Category Archives for "Skoleutfordringer"

Mange ADHD-barn har større eller mindre skoleutfordringer. Utfordringene er ofte ikke faglig, men handler gjerne om å klare å organisere seg selv og arbeidet.

3 tips for å lykkes med det nye skoleåret

lykkes med nytt skoleår
lykkes med nytt skoleår

Vi er et par uker ut i et nytt skoleår. Jeg synes det er deilig med hverdag igjen, få pustepausen midt på dagen, og ikke ha barna rundt meg 24/7. Det ble litt for mye i sommer innimellom…. Men det som dessverre gjerne følger med når hverdagen er her igjen, er den endeløse masingen, argumenteringen og bråket om å legge seg til rimelig tid om kvelden, stå opp om morgen og komme seg ut av døra i tide. For ikke å snakke om det evinnelige leksebråket!

Det er ikke nødvendig å ha det slik hver dag!

Ved oppstarten av et nytt skoleår så går tankene mine tilbake til sist vår. Hvorfor? For å kunne gjøre endringer, er det viktig å reflektere over det som har vært og ta med oss læringen. Det er godt å gjøre når vi har lagt følelsene bak oss, men før alt er glemt. Er det noe du kan lære av forrige skoleår slik at når våren 2018 kommer, så vil du kanskje føle en litt større lettelse enn du gjorde denne våren? Sett deg ned sammen med barnet ditt og bruk et par minutter på å reflektere over hvilke områder som fungerte bra og hva som skapte størst stress. Skriv det ned.

Her kommer suksessoppskriften for et godt skoleår!

1. gode rutiner

Faste rutiner og god struktur er alfa og omega for alle barn, og spesielt viktig for våre barn som har spesielle utfordringer. Når du har de samme rutinene hver dag er det mindre sannsynlig at barna vil  klage og gnåle, utsette og forhandle. Det er tre tider på dagen som ofte skaper utfordringer og krangler i de fleste hjem. Det er morgen, ettermiddag med lekser og kvelden.

Morgenrutine

Hva som skjer de første minuttene etter du har slått opp øynene, kan være avgjørende for resten av dagen. Det er derfor viktig å ha gode morgenrutiner. Hvem har ansvaret for at barnet våkner til passende tid? Hvilke metoder er brukt for å vekke barnet? Hva skjer hvis hun ikke våkner og går ut av senga «i tide»? Dette er noen ting som kan skape evigvarende kamper og endeløse diskusjoner. Husk at det å våkne (og stå opp med med et smil) gjerne er relatert til når barnet ditt sovner og hvor mye søvn hun faktisk trenger. Dette som kompliserer det for mange barn med ADHD er at mange har store utfordringer med å sovne. Det gjør gode kveldsrutiner desto viktigere.

Hvis ikke barnet vårt står opp tidsnok eller de somler litt for mye, så bekymrer ofte vi foreldre oss for at de ikke får i seg en ordentlig frokost, de får for dårlig tid til å gå til skolen, også du ender nok en gang opp med å kjøre henne, ellers så kan hun komme for sent. Igjen. Og jeg forstår bekymringene, og jeg kjenner stresset på kroppen selv, imidlertid så er hvordan vi som foreldre håndterer disse bekymringene viktig. Det å velge minste motstandsvei og ta ansvaret for å vekke barnet ditt og ende med å kjøre henne til skolen, vil på sikt føre til større utfordringer både deg og barnet ditt. Å lære barnet å ta ansvar for å stå opp tidsnok er en ferdighet som krever trening for å mestre. Det involverer intensjon, strategi, verktøy, planlegging, og i noen tilfeller må man ofre noe («jeg vil bare se ferdig det programmet….»). Derfor bør du hjelpe barnet ditt å bli bevisst og diskutere mål rundt hvert av de områdene, slik at det å stå opp uavhengig av mamma og pappa om morgenen blir en realitet. For å hjelpe deg på vei her, har jeg laget en målsettingsguide som vil hjelpe dere.

lekserutine

Lekser er en gjenganger. Ikke overraskende. Det er så mange utfordringer som skal takles i det å gjøre lekser. Kanskje ikke først og fremst faglig sett, utfordringene er oftere relatert til vanskene de har med de eksekutive funksjonene. Når og hvor skal lekser gjøres? Har han tingene han trenger for å gjøre det, har han den faglige kunnskapen til å gjøre oppgaven? Uavhengig av om du har en i første klasse eller på videregående, så er din rolle ikke bare faglig. Du skal ikke være ditt barns lærer, men du skal være støttespiller og moderator.

