Category Archives for "Håndtere emosjoner og impulser"

Utfordringer med en impulsivitet og følelsesregulering er vanlig ved ADHD. Her finner du artikler som hjelper deg til å håndtere disse utfordringene.

Hvordan stoppe et frustrasjoonsutbrudd?

frustrasjonsutbrudd

Lørdag formiddag, begge jentene har hver sin venninne på besøk, jeg hører lyden av glade barne- og ungdomsstemmer der jeg står på badet. Plutselig blir de glade stemmene avbrutt av to sinte stemmer, min mann og datters. Det eskalerer. Fort. Frustrasjonsutbruddet er et faktum. Jeg sukker og tenker "nå igjen". Før jeg går inn på rommet til de skrikende stemmene, bruker jeg litt tid på å puste rolig, slik at jeg har full kontroll når jeg går inn.

ADHD og vansker med å regulere følelser

Et av hovedutfordringene ved ADHD er å klare å regulere følelsene. Faktisk er det så vanlig at noen forskere nå har tatt til orde for at vansker med emosjonsregulering bør være en del av diagnosekriteriene.  Derfor er det ofte intense følelser i sving og noen ganger, kanskje ofte,  så kommer følelsene ut av kontroll. Noen ganger er det barna som mister kontrollen, andre ganger foreldrene, og ofte kanskje både foreldre og barn…..  De fleste av oss har vel erfart at det kan bli veldig intenst ganske fort. Også står vi der da, og skriker til hverandre eller vi prøver desperat å få ungen til å gjøre lekser mens han motsetter seg det på alle mulige måter. Mens du blir mer og mer stressa.... Atter en gang blir det bråk om lekser, atter en gang blir ikke leksene gjort.

Hva gjør du når følelsene kommer ut av kontroll? For å vite hva du bør gjøre, er det viktig å skjønne litt av hva som faktisk skjer i hjernen i et frustrasjonsutbrudd. 

Hva skjer i hjernen under et frustrasjonsutbrudd

Et frustrasjonsutbrudd er en automatisk respons i den bakre delen av hjernen, som kalles amygdala. Det kan komme til utrykk på forskjellige måter, som sinne- eller raserianfall, frustrasjon, angst eller panikk. Det som skjer i barnet er det samme som med personer som får angst- og panikkanfall.

For ti tusener av år siden da forfedrene våre ble jaget av farlige dyr og livet vårt var mye mer risikabelt, hadde amygdala en viktig funksjon. Vi trengte at hjernen vår tok kontroll slik at vi kunne flykte eller kjempe. Et tidels sekund kunne gjøre et hav av forskjell. Hjernen vår utviklet seg derfor sånn at hvis vi sto overfor en alvorlig trussel så tok amygdala umiddelbart kontroll over hele kroppen, før vi hadde tid til å tenke og ta beslutninger.

Når amygdala får falske alarmer

 Utfordringen i dag er jo at amygdala får langt flere falske enn reelle alarmer, og farene kommer stort sett innenfra. Barn med ADHD og andre utfordringer får gjerne flere falske alarmer enn andre barn. Det er fordi de ofte møter krav og forventninger som de ikke klarer å innfri eller fordi de føler at de mister kontroll. Det kan være å gjøre en matteoppgave, rydde på rommet, gjøre lekser, en avtale som ikke er spikret hundre prosent (jeg skal kjøre deg i 15-16-tiden….).

Når amygdala aktiveres, overfører hjernen kontroll bort i fra all logikk, noe som fører til disse utbruddene og som gjør at barnet plutselig får en atferd som vi tenker på som «uakseptabel», "unormale" og uforståelige. 

Det som er skremmende med amygdala, det er at når den setter i gang i barnet ditt sin hjerne (eller i vår hjerne....), så gjør den det uten å bruke ord. Det vil si at barnet selv vet ikke hva som foregår og han kan ikke fortelle noen andre hva som foregår. Han har bare gått inn i panikk og har overhodet ikke kontroll over situasjonen selv.  Så det å si til barnet "ta deg sammen" eller «skjerp deg» er det verste du kan gjøre. Barn som er i et frustrasjonsutbrudd trenger forståelse. De velger ikke å være der de er. For dem er det kjempe skremmende, de har jo ingen kontroll og klarer ikke stoppe. Det kan faktisk være så ille at det føles som om de kommer til å dø.

3 tips for å roe et frustrasjonsutbrudd

Som du nå har forstått, så er frustrasjonsutbrudd en helt normal reaksjon. I vestlig kultur  er vi imidlertid ikke vant til å vise og akseptere følelser. Vi er oppdratt til å tenke at sinne er en negativ følelse, og det er et tegn på svakhet. Det viser mangel på kontroll og det er dårlig oppførsel, og noe som skal slås ned på. Vi er derfor vant til at det ikke er en «akseptabel» atferd, og atferden må derfor få en konsekvens eller straff. Noen ganger kommer imidlertid følelser ut av kontroll. Vi blir alle trigget, selvom noen av oss har kortere lunte enn andre. Når du vet hva som skjer og at dette er normalt, er det også lettere å håndtere det på en god måte. 

