere årsaker til det. 

Hjernens utvikling.

Personens  modningsnivå er bestemmende for funksjonsevnen, og de eksekutive funksjonene er den delen av hjernen som utvikler seg senest.

Ulik diagnose - samme vanske

Ulike diagnoser kan ha mange av de samme vanskene. Mange har en ting til felles; utfordringer med eksekutive funksjoner (EF). Problemet med å beskrive EF-vansker ved ADHD, er at det ikke er spesifikk: personer med autisme, psykisk problematikk, OCD og angst har samme vansker. 

Foreldre googler for å lese seg opp, noe som gjerne fører til enda mer forvirring, fordi de ulike diagnosene ligner jo sånn på hverandre. Da begynner synsingen, ikke bare for eget barn men også for andres. For vi kjenner jo gjerne igjen flere symptomer på eget barn når andre beskriver sitt. "Er det sjekket for.... Jeg hadde gjort det, for det er akkurat som å  høre om mitt barn". Det er viktig å holde tunga rett i munnen, stole på utrederne og ikke bli fristet til selvdiagnostisering  (uansett så vanskelig det kan være, for vi er jo så utålmodige og vil jo ha et svar!). ​

likheter og forskjeller mellom ADHD og NLD

Det er mange likheter mellom ulike diagnoser, men det er også mange forskjeller. Jeg for min del tenker at vi skal være mindre opptatt av diagnosen (e), men heller se på hva har mitt barn utfordringer på, og sette igang tiltak på bakgrunn av det og ikke på bakgrunn av diagnosen. Har du sett en med ADHD, har du bare set én ikke alle. Slik er det for alle diagnoser. Jeg ser at det er stor forvirring blant foreldrene, derfor vil jeg ta opp likheter og forskjeller mellom ulike diagnoser. Dette er en kort forklaring, og kanskje litt overfladisk. Jeg henviser til litteratur jeg har brukt, og de som er interesserte kan gå til litteraturen for å lese mer.

Jeg starter med likheter og forskjeller mellom non-verbale lærevansker (NLD) og ADHD.NLD er en relativ ny lærevanske, som enda er ganske ukjent i Norge, og har heller enda ikke en diagnosestatus (det kan vi mene så mangt om).

Likheter mellom  ADHD og NLD

Både ADHD og NLD er en utviklingsmessig forstyrrelse. Hjernen er koblet på en annen måte enn en «nevrotypsik» hjerne. Personer med NLD og ADHD har en funksjonsnedsettelse i den høyre delen av hjernen, læringshjernen vår. Det er her man behandler ny og kompleks informasjon og kommunikasjon og samordning av ulike inntrykk. All ny informasjon behandles først i høyre hjernehalvdel for bearbeiding før den går videre til venstre halvdel. Mens en nevrotypisk person vil kunne sortere og filtrere alle de millioner av sanseinntrykk som man vi tar inn, så klarer ikke ADHD og NLD hjernen det.

Tenk deg oppgavene til en sekretær i en bedrift, så er er hjernen til en med nevrologisk utviklingsforstyrrelse en sekretær som er veldig dårlig til å gjøre jobben sin. Hjernen tar inn alt av sanseinntrykk, viktig som uviktig, og da er det klart at det blir kaos. Når papirer eller informasjon er sortert, må informasjonen kategoriseres og analyseres, det er bibliotekarens oppgave.  Bibliotekaren til en med NLD eller autisme gjør arbeidsoppgavene sine skikkelig dårlig.  Bibliotekaren til en med ADHD er på langt nær så dårlig i jobben, men i ADHD tilfellet sliter hun med at det ligger altfor mye informasjon fra sekretæren som ikke gjorde jobben sin. For personer med både autisme/NLD og ADHD, blir det derfor ekstra vanskelig.

Eksekutive vankser for personer med ADHD og NLD

Personer med ADHD har utfordringer i de eksekutive funksjonene som er hjernens kommandosentral. Det har derfor en vesentlig betydning for vår daglige funksjon og er først og fremst nært knyttet til hjernens frontallapp (pannelapp), og da spesielt de fremre områder (prefrontal cortex. ). Der er i frontallapen at tanker, følelser og handlinger i hjernen blir organisert. Alle våre tanker og atferd styres av de eksekutive funksjonene. Det er de eksekutive funksjonene som gjør at vi klarer å regulere og styre oss selv. Det vil si at hvis et barn med ADHD impulsivt gjør et eller annet eller får et frustrasjonsutbrudd, så kan han ikke noe for det, det er fordi han ikke klarer å styre atferden sin.

