Category Archives for "Gode relasjoner"

God relasjon er nøkkelen i oppdragelsen av ethvert barn. Her er det innlegg for hvordan du kan opprettholde en god relasjon i familien. Positiv oppdragelse er fundamentet for å lykkes med struktur og rutiner og gode strategier. Uten det raser korthuset.

7 tips for å lære barn å ta ansvar for egne handlinger

ansvar for egne handlinger

Hvordan skal du få barna til å lære å ta ansvar for egne handlinger? Hvordan får vi de til å forstå at nei, det er faktisk ikke greit å slå søsteren eller banne opp i ansiktet til mamma eller en annen voksen (selvom du har dårlig impulskontroll). Gjerne krever vi en unnskyldning, i den tro at det er nødvendig å lære barnet høflighet. Motvillig følger et halvhjertet "unnskyld". Barnet gjør som du vil, han "sjekket det av lista", får slutt på maset ditt også glemmer han hele greia.

Barn lærer lite av halvhjertede unnskyldninger

Hvor mange ganger sier ikke barna våre "unnskyld" også vet vi så inderlig godt at de ikke mener det? Du hører det på stemmen og ser det på hele kroppen. Lærer de egentlig noe av det? Neppe. Hvis noe læres, så er det mest sannsynlig at det den mest effektive metoden for å  å slutt på foreldres mas.

Hvordan får vi de til å si unnskyld, uten at det er et "åh, unnskyld da!". Gjerne fulgt med en "Fornøyd nå?!". 

Hvordan lære de å ta ansvar for egne handlinger

I stedet for den unnskyldningen som egentlig har lite verdi, må vi lære barna å ta ansvar for egne handlinger og gi et helhjertet unnskyld. Her får du 7 gode strategier (dette er ikke en "ADHD-oppskrift", det er like aktuelt for alle barn).

  1. Vær nyskjerrig. Hva skyldes denne atferden. Gjør han det for å være vanskelig eller er det nevrologisk?
  2. Sett realistiske forventninger til barnet ditt
  3. Vent til alle er rolige før dere begynner å snakke om det.
  4. Ikke konsekvens/straff eller gjør barnet flau for det han har gjort galt. Det tar fokus bort fra læringen og viktigheten av å gjøre det godt igjen med den andre personen. Husk at det er bra å feile, det er det vi lærer av. 
  5. Hjelp barnet å sette ord på det han føler. For eksempel: "hva/hvordan følte du det før du slo Maria?" Med dette lærer han til å ta ansvar for følelsene sine. Hvis barnet har vanskeligheter med å identifisere følelsen (det kan være både fordi barnet er for ungt eller på grunn av en nevrologisk vanske), så kan du hjelpe han med på sette en merkelapp ved å si "det så ut som om du var skikkelig sint.". Dette forsterket at følelser er helt greit, selvom handlingen som fulgte ikke var greit. 
  6. Knytt barnets følelser til atferden og effekten det hadde på den andre personen: "Når du følte deg sint og slo Maria, hvordan tror du at det fikk henne til å føle? Igjen, hvis ikke barnet ditt klarer å sette ord på dette, så hjelp han. 
  7. Til slutt er fokuset på å gjøre det godt igjen med den andre parten: "Hva tror du at du kan gjøre for at du og Maria skal bli venner igjen?" Hvis den er helhjertet så kan det være en unnskyldning. Ofte så lærer imidlertid barn mer av å gjøre noe som gjør at den andre personen føler sg bedre, kanskje skrive et brev, tegne en tegning osv. 

Som alt annet, så er ikke dette en quick fix. Det er en tillært atferd, og barnet ditt har kanskje vansker med å ta den andres perspektiv, impulskntroll og følelsesregulering. Gjør det til en vane å møte barnet på denne måten og gradvis vil du oppleve at det skjer en endring. 

Dette lærer du barnet ditt

Hjelper du barnet igjennom denne prosessen så lærer du han eller henne at:

  • Feil er flotte muligheter for å lære
  • Impulskontroll
  • Følelser er helt ok, selvom ikke alle handlinger er det 
  • Ta ansvar for egne handlinger og gjøre det godt igjen med den andre personen er en viktig del av å være en god venn eller være del av en familie. 

