Jeg er misunnelig på deg. Vi snakker store mengder misunnelse!

misunnelig

Jeg er misunnelig. Jeg er misunnelig på alle dere perfekte menneskene der ute. jeg er misunnelig på de fine, hyggelige facebook- og instagramlivene deres med familie og gode venner. Misunnelsen når nye høyder nå på sommeren!  Jeg er misunnelig på noen i familie min som legger ut flotte bilder på facebook av barn og voksne som har besteget nye høyder rundt omkring i Norges land. Galdhøpiggen, Besseggen, Rondane. Det er høyt og det er langt. Dere aner ikke hvor store smilene på de ungene er, selv etter å ha gått i seks timer bare oppover! Mine ville begynt å grine og klage etter seks minutter!! 

Jeg gikk i speidern noen år som jentunge, men sånn bortsett fra det har jeg aldri vært så veldig friluftsmenneske av meg. Men nå har jeg i tillegg til fjelltoppene, ufattelig lyst til å dra på teltur. En sånn koselig telttur som jeg ser på facebook at "alle" har. Som selvfølgelig skjer helt uplanlagt, av typen "åh,se, det er fint vær i dag, skal vi ta en tur med teltet!". Den lykkelige familien på fire drar på stranda, kanskje Koster, med telt, primus, sovepose. Hele familien smiler, barna er lykkelige og er yre av spenning og glede for den uplanlagte turen. En dag tar vi kanskje båten ut til en holme og overnatter med teltet på holmen. Selvsagt uten planlegging det også.​

Noen andre jeg er skikkelig misunnelig på, er de som drar på "Norgesferie" og besøker slekt og venner. Familien setter seg i bilen og er på tur et par uker og er noen dager her og noen dager der. Er det et sted de ikke har bekjente de kan bo ho hos, bor de i teltet. ​Og det er så "koselig"!!! Og selvfølgelig er det strålende hver i både Nord-Norge og Vestlandet! "Vi snakker betydelige mengder misunnelse her!" (Kathrine Aspaas). Og jeg skal love deg at det er en guffen, ekkel følelse!

Du er misunnelig, men vet det ikke

Såpass vet jeg, at det er andre som også er misunnelig. Alle faktisk. Uansett om dere vet det eller ikke. Og noen er jo til og med kanskje misunnelig på oss! Misunnelig på vår Spaniatur 2-3 uker hver sommer. Den fine leiligheten i første etasje, bassenget rett utenfor. En perfekt ferie for små og store. Vi storkoser oss. Og det er ikke alle som har økonomisk mulighet til det. Det er faktisk mange som drar på telttur fordi de ikke har råd til Sydenturen! Hjemme så har vi et hus vi trives i, vi har god utdannelse. Jeg har en doktorgrad i pedagogikk. De mange årene i Akademia har gitt meg mange gode og flotte opplevelser. Det jeg er i gang med å starte opp nå. Åh, som det gir meg engasjement og glede! Jeg har to fantastiske jenter! Ser jeg på det uten ifra, ville jeg jo antakelig vært misunnelig på meg selv?!

Etter at jeg begynte å innse at jeg lider av store mengder misunnelse, har jeg nå blitt lei av fasadene. Jeg er lei av at dere bare viser de idealiserte bildene deres. Jeg er lei av å bo i et samfunn hvor vonde følelser er som dødssynder å regne. Er det egentlig noen der ute som føler på skam og misunnelse? Å vedkjenne seg forbudte følelser gjør man jo bare ikke! Skal du oppføre deg korrekt, skal du late som ingenting og fortsette livet ditt. Poste lykkelige bilder på facebook, og instagram. Du er stadig like misunnelig, men du vet det ikke. Det ligger heller som en klump i magen. 

Du er modig når du kjenner på  de vonde følelsene!

Når jeg har vedkjent meg misunnelsen, har jeg åpnet opp for andre følelser. Jeg har turt å kjenne etter på klumpen i magen. Turt å kjenne på følelsene jeg aldri før har turt å nærme meg. Klumpen i magen, som egentlig har vært vonde følelser, har gjort meg ufri. ​Nå tør jeg å stoppe opp og vedkjenne meg misunnelsen. Jeg har åpnet opp for det som bor i meg. Jeg har blitt kjent med meg selv på en helt annen måte. Jeg føler meg modig!