ADHD hjernen - som et orkester uten dirigent

Hvordan ville et orkester eller kor låte uten en dirigent? Jeg har sunget i kor i mange år, og jeg kan skrive under på at vi ikke er veldig presise sangere uten dirigenten vår! For disse barna så er hjernen  som et orkester uten dirigent. Det komplette kaos med andre ord. Hvis du vil lese mer om ADHD-hjernens utfordringer, så anbefaler jeg denne artikkelen om ADHD hjernens fem hovedutfordringer

Noen av de viktigste konsekvensene av eksekutiv dysfunksjon:

  • Kan medføre redusert evne til planlegging, problemløsning, igangsetting og strukturering av aktiviteter.
  • Det kan føre til problemer med å konsentrere seg over tid og om mer enn en ting av gangen.
  • Man kan få vansker med å få oversikt over komplekse situasjoner, og med å tilpasse seg uforutsette hendelser og endrede krav i hverdagen.
  • Noen kan oppleve nedsatt dømmekraft, impulskontroll og begrenset innsikt.
  • Kortidshukommelsen eller arbeidsminnet påvirkes ofte. Dette er en del av hukommelsen som er sentral for midlertidig lagring og bearbeiding av informasjon, det er for eksempel den delen av hukommelsen som brukes i en samtale.

nld og eksekutive vansker

Hva med personer med NLD da? Det er mange barn med NLD som har vansker med eksekutive funksjoner, noe det er altfor lite oppmerksomhet på. Det vil si at noen barn har NLD uten eksekutive vansker, mens andre har eksekutive funksjonsvansker i tillegg. Barn med NLD som har det i tillegg, vil da selvfølgelig få betydelig større vansker, enn for de med rene nonverbale lærevansker. De barna med NLD som har eksekutive vansker i tillegg, har gjerne problemer med oppmerksomhet. Det kan være på grunn av de spesifikke vanskene disse barna har med visuospatial orientering og prosessering av tid. Altså orientering  i tid og rom.

funksjonsprofilen - en ulikhet mellom diagnosene

​Ulikheten mellom NLD og ADHD er gjerne evneprofilen, det vil si WISC testen som barna våre gjerne tar hos PPT eller BUPP.  Mens barn med ADHD gjerne har en forholdsvis jevn evneprofil, vil en med NLD ha en helt annen funksjonsprofil, med stor variasjon mellom sterke og svake funksjoner. De sterke sidene for en med NLD er god verbal oppfattelse, gjentakelse, lagring og assosiering. De er derfor ofte flinke til å lære og huske verbalt materiale. 

Den primære vansken hos en med NLD er taktil og visuell perspesjon, noe som gjør det vanskelig å skille ut og kjenne igjen visuelle detaljer, og visuelle relasjoner. Det blir også vanskelig å organisere de visuelle, romlige inntrykkene. Vanskene medfører at de har dårlig oppmerksomhet på billedlige stimuli, som for eksempel bilder, film osv. Dette er kjernevansken hos personer med NLD: De er meget gode verbalt, men har store problemer med det visuelle.

Dette har selvfølgelig stor betydning for hvordan vi bør tilrettelegge for læring og hvordan ukeplaner og dagsplaner bør være.​ Mens en med ADHD eller autisme gjerne tjene på at planer visualiseres, trenger en med NLD informasjonen skriftlig. 

når barnet har symptomer på både ADHD og NLD

​Mange med NLD viser symptomer på ADHD, og noen med ADHD kan ha en nonverbal lærevanskeprofil. For eksempel er det ikke uvanlig at elever med NLD blir beskrevet som uoppmerksomme, impulsive og hyperaktive, samt at de kan ha vansker med selvregulering, arbeidsminne og andre eksekutive funksjoner.

Forskning viser at det er ganske vanlig at barn med nonverbale lærevansker uten ADHD i førskolealder virker hyperaktive, for dernest å roe seg når de blir noen år eldre. Det kan være på grunn av den store vansken de har med det visuelle. Men som sagt det er ikke uvanlig at barn har både NLD og ADHD.

Å sortere ut hva som er ADHD og hva som er NLD, kan være vanskelig i førskolealder, både fordi den nonverbale evneprofilen kan være lite uttalt i så tidlig alder og fordi hyperaktiv atferd er ganske vanlig i den alderen. Mange vokser seg ut av hyperaktiviteten, men har en ADHD er det vanlig at ikke hyperaktiviteten og impulsiviteten dempes før i ungdomsskolealder.

Lurer du på om barnet ditt har ADHD? Jeg har laget en sjekkliste basert på diagnosemanualen som vi bruker i Norge. Den kan du laste ned gratis her.