Regel nr 1: La aldri relasjonen til barnet ditt lide på grunn av lekser!

Ofte så blir vi foreldre så opptatt av kvaliteten på leksene og/eller om leksene er gjort. Hvis det knyter seg i magen på grunn av lekser, ja, da er det på tide å ta et steg tilbake og lage en ny plan. Husk at det å gjøre lesker, er som å stå opp om morgenen, det er en ferdighet som må læres. Det å vite hvordan man skal legge vekk fritid, prioritere ansvar, forbli motivert gjennom de delene som er utfordrende og kjedelig, og håndtere tid er noe vi voksne gjør mer eller mindre automatisk hver dag, både på jobb og hjemme. Men for barna våre er det en ferdighet som må læres, og spesielt for barn med ADHD er dette spesielt utfordrende.

LAG GODE RUTINER

Med mindre sannsynlighet for den evinnelige masingen, argumenteringen og sinneutbruddene

Hjelp barna ut i fra deres nivå

For deg som forelder er det viktig å etablere grenser og forventninger og hjelpe og veilede ut i fra barnets nivå. Her gjelder det å ikke legge lista for høyt eller for lavt, begge deler vil fort ødelegge motivasjonen. Gå ut i fra ferdighetene til barnet ditt, ikke der du tenker at hun burde eller skulle vært, men der hun faktisk er. Et skritt av gangen jobber dere fremover mot gradvis større grad av uavhengighet. Start med å sammen diskutere målene, slik at det er helt klart for dere begge hva som forventes og hvilken rolle dere begge skal ha. Ha læreren med på laget. Gjennomsiktighet på skolen og hjemme, slik at barnet vet at dere er på samme lag er viktig. Lærerne kan hjelpe deg med å klargjøre hvor mye støtte de vil at du som forelder skal gi, og hva man skal gjøre hvis barnet, uansett grunn, ikke møter forventningene.

ansvar

Sett ansvar der det ligger. Har du satt realistiske forventninger, har barnet ansvaret.

"Et barn som alltid glemmer har en foreldre som alltid husker "

Er du en mamma som alltid minner barnet ditt på alt de trenger til skolen eller på håndballen? Som kjører avgårde til skolen med ting som er glemt? Gjør ting for barnet ditt som hun klarer å gjøre selv? Ja, da er du en redningsmann. Også tenker du kanskje at du MÅ gjøre det, for han er jo så glemsk og rotete. Men faktum er at han kan ikke være avhengig av deg resten av livet, så du må gradvis slippe taket.

Du er ikke en redningsmann hvis du i forkant minner på hva de har ansvar for å huske (feks at det er skrevet opp på tavla når det er gym, og hva han skal ha med seg i gymbagen). Gjør klart at du ikke lenger vil minne på eller kjøre etter med gjenglemte ting. Hvis (når) han gemmer, forstå, men ikke kom til unnsetning. 

lær barna å bli ansvarlige

I dette heftet får du foreldreansvarets 4 faser og hvordan sette konsekvenser som fungerer

familierutiner

Hverdagen er stressende og krevende for alle barn, og spesielt for våre. De må stå opp tidlig, de har lange skoledager, lekser, idrett eller andre fritidsaktiviteter som ofte krever mye, vennskap og sosiale relasjoner som er krevnede og det vi forventer at de skal gjøre hjemme.Midt i alt maset og jaget, er det derfor ekstra viktig å ha rutiner på å gjøre hyggelige ting sammen. Som familie og alene med et og et barn.