Du lærer barnet ditt empati og lærer han å ta ansvar for handlingene sine. Gi det et forsøk! 

Bli med på GRATIS julewebinar for ADHD-foreldre. Vi har fokus på hvordan vi skal oppdra barn med ADHD når "vanlig" barneoppdragelse ikke fungerer. Meld deg på HER! 

julewebinar

Det finnes ingenting å oppmuntre barnet mitt på!

ingenting å oppmuntre barnet på
ingenting å oppmuntre barnet på

Mange barn med ADHD har veldig dårlig oppførsel. Når jeg anbefaler oppmuntring, hører jeg ofte foreldre si "Ja, men atferdsproblemene er så store, så det finnes ingenting å oppmuntre!". Desto større grunn til oppmuntring som styrker selvfølelsen!

I skolen og samfunnet forøvrig tenker vi gjerne hvis det er så ille fatt, ja da må vi sette tydelige grenser og konsekvenser. Han må lære at en slik atferd ikke aksepteres. Bruk av konsekvenser kan kanskje fungere for "normale" barn med atferdsproblemer, men ikke for barn med ADHD. Har barnet ditt en nevrologisk forstyrrelse, ja da kan du ikke bruke en nevrotypisk brukermanual.

I dag gir jeg deg en betraktelig mer effektiv strategi for ADHD-barn. Den er betraktelig hyggeligere å ta i bruk, OG den virker! 

Jeg veiledet en fortvilet mamma til et barn på 10 år med ADHD. Deres utfordring var at gutten hadde begynt å stjele. Han stjal fra jakker i garderoben på skolen, stjal hjemme hos sine beste venner, hjemme hos foreldrenes venner. Stjelingen tiltok og foreldrene var naturlig nok fortvilet. De hadde prøvd ulike former for konsekvenser og fratatt goder, uten hell. I stedet opplevde foreldrene at den negative atferden eskalerte.

Er det nevrologisk eller er det et slemt barn?

Jeg er selvføleglig helt enig i at stjeling ikke er riktig og at det ikke er en akseptabel atferid. Men gutten har ADHD. Kan årsaken til stjelingen forklares fra et nevrologisk ståsted i stedet for at det er en gutt som som er slem? Les mer om ADHD og hvorfor det ikke bare er å ta seg sammen her.

Hvis du konstant irettesetter den dårlige atferden, vil du få mer av det. Tankene og følelsene våre fungerer som en bomerang. Det du tenker og føler får du mer av. Det kommer tilbake i mangedoblet styrke.

Et barn med ADHD får mange irettesettelser i løpet av dagen - mange fler enn et barn uten ADHD. Både på skolen og hjemme. Nå må du, nå skal du, du burde ikke gjøre sånn, hvorfor kan du ikke bare osv. osv.

Hvor mange irettesettelser tror du gutten i eksempelet over fikk i løpet av en dag? Jeg vet ikke, men jeg kan med sikkerhet si at det var mange. Ganske sikkert fra skolen hver gang de tok han i stjeling, de andre barna, foreldrene. De var tydelige på å fortelle gutten at dette IKKE er akseptabel atferd. “Stjeler du en gang til så…..”. Og hver gang så lover den lille kroppen bot og bedring, og neste dag skjer det igjen.

Jeg forstår godt at man som voksen, både foreldre og lærere, føler seg maktesløse, uansett om det er stjeling eller annen negativ atferd. Jeg har følt meg ganske maktesløs som mamma selv.

hva fører negativ oppmerksomhet til?

Hva tror du at all den negative oppmerksomheten får barnet til å føle? Mislykket, lei seg, redd, sint, skamfull. Vonde følelser for en liten kropp å bære på. Men han klarer ikke bedre. Han har et kaos inne i seg og han føler seg som et null. “Jeg er ikke like grei som de andre barna” “jeg er slem” sier kanskje gutten til seg selv. Dette blir en selvoppfyllende profeti for gutten. Han gjør mer av de tingene hvor han får en bekreftelse på at han er slem, om det nå er å slå en medelev, banne, stjele eller kaste bøker i veggen.