1. Sørg for å være rolig

For de fleste av oss så er det vanskelig å håndtere krevende situasjoner en god måte når vi blir stresset. Bruk et par minutter på å roe deg ned, slik at du klarer å tenke klart igjen. Ta noen gode, dype pust, gå ut av situasjonen, ta rett og slett en liten time-out.

I går hadde vi et skikkelig frustrasjonsutbrudd, vi snakker torden (på grunn av noe så lite som at det ikke var ok å dra på venninnetur til byen med 500 kroner)! Min datters venninne var på besøk, samt at søsteren hadde sin venninne på besøk. Mannen min ble rimelig stresset og flau fordi vi hadde disse jentene på besøk. Han begynte å hisse seg opp, jeg prøvde febrilsk å vinke han ut av rommet. Da gjorde han noe fint. Han gikk ut på terrassen, sto der i -5 grader, pustet dypt og frøs. Da han kom inn igjen, var han på et helt annet mentalt sted. Han snakket så vidt med venninnen til datteren vår, og de ble enige om at hun skulle vente til det roet seg, mens han tok de to eldste med ut. Så kan du jo spørre om det var et sjakktrekk? Det var det, og det kommer jeg til snart. 

Husk at barna våre er sensitive, så vær sikker på at du virkelig er rolig (ikke at du later som du er rolig) før du går aktivt inn i situasjonen. Når du har roet ned deg selv, det er først da du kan hjelpe barnet ditt.

2. Hjelp barnet ditt til å bli rolig

Din neste oppgave er å hjelpe barnet til å roe seg. Når barnet først har fått et frustrasjonsutbrudd, ja, da er det ikke tiden å fokusere på årsaken til problemet. Det spiller ingen rolle hvilke ord du bruker til dem, de tar det ikke inn. Det spiller ingen rolle hvor ulogisk det er, hvor mye redselen bare er innbilning. Årsaken som førte til min datters utbrudd var en atferd som ikke var akseptabel, men når utbruddet er et faktum, er ikke problemet et tema. 

Derfor, i frustrasjonsutbruddet har du bare én eneste oppgave, og det er å hjelpe barnet ditt til i å roe seg ned. Det å fortsette å mase og krangle om lekser når barnet er sint og frustrert, har liten effekt. Det vil antakelig bare gjøre vondt verre. Snakk med rolig stemme og vis forståelse og empati (ja, jeg kan forstå at det er vanskelig).

Mens min mann fryser og puster der ute på terrassen og deretter snakker med de andre jentene, sitter jeg på et soverom med den hysteriske jenta i armene mine. Jeg puster dypt og rolig og stryker henne over håret. Vi sitter der på gulvet lenge. Bruker jeg ord, er det bare "det går bra, mamma er her". Min intensjon er klar. Jeg vet og er trygg på at min ro etterhvert vil smitte over på henne. Og jeg vet at det kan ta tid, og den tiden er det helt avgjørende at jeg nå bruker. Det er derfor du ikke kan fake en ro.  

3. Problemløsning skjer når alle er rolige

Det kan ta noen få minutter eller det kan ta noen timer. La det ta den tiden det tar. Det viktigste er å være sikker på at alle er rolige før dere skal gå igang med å løse problemet. Husk også at det ikke er bare vi som foreldre som skal løse problemet. Hvis du virkelig skal klare å løse problemet, må du ha barnet ditt med på laget. Samarbeid med barnet ditt for å finne en løsning som kan fungere for alle. Bruk humor, motivasjon og oppmuntring for å løsne situasjonen. 

I går var det viktig for min mann og meg at dette skulle bli en minst mulig flau opplevelse for datteren vår i ettertid. Det var derfor venninnen ble igjen. Når hun hadde roet seg ned, tok jeg venninnen inn på rommet, og jeg fortalte på en enkel måte hva som skjer i hjernen når vi blir sinte. Det viste seg at venninnen hadde sett en episode av dette på Newton og var helt med på alt jeg fortalte. Det gjorde også at min datter trodde mer på det som ble sagt. Deretter fikk vi en fin prat om at gode venner ikke forteller slike ting til de andre, før jentene glade og fornøyde gikk til byen (med 50 kroner i lommeboka, i stedet for 500.....). Da kvelden kom hadde jeg en god og nær prat med en jente som var så fortvilet og lei seg over at hun ble så sint. Hun sa det så fint "Jeg vet ikke hva som skjedde mamma, det bare bruste og kokte over inne i meg". Deretter gir hun meg en klem og sier "Du er verdens beste mamma du. Du er der alltid for meg. Og det sier jeg ikke bare for å smiske altså!". 