Familietradisjoner er viktige, det for oss til å føle tilhørighet og trygghet. Med familietradisjoner tenker jeg ikke bare på jule- og påsketradisjonene våre, men også de mer uformelle.

eksempler på familietradisjoner

Hos oss har vi en tradisjon på at jeg har date med hver av barna hver måned. Hvis jeg ikke tar det opp, blir jeg fort minnet på når vi skal ha «augustdaten». Bruk tid med hvert av barna dine alene hver dag. Det trenger ikke være så lenge, men en stund hvor de foreslår hva dere skal leke eller snakke om, hvor skjerm ikke er lov. Tenk at kvalitet er viktigere enn kvantitet. Et annet tips er familiemøter. Gjerne en gang i uka, hver søndag for eksempel. Dette møtet er både for å lage rutiner, gå igjennom kalenderen, regler, men ikke minst for å gjøre noe hyggelig sammen som familie.Last ned målsettingsguiden å bruke den sammen med barnet ditt slik at dere i fellesskap jobber frem mål. Gjerne så er det vi voksne, og gjerne mødrene, som lager reglene og rutinene også forteller vi de andre i familien hvordan det skal være. Da er det nesten dømt til å mislykkes!Start dette skoleåret med å jobbe med noen mål sammen med barnet eller ungdommen din!

3 tips for roligere hverdag

3 faktorer for et vellykket skole-hjem samarbeid for elever med spesialundervisning

samarbeid
vellykket skole-hjem samarbeid

Endelig har det kommet resultater og oppmerksomhet rundt det vi foreldre til barn med behov for spesialundervisning har visst så lenge. Våre barn er det ikke så nøye med. De får undervisning uten kvalifiserte lærere og de blir satt til å steke vafler i stedet for å lære matematikk. Forskere og andre fagpersoner sier at “utviklingen er bekymringsfull”.

Nå er det på tide at foreldrene kommer på banen. Men hva kan du gjøre med det hvis du har barn som har behov for spesialundervisning? Som forelder til et barn som har behov for tilrettelegging utenom “det normale”, er det viktigste du kan skaffe deg KUNNSKAP. Forskning viser at de elevene som får en skolehverdag med mestring ut i fra sine forutsetninger og som videre fullfører og består videregående opplæring, har foreldre med kunnskap som aktivt følger opp barna sine.

Halvparten av spesialundervisningen foregår uten kvalifiserte lærere

Barneombud Anne Lindmo har nylig delt sentrale og oppsiktsvekkende funn fra sin rapport som kommer til våren. Halvparten av spesialundervisningen foregår uten kvalifiserte lærere, innholdet i undervisningen er uklar, ofte blir de satt i det som ligner mer på oppbevaringsgrupper og undervisningen mangler opplæringsmål.

“Vi har sett eksempler på at elever blir satt til å steke vafler og stable ved, selv om de har gode evner og muligheter til å lære – hvis de bare hadde fått tilrettelagt undervisning” (Barneombud Anne Lindbo).

Dette er graverende. Men bekrefter dessverre det vi foreldre har visst lenge. I tillegg viser tall fra SSB at det er en dobling etter Kunnskapsløftet på andelen elever som går ut av 10 klasse uten karakterer i mer enn halvparten av fagene. Det er lite kunnskap om hva dette skyldes, og hvem denne elevgruppen er. Men det vi vet er at andelen elever med spesialundervisning har økt samtidig, og flere av disse fritas for vurdering.

Spesialundervisning : politisk mål eller barn?

Disse resultatene må sees i sammenheng med at spesialundervisning er et politisk mål. Det er et mål å redusere andelen barn som mottar spesialundervisning fordi det er et tegn på skolens kvalitet. Skal barnet mitt gjemmes bort? Er hun ikke like mye verdt i skolen? Hvordan tror du det er det å sitte i en klasse å daglig oppleve at du ikke mestrer skolen? Og i tillegg få beskjed om å skjerpe deg for en oppførsel du ikke kan noe for? 

mammas fang

Altfor ofte får de negativ oppmerksomhet på grunn av dårlig oppførsel som aggressiv eller utfordrende atferd. Barna, som har mest behov for trygghet, forutsigbarhet og realistiske mål, får i stedet klager og negativ oppmerksomhet fordi han ikke klarer å styre en oppførsel han ikke har forutsetninger for å styre. Dette er hverdagen for barn med ADHD, asperger eller andre utfordringer!