Fortsetter vi som voksne med å kjøre på med konsekvenser og tilbakemeldinger på dårlig oppførsel, vil de vonde følelsene bli sterkere og de gå i forsvar ved å bli sinte, eksplodere eller trekke seg tilbake og bli innesluttet og deprimert.

Dette gjelder alle barn, men spesielt for barn med ADHD fordi de får så mange flere negative tilbakemeldinger enn andre barn.

Negative følelser sitter mye lenger i hjernen enn positive følelser. Det har du sikkert merket selv, hvis du er glad, ivrig eller lykkelig, så er det en ganske flyktig følelse, men hvis noen har sagt noe til deg som du ble lei deg for, så kan du nage på det i ukesvis. Det kan henge i flere år etter. Jeg husker enda en venninne av meg på barneskolen som fortalte meg at jeg ikke var ikke noe pen, og kom nok ikke til å få meg noen kjæreste. Og jeg må innrømme, innerst inne, så stikker det enda litt, 35 år etter. Men husker jeg det positive noen sa til meg da? Noen sa jo sikkert det også Nei, det glemmes ganske så fort.

Det beste du kan gjøre for barnet ditt er derfor å ta det på fersken i å gjøre noe bra så ofte som mulig. Og jo dårligere atferd, jo viktigere er det.

I begynnelsen er det kanskje mye dårlig atferd, og du finner kanskje ikke noe positivt ved barnet ditt. Så vondt det enn er å tenke det, så er det tilfelle for mange. Finn de små mikro øyeblikkene i hverdagen. Se hverandre i øynene, le sammen.

Let med lykt og lupe for å finne noe positivt. Du vil alltid finne det, selvom det kan være lite, og betydningsløst for et annet barn. Kanskje sitter han stille ved middagsbordet, noe han ellers aldri gjør? Går han forbi søsteren sin uten å dulte til henne, grip tak i det. Ta han på fersken i alt det gode. Og benevn når hun er ler og er glad. Datteren min har den herligste latteren jeg vet om, og jeg blir så glad når hun ler. Det er bare å si det til henne!

10 tips for å gi ros som motiverer

Få GRATIS PDF og styrk barnets selvfølelse i dag!

Hvordan gi gode oppmuntringer?

Det første du gjør er å legge merke til når barnet ditt gjør, sier eller føler noe positivt. Deretter benevner du hva du har lagt merke til og verdien i det du ser. Og som vi snakket om sist uke, husk alltid å benevne innsatsen og ikke den de er. 

Feks. : «Hanna, jeg ser at du virkelig jobber hardt med den matteoppgaven. Jeg har lagt merke til at du har prøvd flere ganger uten å gi opp. Du gir ikke gir opp så lett du. Det er kjempe bra!» “Takk for at du gjorde som jeg ba deg om og var stille da jeg snakket i telefonen”.

Gjør det ofte, mange ganger om dagen, og barnet ditt vil sakte men sikkert utvikle en følelse av mestring.

​Hva kan du gjøre da, for at barnets oppførsel skal bli bedre og hva kan du gjøre for å se det positive i all den negative oppførselen?  Du skal få to konkrete øvelse, den første gjør sammen med barnet ditt ved leggetid, og den er så effektiv så jeg anbefaler deg  å gjøre den selv også. Den andre øvelsen er hva du kan gjøre for å kunne se det positive i all den negative oppførselen.

effektiv øvelse for å snu negativt fokus​

La barna ha hver sin lille positivitetsbok til denne øvelsen. Og kjøp en positivitetsbok til deg selv også! Sett dere ned med boka ved leggetid og spør barnet ditt om 3 positive ting som har skjedd i dag. Skriv det ned, deretter spør du hva som gjorde at det gikk bra. 

Ved å identifisere hva det var som gjorde at det gikk bra, trener du barnet ditt opp til at han har en positiv innvirkning på verden.

For barn med ADHD er det best at de sier det og at du skriver det ned..