Neste gang frustrasjonen kommer inn i ditt hjem, husk at når klimaks er et faktum har du bare to oppgaver (men de er til gjengjeld utrolig viktige): Sørg for å være rolig selv, deretter hjelper du barnet ditt med å bli rolig. 

frustrasjonsutbrudd
Continue reading

7 tips for å lære barn å ta ansvar for egne handlinger

ansvar for egne handlinger

Hvordan skal du få barna til å lære å ta ansvar for egne handlinger? Hvordan får vi de til å forstå at nei, det er faktisk ikke greit å slå søsteren eller banne opp i ansiktet til mamma eller en annen voksen (selvom du har dårlig impulskontroll). Gjerne krever vi en unnskyldning, i den tro at det er nødvendig å lære barnet høflighet. Motvillig følger et halvhjertet "unnskyld". Barnet gjør som du vil, han "sjekket det av lista", får slutt på maset ditt også glemmer han hele greia.

Barn lærer lite av halvhjertede unnskyldninger

Hvor mange ganger sier ikke barna våre "unnskyld" også vet vi så inderlig godt at de ikke mener det? Du hører det på stemmen og ser det på hele kroppen. Lærer de egentlig noe av det? Neppe. Hvis noe læres, så er det mest sannsynlig at det den mest effektive metoden for å  å slutt på foreldres mas.

Hvordan får vi de til å si unnskyld, uten at det er et "åh, unnskyld da!". Gjerne fulgt med en "Fornøyd nå?!". 

Hvordan lære de å ta ansvar for egne handlinger

I stedet for den unnskyldningen som egentlig har lite verdi, må vi lære barna å ta ansvar for egne handlinger og gi et helhjertet unnskyld. Her får du 7 gode strategier (dette er ikke en "ADHD-oppskrift", det er like aktuelt for alle barn).

  1. Vær nyskjerrig. Hva skyldes denne atferden. Gjør han det for å være vanskelig eller er det nevrologisk?
  2. Sett realistiske forventninger til barnet ditt
  3. Vent til alle er rolige før dere begynner å snakke om det.
  4. Ikke konsekvens/straff eller gjør barnet flau for det han har gjort galt. Det tar fokus bort fra læringen og viktigheten av å gjøre det godt igjen med den andre personen. Husk at det er bra å feile, det er det vi lærer av. 
  5. Hjelp barnet å sette ord på det han føler. For eksempel: "hva/hvordan følte du det før du slo Maria?" Med dette lærer han til å ta ansvar for følelsene sine. Hvis barnet har vanskeligheter med å identifisere følelsen (det kan være både fordi barnet er for ungt eller på grunn av en nevrologisk vanske), så kan du hjelpe han med på sette en merkelapp ved å si "det så ut som om du var skikkelig sint.". Dette forsterket at følelser er helt greit, selvom handlingen som fulgte ikke var greit. 
  6. Knytt barnets følelser til atferden og effekten det hadde på den andre personen: "Når du følte deg sint og slo Maria, hvordan tror du at det fikk henne til å føle? Igjen, hvis ikke barnet ditt klarer å sette ord på dette, så hjelp han. 
  7. Til slutt er fokuset på å gjøre det godt igjen med den andre parten: "Hva tror du at du kan gjøre for at du og Maria skal bli venner igjen?" Hvis den er helhjertet så kan det være en unnskyldning. Ofte så lærer imidlertid barn mer av å gjøre noe som gjør at den andre personen føler sg bedre, kanskje skrive et brev, tegne en tegning osv. 

Som alt annet, så er ikke dette en quick fix. Det er en tillært atferd, og barnet ditt har kanskje vansker med å ta den andres perspektiv, impulskntroll og følelsesregulering. Gjør det til en vane å møte barnet på denne måten og gradvis vil du oppleve at det skjer en endring. 

Dette lærer du barnet ditt

Hjelper du barnet igjennom denne prosessen så lærer du han eller henne at:

  • Feil er flotte muligheter for å lære
  • Impulskontroll
  • Følelser er helt ok, selvom ikke alle handlinger er det 
  • Ta ansvar for egne handlinger og gjøre det godt igjen med den andre personen er en viktig del av å være en god venn eller være del av en familie. 

Du lærer barnet ditt empati og lærer han å ta ansvar for handlingene sine. Gi det et forsøk! 

Bli med på GRATIS julewebinar for ADHD-foreldre. Vi har fokus på hvordan vi skal oppdra barn med ADHD når "vanlig" barneoppdragelse ikke fungerer. Meld deg på HER! 

julewebinar