Foreldrenes ønsker og utfordringer

I ulike facebookgrupper spurte jeg foreldre til barn med spesielle behov hva deres utfordringer og ønsker er i forhold til sitt barns skolegang. Dette skapte engasjement. Innleggene var ikke overraskende, veldig samstemte. En gjenganger var at foreldrene mangler kunnskap om egne rettigheter og de føler at de kjemper mot et motvillig system. Foreldrene ønsker et konstruktivt samarbeid, hvor de blir sett på som en ressurs, og ikke “bare en mamma”. Lærere i dag har liten eller ingen kunnskap om diagnoser og ulike læringsutfordringer i utdanningen. Det er vi som foreldre som er ekspert på våre barn. For å lykkes med god tilrettelegging rundt barnet er det avgjørende å ta i bruk den ressursen som foreldrene besitter. Men da må vi som foreldre ha kunnskap.

3 faktorer for et vellykket skole-hjem samarbeid

Til alle dere foreldre som har barn med behov for tilpasning eller spesialundervisning: Dette gjelder ditt barn! Du har ikke tid til å vente på at eventuelle nye læreplaner vil gjøre det bedre. Våre barn går på skolen NÅ. Det er ikke tid til å vente. Vårt barns skolegang er nå. Imorgen er det for sent.

Som mamma var ikke jeg fornøyd med hjelpen mitt barn fikk på skolen. Vi prøvde forskjellige skoler, på jakt etter “det perfekte”. Etterhvert fant vi ut at det det ikke alltid er grønnere på den andre siden av gjerdet. Noen ganger må vi så der vi er. For oss har det vært viktig å skaffe oss kunnskap om våre rettigheter og hennes faglige nivå for å ha et konstruktivt samarbeid med skolen. Det har gitt resultater. Jeg har vært heldig, lang pedagogisk utdanning og arbeidserfaring har gjort tungt stoff lettere tilgjengelig, men det betyr ikke at det har vært lett!

Til deg som forelder: Skaff deg kunnskap. Kunnskap er makt. Med de rette verktøyene og ressursene kan du stille de riktige spørsmålene og kreve de riktige tingene. Når du forbereder deg til et skolemøte, må du være forberedt.

For å være den beste advokaten for sitt barn, er det tre sentrale faktorer du bør ta hensyn til:

1. Lag en plan

På forhånd setter du opp en prioritert rekkefølge med de fire eller fem viktigste utfordringene dere har. Dette arket tar du med og presenterer på skolemøtet. La dette bli fokus for møtet. En god plan for et møte skal også munne ut i tiltak. Dette kan være tiltak både som foreldrene må gjøre (som å følge opp lekser bedre) og skolen.

2. Skaff deg kunnskap.

Enten bør du ha med deg ekspertise inn på møtet, eller så bør du selv forstå reglene, prosedyrene, prosessene og språket. Dette er sentralt for å føle seg som “liten og mindreverdig” og nå igjennom i et byråkratisk system.

3. Legg følelsene igjen utenfor døra.

Det kan være tungt å ha møte med så mange fagpersoner som mener noe om ditt barn. Men følelsene hører ikke hjemme på møtet. Spør deg selv om din tilstand hjelper deg eller tar deg bort fra hensikten. Vil du for eksempel være selvsikker når du sitter på møtet, hvis du føler deg sint og overveldet på vei til? Hva skal til for å klare å være rolig?

En måte å komme ut av tilstanden på er å se møtet fra en flues perspektiv på veggen. Da ser du deg selv utenfra, og det blir lettere å legge følelsene bort. Hvis du samtidig er godt forberedt, blir det lettere å opptre saklig og profesjonelt.