Start i kveld: skriv ned 3 positive ting som har skjedd i dag. Under hver positiv ting skriver du grunnen til at det gikk bra. Og du, gjør den på sengekanten hver kveld selv også!

Dette er en krevende øvelse i begynnelsen, og barnet ditt vil ganske sikkert stritte i mot og synes at dette er super teit. Bare fortsett. Etterhvert vil de gi mindre motstand og du vil se et barn som gradvis er mer positiv.

Øvelse for å se de positive sidene hos barnet ditt​

Bruk den samme øvelsen for å trene deg opp til å gi barnet ditt positiv oppmerksomhet. Som jeg sa tidligere, det du fokuserer på får du mer av. Jeg vet ikke med deg, men da jeg var gravid så jeg bare store mager og barnevogner. Jeg ser på langt nær like mange barnevogner nå, men det er neppe fordi det har blitt færre av dem. Derfor kan det i starten være vanskelig å se de positive tingene som barnet ditt gjør. Datteren vår hadde en periode hvor hun var veldig stygg i språket, og etterhvert så hørte jeg jo ikke noe annet enn banneord som kom ut av munnen hennes.

Du må derfor bevisst gå inn for å se etter de gode tingene for å faktisk kunne se det. Jeg anbefaler deg derfor å skrive ned alt det positive sønnen eller datteren din gjør. Det har to hensikter, for det første, du blir oppmerksom på det, og for det andre, du har en bok som du kan slå opp i, og har derfor mye positivt å mate tilbake.

Kommer dette til å få et barn til å slutte å stjele over natta? Nei. Det tar tid å endre atferd. Jeg ber deg likevel om en ting. Ikke kutt ut etter to uker fordi det ikke fungerte. Ha tillit til det jeg vi gir deg.  Stay with it. Vær tålmodig. Vær god og støttende. Se alle de flotte styrkene barnet ditt har! Gjør noe hyggelig sammen. Le. Dans. Syng. Si fine ord til hverandre. Se hverandre i øynene og smil. Vær glade. Hvis kjærlighet. Til barnet ditt, deg selv og alle du er glade i.

Insert Image

Hvorfor du ikke skal rose barnet ditt

hvorfor du ikke skal rose barnet ditt

Roser du barnet ditt ofte?  “Så flink du er”, “åh, så nydelig tegning”, “du er kjempe pen”. Foreldre i dag roser og belønner barna sine så mye at det er betimelig å stille spørsmålet om vi oppdrar en generasjon med rosomane. Barna vokser opp avhengige av ros.

Ros bygger IKKE selvfølelse.  Det å til stadighet få høre hvor pen du er, flink du er og pent du tegner, fører ikke til at du får troa på deg  selv. Det fører til det motsatte.​

Men, når det er sagt, vi skal fokusere på det positive barnet gjør. Og du skal oppmuntre barnet ditt. Masse! Faktisk skal 80 prosent av alt det som kommer ut av munnen din være positivt! Der har jeg et langt stykke igjen for å si det sånn...

ros som hjørnesteinen i barneoppdragelsen

Ros kom inn i barneoppdragelsen i begynnelsen av 1970-tallet. Alt skulle roses. Ungene var de smarteste, nydeligste, peneste, flinkeste. Og ros ble selve hjørnesteinen i barneoppdragelsen. Psykologer og foreldre tenkte at jo mer vi fortalte barna hvor flotte de var, jo bedre selvfølelse fikk de.

Dette har ført til et samfunn med både barn og voksne som trenger en konstant bekreftelse på at det de gjør er bra nok for at de skal føle seg gode nok. I stedet for å kunne lytte innover i egen kropp.

Kjenner du noen voksne som er sånn?

Det er jo ikke slik at vi voksne våknet en dag og ble rosomane.

Det skjedde da vi var små. Vi fikk så mye ros, også ble vi avhengig av rosen, og den fungerte som en ekstern belønning for atferden vår.

Hvorfor er ikke ros bra?

Hvis du roser barnet ditt på egenskaper vil han hele tiden se til deg for å få bekreftelse på at han har gjort det bra. Når han blir eldre og kamerater er viktigere enn foreldre, så vil han være opptatt av hva han må gjøre for at de andre skal like han.