Jeg kjenner at en grunn til misunnelsen er at jeg er lei meg. Lei meg for at vi i mange år har vært så slitne og hatt mer enn nok med å leve fra dag til dag. I en slik hverdag er hyggelige helge- eller ferieaktiviteter noe du ikke en gang orker å tenke på. Det som for andre bare er hyggelig, var for oss utenkelig. Vi er ikke der lenger. Men i misunnelsen ligger fremdeles min egen redsel for at vi skal prøve noe som ikke går bra. Redselen for frustrasjonsutrudd med andre tett innpå. At det skal bli en fadese. Redselen for at det blir bråk og skrik og skrål fra begynnelse til slutt. Skjønner du ikke hva jeg mener, les da jeg tok på meg solbrillene i stedet for ADHD-brillene. Ikke noe som ligner på bildet av den perfekte facebookidyllen med andre ord. Redselen gjør at jeg ikke har turt å prøve. Jeg begrenser meg selv, uten å ha prøvd! Vi kan kanskje ikke gjøre alt, men vi kan gjøre mye. Bare vi planlegger på forhånd. Bare vi ikke har for mange skifter. 

I misunnelsen gjemmes også bitterhet. Bittherheten over de begrensningene som tross alt er i livet vårt fordi vi er en "annerledesfamilie". Vi kan ikke gjøre alt som "alle andre" gjør. Glansbildene deres minner meg om det livet jeg skulle hatt, men ikke fikk. Om alle drømmene som gikk i grus, om alle planene vi måtte skrinlegge.

I dypet av misunnelsen ligger skammen gjemt. Tenk hvis noen tror at det er vi voksne som ikke vil bestige fjelltopper og dra på telttur sommer og høst, og lange skiturer på vinteren. Tenk hvis dere tror at vi ikke vil gi barna våre den opplevelsen. Kanskje tenker de, friluftsmennskene (de jeg er misunnelig på), at det ikke er fint nok, komfortabelt nok for oss. "Det er bare to ukers sydentur som er godt nok for dem liksom". Det er ingen som vet grunnen. Det er ingen som vet hva jeg føler. For det vet jeg jo ikke selv en gang. Den ligger dypt begravet inne i meg. Som en vond klump i magen.

Misunnelsens Janusansikt

Det er ikke bare lett å føle på alle disse vonde følelsene (husk på det før du prøver. Det kan være lurt å kjøpe inn store mengder snytepapir!). Men det som er så fint oppi det hele, det er at ved å kjenne (lenge nok) på de vonde følelsene, så  kommer det jammen så mange gode følelser! Det du kanskje ikke har tenkt på, er at når du legger lokk på vonde følelser, så legger du jammen lokk på de gode også!  Da jeg vedkjente meg misunnelsen, og de jeg er misunnelig på, måtte jeg le litt av meg selv. Le litt av den plutselige iveren etter å ligge i telt! 

takknemlig

Misunnelsen har også åpnet opp for en dyp takknemlighet. Jeg er så usigelig takknemlig for mine to barn som har lært meg hva det viktige i livet er. 

Lykken ligger ikke i facebookbildene. Det ligger i de små hverdagsøyeblikkene, som ikke blir fanget i kameraets linse. De ligger i et smil, en klem. Jeg er takknemlig for de utfordringene livet har gitt meg. Det har gjort meg til et bedre menneske. En som tør å være seg selv, på godt og vondt. Jeg er kanskje ikke så flink til å ta med barna på fjelltur og skitur, men jeg er flink til å snakke med dem om følelser. De ser mammaen sin som den hun er. Har jeg vært sint eller dum, så setter jeg meg ned og snakker med dem. Jeg er flink til å rose for alle de flotte tingene de gjør. Jeg er flink til å SE dem, jeg er flink til kvalitetstid en-til-en. Utfordringene jeg har hatt, har gjort meg til en mer tolerant person Jeg lærer mine barn om toleranse. Om det å være raus. Både overfor seg selv og andre.

Jeg vokste opp med masse friluftsliv, men med lite raushet og uten kontakt med egne følelser. Hvor viktig var egentlig friluftslivet da? Det som er viktig for meg, er at jeg oppdrar to rause jenter som er trygge på seg selv og deres verdi i verden. Når alt kommer til alt, er kanskje dét det viktigste.  

Nå er det sommer igjen, og jeg er misunnelig! 

Cecilie Jahreie

Fra Mamma til Mamma. Vi gir hjelp til mestring, veiledning og kurs for mammaer til barn med ADHD og asperger