Det er naturlig at vi som foreldre blir bekymret og opprørte over situasjonen og en utvikling som går i feil retning. Som foreldre har vi to valg. Vi kan se på oss selv fra et offerperspektiv og bruke det som en unnskyldning for at det går dårlig med eget barn på skolen, eller vi kan bruke det konstruktivt for å ta en aktiv foreldrerolle. som foreldre har vi ansvaret for våre barn. Vi har ikke tid og råd til at situasjonen skal bedre seg. Vi må skaffe oss kunnskap og gjøre det vi kan for at barna våre opplever mestring ut i fra sine egne forutsetninger.

4 tips til strukturerte skoledager før ferien for barn med autisme

skrikende barn
skrikende barn

Barn med autisme trenger struktur og forutsigbarhet. Også i juni. Akkurat nå kjenner jeg at jeg HATER, virkelig HATER de to siste ukene før skolens sommerferie. Det er BARE annerledesdager! Hver eneste dag! Og hvis det er en dag som er vanlig, blir den også annerledes fordi den er omringet av annerledesdagene.

Du som leser reagerer nå på en av to måter. “Yes, hun forteller det akkurat sånn som jeg har det!” eller “Det er da så flott med de dagene nå i juni hvor ungene får lekt og kost seg! Er det en mamma som skal klage over det også nå da!” Joda, jeg ser den.

Det er bare det at det er ikke alle barn som liker annerledesdager. Barn med autisme blir urolige over at vi “bare skal kose oss”. For hva i alle dager betyr det å kose seg? Annerledesdager gjør at en autist ikke litt urolig. Annerledesdager gjør at de blir sinte. Store utbrudd. De eksploderer i sinne. Annerledesdager gjør at de ikke sover. Og i de familiene så er det unntakstilstand i desember og juni. To månedene med bare annerledesdager dag etter dag, uke etter uke!

Som forelder har du kanskje som meg, prøvd å snakke med læreren. Forhørt seg om hva som skal skje på den turen til stranda. Samtalen vil kanskje være litt som dette:

Mor: “For å forberede Mia trenger vi litt mer informasjon om den turen til stranda i morgen”

Lærer: “Jamen, det har vi jo snakket om. Jeg har sagt hva vi skal gjøre flere ganger!”

Mor: “Vi vet jo at Mia har vanskeligheter med å ta i mot beskjeder som skjer i plenum, så det er ikke sikkert at hun har fått med seg det”.

Lærer: “Ja, men jeg spurte Mia om hun hørte hva jeg sa, og hun sa ja!”.

Mor (nå lettere oppgitt - dette svaret har hun hørt før, men det fører ikke noe med seg å gå mer inn på det nå): “Men hun er i alle fall usikker på hva som skjer. Hva skal dere gjøre?”

Lærer: “Vi skal bare være på stranda og grille og kose oss! Også tar jeg med noen spill. Det blir SÅ koselig!”.

Når du gir beskjed til barnet, får du kanskje følgende svar: “Ja, så vi skal spise pølser og spille i 5 TIMER da?!”. Og kveldens frustrasjon er et faktum.​

Effektive tips for å redusere barn med autisme sitt sinne før og etter ferien

Det er mange, mange barn, både med og uten diagnose, som trenger struktur og forutsigbarhet for å slappe av. Og det er ikke alltid lett hverken for lærere eller foreldre å skjønne seg på disse barna og vite hvordan vi kan tilrettelegge for de best mulig. Jeg vil dele fire effektive tips, som er så effektive at de kan føre til en ROLIG juni måned!

1. Ta på autismebrillene

Med det så mener jeg at du skal prøve å forstå ut ifra barnets øyne. Jeg har en grunnleggede holdning. Og det er at disse barna gjør så godt de kan! De VELGER ikke å få et frustrasjonsutbrudd, like lite som en som sitter i rullestol har valgt å ikke kunne gå! Grunnen til at barnet får frustrasjonsutbruddene, som kan enten arte seg som et eksplosivt sinne, eller mer som en tungsinnethet/depresjon, er fordi han/hun har altfor mye stress i kroppen. Så skjer en tilsynelatende liten ting, som får det hele til å velte. Barn med autisme bærer på mye mer stress enn oss andre. De våkner hver morgen med mer stress i kroppen. De tar inn så mange sanseinntrykk som ikke vi engang registrerer. Tenk hvis du står på 10 meteren, og noen sier til deg: “Du MÅ hoppe. Med en gang!”. Sånn føler disse barna det HVER dag. HELE tiden!