Barn som vokser opp og er avhengig av ros, trenger hele tiden oppmerksomhet og veiledning fra arbeidsgiver, ektefelle og andre voksne på hvordan de gjør det, og om det de gjør er bra nok. Med andre ord, ganske vanskelige mennesker å leve og jobbe sammen med!

Jeg er sikker på at du ønsker et barn med god selvtillit og selvfølelse. For å utvikle en god selvfølelse hos barna våre må vi skifte perspektiv: vi må fokusere på oppmuntring.

Ros bedømmer - oppmuntring inspirerer

Ros uttrykker en bedømmelse. Ros fokuserer på den som gjør noe. feks: Du er så flink gutt!

Oppmuntring inspirerer. Oppmuntring gjør at barnet får lyst til å prøve fordi fokuset er på hva barnet faktisk har gjort. “Takk for at du dekte på bordet, det var til stor hjelp for meg”.

Tenk på deg selv, vil du bli bedømt eller inspirert? Svaret er jo opplagt.

Hvis du har sagt til sønnen din: “åh, du er så flink gutt til å dekke på bordet!”. Hvis du like etterpå ber han å ta ut av oppvaskmaskinen og han ikke gjør det, så blir du kanskje irritert og sier noe sånt som at “Nå må du begynne å høre på beskjeder! Jeg ba deg for 5 minutter siden om å ta ut av maskinen”.

I løpet av 5 minutter har gutten gått fra å være snill og flink til å bli håpløs. Ikke rart at han blir forvirret. 

10 tips for å gi ros som motiverer

Få GRATIS PDF og styrk ditt barns selvfølelse i dag!

Ros fokuserer på produktet - oppmuntring på prosessen

Med ros er fokuset på produktet, og fokuset blir på et bra eller dårlig produkt. Og det er allerede for sent å gjøre noe med. Med andre ord, det blir lett et perfekthetstyranni.

Oppmuntrer du derimot så fokuserer du på forsøket. På den innsatsen som barnet ditt legger ned, og som det er mulig å forbedre. Gikk det ikke så bra, så motiverer du han gjennom oppmuntring til å jobbe hardere neste gang

Et eksempel med karakterer:

“Wow, så flink du har vært, en 5´er på naturfagsprøven er jo råbra! Jeg er så stolt av deg” Det er flott med en 5´er, men fokuset er på karakteren og ikke på den innsatsen som er lagt ned for å få den karakteren. En annen måte å si det på er :“Jeg vet at du har jobbet hardt for å få denne 5´ern på naturfagsprøven. Du har all grunn til å være stolt over innsatsen din!”

Fokuset her er på innsatsen barnet har lagt ned, og at han har grunn til å være stolt av det han har gjort. Det som er viktig for å utvikle en god selvfølelse, er at han er stolt av seg selv, det er ikke så viktig at du er stolt av han. Det spiller ingen rolle om du er stolt over karakteren til sønnen , hvis ikke han eller hun selv kan klappe seg på skulderen og være stolt over seg selv. 

Fokuser alltid på den innsatsen barnet ditt har lagt ned, ikke på resultatet! Det er kvalitetene som vi vil inspirere. Med hard arbeid vil de få godt resultat. Men hva som er et bra resultat for en, er ikke det for en annen, og hva som er godt resultat i engelsk er et dårlig resultat i naturfag. Men han kan ha jobbet like hardt med begge fagene!

et lite tips på veien

Dette kan være en stor overgang for deg. Start med å reflekter over om du gir mest ros eller mest oppmuntring. Deretter øver du inn noen oppmuntringsfraser du kan bruke slik at det faller mer naturlig for deg.

For å bygge våre kjæres selvfølelse er dette første skrittet på veien! Lykke til, og del med oss under hvordan du oppmuntrer barna dine!

PS. I tidligere blogginnlegg har jeg snakket om to former for ros. For å ikke forvirre med to like begreper på to så ulike ting, bruker jeg nå begrepet oppmuntring for den innsatsbaserte rosen.​