Referanser:

(Urnes)

(Jan arne Handorff )

(Roruke)

Anne Lill Ørbeck (2011, nr 2) Innsikt

kan

3 tips for å lykkes med det nye skoleåret

lykkes med nytt skoleår
lykkes med nytt skoleår

Vi er et par uker ut i et nytt skoleår. Jeg synes det er deilig med hverdag igjen, få pustepausen midt på dagen, og ikke ha barna rundt meg 24/7. Det ble litt for mye i sommer innimellom…. Men det som dessverre gjerne følger med når hverdagen er her igjen, er den endeløse masingen, argumenteringen og bråket om å legge seg til rimelig tid om kvelden, stå opp om morgen og komme seg ut av døra i tide. For ikke å snakke om det evinnelige leksebråket!

Det er ikke nødvendig å ha det slik hver dag!

Ved oppstarten av et nytt skoleår så går tankene mine tilbake til sist vår. Hvorfor? For å kunne gjøre endringer, er det viktig å reflektere over det som har vært og ta med oss læringen. Det er godt å gjøre når vi har lagt følelsene bak oss, men før alt er glemt. Er det noe du kan lære av forrige skoleår slik at når våren 2018 kommer, så vil du kanskje føle en litt større lettelse enn du gjorde denne våren? Sett deg ned sammen med barnet ditt og bruk et par minutter på å reflektere over hvilke områder som fungerte bra og hva som skapte størst stress. Skriv det ned.

Her kommer suksessoppskriften for et godt skoleår!

1. gode rutiner

Faste rutiner og god struktur er alfa og omega for alle barn, og spesielt viktig for våre barn som har spesielle utfordringer. Når du har de samme rutinene hver dag er det mindre sannsynlig at barna vil  klage og gnåle, utsette og forhandle. Det er tre tider på dagen som ofte skaper utfordringer og krangler i de fleste hjem. Det er morgen, ettermiddag med lekser og kvelden.

Morgenrutine

Hva som skjer de første minuttene etter du har slått opp øynene, kan være avgjørende for resten av dagen. Det er derfor viktig å ha gode morgenrutiner. Hvem har ansvaret for at barnet våkner til passende tid? Hvilke metoder er brukt for å vekke barnet? Hva skjer hvis hun ikke våkner og går ut av senga «i tide»? Dette er noen ting som kan skape evigvarende kamper og endeløse diskusjoner. Husk at det å våkne (og stå opp med med et smil) gjerne er relatert til når barnet ditt sovner og hvor mye søvn hun faktisk trenger. Dette som kompliserer det for mange barn med ADHD er at mange har store utfordringer med å sovne. Det gjør gode kveldsrutiner desto viktigere.

Hvis ikke barnet vårt står opp tidsnok eller de somler litt for mye, så bekymrer ofte vi foreldre oss for at de ikke får i seg en ordentlig frokost, de får for dårlig tid til å gå til skolen, også du ender nok en gang opp med å kjøre henne, ellers så kan hun komme for sent. Igjen. Og jeg forstår bekymringene, og jeg kjenner stresset på kroppen selv, imidlertid så er hvordan vi som foreldre håndterer disse bekymringene viktig. Det å velge minste motstandsvei og ta ansvaret for å vekke barnet ditt og ende med å kjøre henne til skolen, vil på sikt føre til større utfordringer både deg og barnet ditt. Å lære barnet å ta ansvar for å stå opp tidsnok er en ferdighet som krever trening for å mestre. Det involverer intensjon, strategi, verktøy, planlegging, og i noen tilfeller må man ofre noe («jeg vil bare se ferdig det programmet….»). Derfor bør du hjelpe barnet ditt å bli bevisst og diskutere mål rundt hvert av de områdene, slik at det å stå opp uavhengig av mamma og pappa om morgenen blir en realitet. For å hjelpe deg på vei her, har jeg laget en målsettingsguide som vil hjelpe dere.

lekserutine

Lekser er en gjenganger. Ikke overraskende. Det er så mange utfordringer som skal takles i det å gjøre lekser. Kanskje ikke først og fremst faglig sett, utfordringene er oftere relatert til vanskene de har med de eksekutive funksjonene. Når og hvor skal lekser gjøres? Har han tingene han trenger for å gjøre det, har han den faglige kunnskapen til å gjøre oppgaven? Uavhengig av om du har en i første klasse eller på videregående, så er din rolle ikke bare faglig. Du skal ikke være ditt barns lærer, men du skal være støttespiller og moderator.

Regel nr 1: La aldri relasjonen til barnet ditt lide på grunn av lekser!