Når da en tur til stranda kommer, med bare beskjed om at vi skal kose oss, er det helt uforutsigbart for den lille kroppen. På morgenen har du kanskje lagt maten i feil matboks, også sprekker det for guttungen. Han får et sinne som ikke står i forhold til situasjonen what so ever.

Derfor må vi som foreldre, tenke stressreduksjon hele tiden. Hver dag. Forutsigbarhet, rutiner. Be skolen om å få skriftlig beskjed på forhånd om hva som skal skje og hva de skal ha med seg. På veggen, et sted det er lett å se, er det lurt med en ukeplan.Der skriver du opp hva som skal skje på skolen og hjemme hver dag. Skriv også opp hva resten av familien skal, så er det helt oversiktlig. Og minner på det.

2. Samtale med lærer/assistent

Hvis det er frustrasjoner, og du har telefonsamtale som den jeg hadde over, så be om et kort møte med assistent eller lærer. Det beste er jo selvfølgelig å ha et fysisk møte, er ikke det mulig, så ta en prat på telefon. Jeg gjorde det her en morgen som var helt håpløst (da skulle de på noe så ullent som på “sykkeltur deler av dagen”). Jeg ringte på morgenen sa at nå er det ikke greit her, det er store frustrasjoner, og jeg tror det er godt for oss begge å få sjekket ut hva det er. Har du tid 10 minutter. Assistenten er jo min datters, så det var hadde hun. Vi hadde noen effektive ti minutter hvor det viste seg at hun så (nå må det sies at vi er veldig heldig med assistenten) utfordingen med alle annerledesdagene. Jeg fortalte rolig og detaljert hva som er viktig for henne å vite for å få oversikt over situasjonen, hvordan beskjeden bør gis (ansikt til ansikt) og at repetisjon er viktig. Denne samtalen skjedde på fredag. Og jeg vet at hun tok meg på alvor og snakket med datteren min om neste uke senere den dagen. Jeg tuller ikke, søndag kveld var hun helt rolig, hun sovnet til og med (kryss i taket!) og mandag og tirsdag gikk uten nevneverdige problemer.

3. Gjør alt klart dagen i forveien

Dette er vel noe som er greit til hver eneste skoledag, men spesielt viktig på annerledesdager, hvor de ikke har så mye å gå på. Det er jo også litt andre ting som skal være i sekken. Hva trenger jeg egentlig å ha med på stranda? Må jeg ha med ketchup eller tar læreren med det? Og klær. Badetøy ja, men tenk hvis det blir kaldt?

4. Begynn forberedelsene i god tid

“Dryppemetoden” er veldig effektiv for barn med autisme. Det betyr rett og slett at du drypper informasjon. Begynn tidlig, og ikke gi alt med en gang. Posjoner informasjonen utover. Da blir det ikke for mye (husk at de ikke filtrerer sanseinntrykk som oss, og de har gjerne kort konsentrasjon). Dette er viktig informasjon til skolen også. Det er så lett for at vi forteller om ting som skal skje dagen før, og selv om det er morsomt, faller det ned som en bombe! Be derfor skolen om informasjon om utflukter og aktiviteter i god tid i forveien, slik at dere kan snakke om det hjemme og på skolen i god tid.

Gjør dette, og jeg er ganske sikker på at dere vil få en langt roligere junimåned. Og husk; dette gjelder også for å forberede et nytt skoleår i august. Begynn forberedelsene tidlig. Spesielt om det er overgang til ny skole, ny lærer, nytt klasserom.

Med det ønsker jeg dere alle en god og strukturert sommer med masse sol og glede!