Ofte så blir vi foreldre så opptatt av kvaliteten på leksene og/eller om leksene er gjort. Hvis det knyter seg i magen på grunn av lekser, ja, da er det på tide å ta et steg tilbake og lage en ny plan. Husk at det å gjøre lesker, er som å stå opp om morgenen, det er en ferdighet som må læres. Det å vite hvordan man skal legge vekk fritid, prioritere ansvar, forbli motivert gjennom de delene som er utfordrende og kjedelig, og håndtere tid er noe vi voksne gjør mer eller mindre automatisk hver dag, både på jobb og hjemme. Men for barna våre er det en ferdighet som må læres, og spesielt for barn med ADHD er dette spesielt utfordrende.

LAG GODE RUTINER

Med mindre sannsynlighet for den evinnelige masingen, argumenteringen og sinneutbruddene

Hjelp barna ut i fra deres nivå

For deg som forelder er det viktig å etablere grenser og forventninger og hjelpe og veilede ut i fra barnets nivå. Her gjelder det å ikke legge lista for høyt eller for lavt, begge deler vil fort ødelegge motivasjonen. Gå ut i fra ferdighetene til barnet ditt, ikke der du tenker at hun burde eller skulle vært, men der hun faktisk er. Et skritt av gangen jobber dere fremover mot gradvis større grad av uavhengighet. Start med å sammen diskutere målene, slik at det er helt klart for dere begge hva som forventes og hvilken rolle dere begge skal ha. Ha læreren med på laget. Gjennomsiktighet på skolen og hjemme, slik at barnet vet at dere er på samme lag er viktig. Lærerne kan hjelpe deg med å klargjøre hvor mye støtte de vil at du som forelder skal gi, og hva man skal gjøre hvis barnet, uansett grunn, ikke møter forventningene.

ansvar

Sett ansvar der det ligger. Har du satt realistiske forventninger, har barnet ansvaret.

"Et barn som alltid glemmer har en foreldre som alltid husker "

Er du en mamma som alltid minner barnet ditt på alt de trenger til skolen eller på håndballen? Som kjører avgårde til skolen med ting som er glemt? Gjør ting for barnet ditt som hun klarer å gjøre selv? Ja, da er du en redningsmann. Også tenker du kanskje at du MÅ gjøre det, for han er jo så glemsk og rotete. Men faktum er at han kan ikke være avhengig av deg resten av livet, så du må gradvis slippe taket.

Du er ikke en redningsmann hvis du i forkant minner på hva de har ansvar for å huske (feks at det er skrevet opp på tavla når det er gym, og hva han skal ha med seg i gymbagen). Gjør klart at du ikke lenger vil minne på eller kjøre etter med gjenglemte ting. Hvis (når) han gemmer, forstå, men ikke kom til unnsetning. 

lær barna å bli ansvarlige

I dette heftet får du foreldreansvarets 4 faser og hvordan sette konsekvenser som fungerer

familierutiner

Hverdagen er stressende og krevende for alle barn, og spesielt for våre. De må stå opp tidlig, de har lange skoledager, lekser, idrett eller andre fritidsaktiviteter som ofte krever mye, vennskap og sosiale relasjoner som er krevnede og det vi forventer at de skal gjøre hjemme.Midt i alt maset og jaget, er det derfor ekstra viktig å ha rutiner på å gjøre hyggelige ting sammen. Som familie og alene med et og et barn.

Familietradisjoner er viktige, det for oss til å føle tilhørighet og trygghet. Med familietradisjoner tenker jeg ikke bare på jule- og påsketradisjonene våre, men også de mer uformelle.

eksempler på familietradisjoner

Hos oss har vi en tradisjon på at jeg har date med hver av barna hver måned. Hvis jeg ikke tar det opp, blir jeg fort minnet på når vi skal ha «augustdaten». Bruk tid med hvert av barna dine alene hver dag. Det trenger ikke være så lenge, men en stund hvor de foreslår hva dere skal leke eller snakke om, hvor skjerm ikke er lov. Tenk at kvalitet er viktigere enn kvantitet. Et annet tips er familiemøter. Gjerne en gang i uka, hver søndag for eksempel. Dette møtet er både for å lage rutiner, gå igjennom kalenderen, regler, men ikke minst for å gjøre noe hyggelig sammen som familie.Last ned målsettingsguiden å bruke den sammen med barnet ditt slik at dere i fellesskap jobber frem mål. Gjerne så er det vi voksne, og gjerne mødrene, som lager reglene og rutinene også forteller vi de andre i familien hvordan det skal være. Da er det nesten dømt til å mislykkes!Start dette skoleåret med å jobbe med noen mål sammen med barnet eller ungdommen din!

3 tips for roligere hverdag